WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Grosslager Strinda
Grosslager Strinda var trolig den største leiren tyskerne bygde opp i Strinda kommune under 2. verdenskrig.
Leiren strakte seg fra Strindheim skole i nord til Bromstad gård i sør. Det totale arealet for beslaget av eiendom til byggingen skal ha vært 200 mål. Leiren ble bygd av firmaet Sager & Woerner for å huse arbeidere som jobbet for Organisation TODT på blant annet ubåtbunkeren DORA. Leiren var delt inn i elleve underleirer som jevnt over besto av fire boligbrakker og en Wirtschaftbarracke. Brakkene var enten for 60 eller 100 mann. De første beboerne var 3000 danske frivillige OT-arbeidere, men ble etterhvert erstattet av tvangsutskrevne arbeidere fra en rekke okkuperte land, deriblant tsjekkere og nederlendere. I Leir 9 skal det ha sittet 700 sovjetiske krigsfanger på det meste, noe som utgjør nesten dobbelt så mange som brakkene var bygd for. Denne delen lå også tett opp til svinefjøsene og stallen helt i sør.
Nominelt var det plass til 3660 mann i Grosslager Strinda, dersom man legger sammen hvor mange brakkene var beregnet for (inklusiv brakkene som var revet da kartet ble tegnet), det er derimot ikke usannsynlig at spesielt krigsfangene kunne være stuet tettere sammen slik at tallet ble høyere i praksis. I sørvest var det verksteder, administrasjon og lagre. I Leir 4, som dekket det som i dag er adressene Bromstadvegen 10, 12, 14, 16, 18 og Gartnervegen 1,2 og 3, er det en bygning merket "Büro u.k. u. Werkstätten", kontor, bolig og verksted. I tillegg er firmanavnene «Mickeleit» og «Hemmer» skrevet på. Begge eksisterer den dag i dag, https://www.hemmer-gmbh.de/ og https://www.ems-isoliertueren.de/index.php/unternehmen.html.
På det meste besto leiren av 75 bygninger.
Den 24. juli, 1943 ble leiren rammet av flyangrepet på Dora. En av de østligste brakkene ved sykestua ble helt ødelagt, mens Wirtschafts-brakka i Leir 7 ble skadet. Mer detaljer om skadene er ikke kjent, på flyfoto etter krigen er det ikke mulig å identifisere bombekratre i nærheten. Det kan ha vært brann antent av blindgjengere fra luftvernet som var årsaken. Som et mottiltak, ble det gravd flere splintgraver langs brinken ned mot bekkedalen på østsiden av leiren. Seks av brakkene og tre mindre bygg er blitt demontert og sendt andre steder. Fem er merket at de er sendt til Hatfjelldal, én til Rotvoll. Sommeren 1945 var leiren oppsamlingsplass for krigsfanger i påvente av transport hjem. Bygningene ble deretter revet rimelig raskt for å gi plass til det som skulle bli Strindheim hageby. Mye av materialet fra brakkene ble gjenbrukt i boligene rundt.
Se også
Kilder
- Rustkammeret RKT/Boks 262/Mappe 1886.
- Frøland, Hans Otto et. al. "DE TSJEKKISKE TVANGSARBEIDERNE I OBERBAULEITUNG DRONTHEIM" i "Trondhjemske samlinger 2021.
- Osnes, H.N. Strinda bygdebok, bnd III, Trondhem: Holbæk Eriksen & Co. 1948.
- Knut Sivertsen, «Strinda i krigsårene, Tysk militær aktivitet 1940-1945», i Strinda den gang da: Årbok for Strinda historielag 2003.