WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Emilie Lyngen Skålvik

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Emilie Lyngen (8.1.1904-23.1.1991) var datter av Ments Lyngen som var fomann på Strinden Teglverk, og Gurine Berntine Bekkevold. Hun ble 29.11.1941 gift med Einar Kolbjørn Skålvik (7.1.1908 i Leksvik-7.10.1973). Emilie fikk 2 barn: Borgny (1922-) og Eli (1945-).

Familien Lyngen bodde på Buckhaugen til 1910 da de flyttet til Søndre Reitgjerdet på motsatt side av Brøsetvegen. Onkelen Ole Julius Nygaard som var gift med tante Jenny Elfrida Bekkevold, var bosatt i Brøsetvegen og han arbeidet som hestekjører på teglverket. Opprinnelig var han fiskekjører. Tante Jenny var en av 2 kvinnelige produksjonsarbeidere. Hennes onkel Ole Taksgåd fra Kvikne var ansatt på verket. Også søskenbarnet Einar Island arbeidet der. Oskar Hestdal som var gift med hennes søskenbarn Elfrida Lyngen var en mangeårig sliter ved teglverket. Ektemannen Einar Skålvik var dreng på Tverreggen til å begynne med.

Emilie Skålvik var hushjelp hos stortingsmann Paul Fjermstad. Hun ble senere kokke på Lamobrakka sammen med søsteren Johanne som senere utvandret til USA. Hennes kunnskap om forholdene er en av de viktigste kildene i beretningen om denne bedriften.

Mange av de som arbeidet på teglverket bodde på Søndre Reitgjerdet: "Hundlåven" ble ett av bostedene kalt. Der bodde arbeidere fra Horg, Leksvika og Hemne. Forholdene var enkle. Det var langbord, 10 doble senger og en komfyr midt på gulvet med høye føtter. Fra "Hakkelsbua", der en kjørvandring med hest dro hakkelsmaskina, gikk en trapp opp til smiloftet. Der lå det også folk.

I "Mastua" bodde Ingebrigt Steina og sønnen Ole, samt Peder Sten som bygde huset der Edvard Bjørneboe bodde. Andre bosteder på Søndre Reitgjerdet var i vedskjulet! under låven og i staurbua! Andre bosteder i uthuset var kalt "Palmen" og "Astoria". Hele 100 arbeidere skulle finne husly i sommersesongen.

Det var gårdsdrift både på Buckhaugen og Søndre Reitgjerdet, og høy fra Blussuvoll Østre ble også innkjøpt. Transporten ved Strinden Teglverk foregikk først med hest. Det var opptil 14 hester på gården. 3 dobbelspentvogner og diverse enkelspentvogner stod på Søndre.

Høyonn på Iversengården. Emilie Skålvik

Bilde av Blussuvoll Østre - Iversengården i høyonna 1912


Forholdene var røffe med mange inntrykk for en oppvoksende ungdom. Noen karakteristikker fra Emilie:

Brenner Ydse "stod og vrængt øyan for å skræm folk"

Hagen i smia "var lang, krokat og svart"

Gammel-Hans fra Leksvika "va så svinat"

Årsmøte Strinden teglverk 1985.

Her ser vi Emilie Skålvik i blå kjole på årsmøtet 1985 på Gardermoen.Bak henne sitter Anne Habberstad. Foran sitter Sissel Ratvik og hennes sønn Arne Petter Ratvik.

Kilde

  • 1. Privatarkiv Jan Habberstad
  • 2. Privatarkiv Strinden Teglverk
  • 3. Intervju med Emilie Skålvik 9.3.1988. Lydopptak.