WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Forskjell mellom versjoner av «Søndre Reitgjerdet»
| (24 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Søndre Reitgjerdet''' | '''Søndre Reitgjerdet''' gnr 51/1 i [[Strinda]] kommune, sørøst for krysset mellom [[Sigurd Jorsalfars veg]] og [[Brøsetvegen]]. | ||
Gården var i 1661 krongods, men kom allerede i 1683 i privat eie. I 1727 blir gården kjøpt av oberst Mylenfort som i 1758 selger gården til kjøpmann [[Lorentz Lauritsen Bie]]. Fenrik Casper Fredrich Mylenfort tar tilbake gården på odel i 1764, men selger samme år til kjøpmann [[Oluf Tangen]] i Trondhjem. I 1805 blir gården solgt på auksjon til kjøpmann [[Fredrik Bing]] i Trondheim. Denne overdro gården til sin svigersønn kjøpmann [[Peter Christian Buck]], og denne selger i 1847 til [[Iver Jakobsen Tesli]]. | |||
Flere parseller ble senere solgt ut, i 1859 [[Buckhaugen|Lille Reitgjerdet]] til [[Peter Christian Buck]]. | |||
I 1856 opprettet [[Iver Jakobsen Tesli]], [[Halvor Tesli]] og [[Richard Knoff]] en kontrakt om å drive [[Strinda teglverk -det gamle|teglverk]] på tomten, anlegget ble etter noen tids bruk nedlagt. Teglverket var i drift i 1865 og med mulig nedleggelse ca 1870. | |||
Ved tvangsauksjon 23. september 1861 kjøper klokker [[Christian Lassen]], [[Ole Saksvik]], [[Ole I. Overvik]], [[Ole Hollum]] og [[Ole Bjørnsen Tesli]] gården. | |||
I 1862 ble Sommerro kjøpt av havnefogd [[Lorents Jacob Fyhn]], og av han solgt til staten og lagt til pleiestiftelsen [[Reitgjerdet asyl|Reitgjerdet]]. I 1862 ble også [[Bekkevoll|Bekkevold]] skilt ut og kjøpt av overrettssakfører Schulz. I 1863 ble utskilt en parsell på 68 mål, gnr 51/4 som ble kjøpt av [[Elisæus Vivikus Wessel|Elisæus Wessel]] og lagt til [[Brøset gård|Brøset]]. Den gjenværende del av hovedbruket ble solgt til premierløytnant [[Mathias Cerilius Stabell]] ([https://www.digitalarkivet.no/view/255/pd00000001046331 1834] i Strinda-) fra [[Bromstad]] gård. | |||
Kommandersersjant [[Ole O. Aaland]] kjøper gården i 1875. | |||
I 1879 kjøpte stortingsrepresentant [[Paul Fjermstad]] Søndre Reitgjerdet og han planla teglverksdrift på deler av eiendommen. Gården ble i 1899 så solgt til A/S [[Strinden Teglverk]]. Dette selskapet hadde lenge sitt hovedkontor på gården som også ble mye benyttet som boligkvarter for bedriftens egne arbeidere og funksjonærer. [[Ments Lyngen]], [[Martin Tronvik]], [[Johan Island]], [[Einar Island]], [[Emilie Lyngen Skålvik]] og [[Johan Algarheim]] var alle ansatte ved Strinden Teglverk og som bodde her. | |||
[[Bilde:Sondre-reitgjerdet-08071952-red.jpg|Luftfoto Søndre Reitgjerdet]] | [[Bilde:Sondre-reitgjerdet-08071952-red.jpg|Luftfoto Søndre Reitgjerdet]] | ||
| Linje 8: | Linje 22: | ||
[[Bilde:Reitgjerdet Sondre 1903.jpg|Søndre Reitgjerdet 1903]] | [[Bilde:Reitgjerdet Sondre 1903.jpg|Søndre Reitgjerdet 1903]] | ||
Her ser vi gården Reitgjerdet Søndre liggende til høyre i billedkanten, sett fra kirketårnet. Rett bak ser vi gården [[Brøset]]. Bilde tatt i 1903. | Her ser vi gården Reitgjerdet Søndre liggende til høyre i billedkanten, sett fra kirketårnet. Rett bak ser vi gården [[Brøset gård]]. Bilde tatt i 1903. | ||
Etter nedleggelsen av teglverket i 1975, ble gården senere revet og det ble bygget boliger der gårdstunet stod. | Etter nedleggelsen av teglverket i 1975, ble gården senere revet og det ble bygget boliger der gårdstunet stod. | ||
| Linje 14: | Linje 28: | ||
[[Bilde:Garden Sondre reitgjerdet ca 1963.jpg|Søndre Reitgjerdet 1963]] | [[Bilde:Garden Sondre reitgjerdet ca 1963.jpg|Søndre Reitgjerdet 1963]] | ||
Dette bildet er tatt fra Strinden Teglverk ca 1963. Foto: Melvin Johansen | Dette bildet er tatt fra Strinden Teglverk ca 1963. Foto: [[Melvin Johansen]] | ||
| Linje 25: | Linje 39: | ||
*[http://www.strindahistorielag.no Strinda historielag] | *[http://www.strindahistorielag.no Strinda historielag] | ||
[[Kategori:gård]] | [[Kategori:gård]][[Kategori:Gårdene i Strinda]][[Kategori:Moholt]][[Kategori:Strindarunden]] | ||
[[Kategori:Strinden Teglverk]] | [[Kategori:Strinden Teglverk]] | ||
[[Kategori:Brøsetvegen]] | |||
[[Kategori:Reitgjerdet]] | |||
Nåværende revisjon fra 26. feb. 2022 kl. 11:19
Søndre Reitgjerdet gnr 51/1 i Strinda kommune, sørøst for krysset mellom Sigurd Jorsalfars veg og Brøsetvegen.
Gården var i 1661 krongods, men kom allerede i 1683 i privat eie. I 1727 blir gården kjøpt av oberst Mylenfort som i 1758 selger gården til kjøpmann Lorentz Lauritsen Bie. Fenrik Casper Fredrich Mylenfort tar tilbake gården på odel i 1764, men selger samme år til kjøpmann Oluf Tangen i Trondhjem. I 1805 blir gården solgt på auksjon til kjøpmann Fredrik Bing i Trondheim. Denne overdro gården til sin svigersønn kjøpmann Peter Christian Buck, og denne selger i 1847 til Iver Jakobsen Tesli.
Flere parseller ble senere solgt ut, i 1859 Lille Reitgjerdet til Peter Christian Buck.
I 1856 opprettet Iver Jakobsen Tesli, Halvor Tesli og Richard Knoff en kontrakt om å drive teglverk på tomten, anlegget ble etter noen tids bruk nedlagt. Teglverket var i drift i 1865 og med mulig nedleggelse ca 1870.
Ved tvangsauksjon 23. september 1861 kjøper klokker Christian Lassen, Ole Saksvik, Ole I. Overvik, Ole Hollum og Ole Bjørnsen Tesli gården.
I 1862 ble Sommerro kjøpt av havnefogd Lorents Jacob Fyhn, og av han solgt til staten og lagt til pleiestiftelsen Reitgjerdet. I 1862 ble også Bekkevold skilt ut og kjøpt av overrettssakfører Schulz. I 1863 ble utskilt en parsell på 68 mål, gnr 51/4 som ble kjøpt av Elisæus Wessel og lagt til Brøset. Den gjenværende del av hovedbruket ble solgt til premierløytnant Mathias Cerilius Stabell (1834 i Strinda-) fra Bromstad gård.
Kommandersersjant Ole O. Aaland kjøper gården i 1875.
I 1879 kjøpte stortingsrepresentant Paul Fjermstad Søndre Reitgjerdet og han planla teglverksdrift på deler av eiendommen. Gården ble i 1899 så solgt til A/S Strinden Teglverk. Dette selskapet hadde lenge sitt hovedkontor på gården som også ble mye benyttet som boligkvarter for bedriftens egne arbeidere og funksjonærer. Ments Lyngen, Martin Tronvik, Johan Island, Einar Island, Emilie Lyngen Skålvik og Johan Algarheim var alle ansatte ved Strinden Teglverk og som bodde her.
Fjellanger Widerøes flyfoto fra 8.7.1952 viser Søndre Reitgjerdet.
Her ser vi gården Reitgjerdet Søndre liggende til høyre i billedkanten, sett fra kirketårnet. Rett bak ser vi gården Brøset gård. Bilde tatt i 1903.
Etter nedleggelsen av teglverket i 1975, ble gården senere revet og det ble bygget boliger der gårdstunet stod.
Dette bildet er tatt fra Strinden Teglverk ca 1963. Foto: Melvin Johansen
Midt i bildet på dette kartet fra 1967 ligger Søndre Reitgjerdet.