WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Forskjell mellom versjoner av «Ranheim Papirfabrikk»
m |
|||
| (31 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Bilde:Ranheim papir.jpg|right|250px|thumb|Cellulosefabrkken i 1890-årene]] '''Ranheim Papirfabrikk''' | __NOTOC__ [[Bilde:Ranheim papir.jpg|right|250px|thumb|Cellulosefabrkken i 1890-årene]] | ||
[[Fil:Personal RP.JPG|250px|thumb|Personalet ved Ranheim Papirfabrikk 1890 -1910<br /> | |||
Foto: Ukjent/NTNU UB Lisens: CC BY-SA 4.0 ID: UBT-TO-081022_01. <br />[https://ntnu.tind.io/record/90491#?c=0&m=0&s=0&cv=0&z=-0.0136%2C0.1917%2C0.9585%2C0.5164 Se større bilde]]] | |||
Han hadde også rikelig med tomtegrunn på Ranheim | [[Fil:Interiør Ranheim Papirfabrikk.JPG|250px|thumb|Interiør Ranheim Papirfabrikk, 1896. <br /> | ||
Foto: Ukjent/NTNU UB Lisens: CC BY-NC-SA 4.0 ID: UBT-TO-070240_01]] | |||
[[Bilde:Ranheimkraft.jpg|right|250px|thumb| <small>Annonse i Årbok Trondhjems Turistforening 1956</small>]] [[Bilde:Ranheim Kraft brenner 1972.jpg|thumb|250px|Ranheim Kraft brenner 6. juli 1972<br />Foto: Flicker]][[Bilde:Brann Ranheim 150813.jpg|thumb|250px|Fra brannen 15. august 2013<br />Foto: Liv Ingebrigtsen Skjervold]]'''Ranheim Papirfabrikk''' er en treforedlingsbedrift som ble grunnlagt i 1882 av brukseier [[Lauritz Jenssen]] under navnet '''Ranheim Cellulosefabrik'''. Fabrikken åpnet i 1884. Jenssen eide gården [[Ranheim Vestre]] og han hadde enerett på utnyttelsen av vannfallet i [[Vikelva]] og dermed tilgang til energi. | |||
Han hadde også rikelig med tomtegrunn på [[Ranheim Nedre]] og dessuten tilgang til kapital. | |||
[[Meråkerbanen]] ble åpnet 1881 med jernbanelinjen gjennom Ranheimsområdet og dette gav tilgang til svenske markeder. [[Ranheim]] lå dermed godt til rette for industrireising. | [[Meråkerbanen]] ble åpnet 1881 med jernbanelinjen gjennom Ranheimsområdet og dette gav tilgang til svenske markeder. [[Ranheim]] lå dermed godt til rette for industrireising. | ||
| Linje 8: | Linje 11: | ||
Fabrikkdriften startet opp 1884. Allerede i 1883 startet fabrikken oppføring av arbeiderboliger. Det ble etter hvert fem av disse (ark. W. Th. Helgesen). | Fabrikkdriften startet opp 1884. Allerede i 1883 startet fabrikken oppføring av arbeiderboliger. Det ble etter hvert fem av disse (ark. W. Th. Helgesen). | ||
Jenssens sønn, | Jenssens sønn, brukseier [[Lauritz Dorenfeldt|Lauritz Dorenfeldt Jenssen]], tok i 1890 initiativ til å starte papirproduksjon, som etter hvert skulle bli bedriftens hovedprodukt. Den første papirmaskinen ble installert 1891. Fabrikken gikk de første årene med tap og 1894 overtok den største kreditoren, konsul Christian E. R. Christophersen, alle aksjene, uten vederlag til de tidligere aksjonærer. [[Peter Albert Midelfart]] var bestyrer fra 1895. | ||
Christophersen gikk selv fallitt i 1899 og i 1902 ble Ranheim gård med fabrikken overtatt av brukseier [[Gustaf Oskar Örn]]. Fabrikken ble i 1907 overtatt av A/S Meraaker Brug, som var dominert av familiene Astrup, Kiær og Solberg. | |||
Meraaker Brug eide Ranheim til 1971. Det ble installert nye papirmaskiner i l909, 1911 og i 1934. De tre eldre papirmaskinene ble utskiftet med to nye i 1960 og i 1966. | Meraaker Brug eide Ranheim til 1971. Det ble installert nye papirmaskiner i l909, 1911 og i 1934. De tre eldre papirmaskinene ble utskiftet med to nye i 1960 og i 1966. | ||
| Linje 17: | Linje 22: | ||
Peterson & Søn i Moss (i dag Peterson AS), som siden har eid og drevet Ranheim Papirfabrikk. Produksjonen er de senere år blitt lagt om mer i retning av spesielle nisjeprodukter. | Peterson & Søn i Moss (i dag Peterson AS), som siden har eid og drevet Ranheim Papirfabrikk. Produksjonen er de senere år blitt lagt om mer i retning av spesielle nisjeprodukter. | ||
Bedriften gjennomgikk store omstruktureringer i 1997 og 1999. Den ble i 2006 overtatt av industrieierne Terje Haglund og Roar Paulsrud samt AT Skog (Agder-Telemark Forest Owners Association). Samtidig ble firmanavnet endret fra M. Peterson & Søn AS til Peterson AS. Firmaet har ca. 1600 ansatte, hvorav 120 på Ranheim. | Bedriften gjennomgikk store omstruktureringer i 1997 og 1999. Den ble i 2006 overtatt av industrieierne Terje Haglund og Roar Paulsrud samt AT Skog (Agder-Telemark Forest Owners Association). Samtidig ble firmanavnet endret fra M. Peterson & Søn AS til '''Peterson AS'''. Firmaet har ca. 1600 ansatte, hvorav 120 på Ranheim. I april 2012 kjøpte industrikonsernet PEMCO (pelletsprodusent) opp Peterson som da inneholdt Peterson Paper med 110 ansatte samt Peterson Packaging med 80 ansatte. Jan Ivar Krog var fabrikksjef ved Paterson ved dette tidspunkt. | ||
1. oktober 2016 solgte Peterson-konsernet hele sin bølgepappvirksomhet i Norge, Sverige og Danmark til belgiske VPK. Samtidig med salget endret fabrikken navn til '''Ranheim Paper & Board AS'''. På dette tidspunktet var Ketil Stave direktør. Fabrikken produserer papir og fiberbasert emballasje.<ref>Ranheimsavisa 14.10.2016</ref> | |||
I mars 2017 rykket Kristbjörn Bjarnason opp fra avdelingssjef til administrerende direktør. | |||
Ranheim Paper & Board ble 7. januar 2019 oppkjøpt av den østerrikske veggkledningsprodusenten Fundermax.<ref>https://www.adressa.no/pluss/okonomi/2019/09/26/Toppsjef-g%C3%A5r-til-sak-etter-%C3%A5-ha-blitt-oppsagt-av-bedriftens-nye-eiere-20013441.ece</ref> | |||
== Branner på fabrikken <ref name="RA">Ranheimsavisa 18.11.2013</ref>== | |||
Den første var «Huggeribrannen» i 1937, der alt av den tids råstoff, tømmer og flis, brant opp. <br /> | |||
Den andre var «Ferdigvarelageret» som brant 6. juli 1972. Den gang brant det i flere dager i de store massive papirrullene.<br /> | |||
Den tredje var 15. august 2013 da returpapirlageret på fabrikken brant ned til grunnen. | |||
[[Bilde:RanheimNM1948.jpg|600px|Annonse NM på ski 1948]] | |||
Annonse NM på ski 1948 | |||
<gallery widths=200px heights=150px> | |||
Bilde:Ranheim kraft2.JPG | |||
Bilde:Peterson Ranheim.JPG | |||
Bilde:Ranheim paper.JPG | |||
</gallery> | |||
== Se også == | == Se også == | ||
*[[Ranheim | *[[Ranheim Kraft]] | ||
*[[Ranheim Arbeidsmannsforening]] | |||
*[[Ranheim Bruk]] | |||
== Referanse == | |||
<references/> | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||
*Trondheim byleksikon | *Trondheim byleksikon | ||
== Eksterne lenker == | |||
*[http://www.ranheimsavisa.no/532-dramatisk-brann-i-fabrikken Ranheimsavisa: Brannen 15. august 2013] | |||
*[http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article8102571.ece Adresseavisa: Bilder fra brannen 15. august 2013] | |||
*[http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/article8102777.ece Adresseavisen om brannen 15. august 2013] | |||
[[Kategori:Ranheimsområdet]] | |||
[[Kategori:Bedrift]] | [[Kategori:Bedrift]] | ||
[[Kategori:Ranheim Papirfabrikk]] | |||
[[Kategori:2012]][[Kategori:2006]][[Kategori:1882]][[Kategori:1884]][[Kategori:1891]][[Kategori:1971]][[Kategori:1981]][[Kategori:1983]] | |||
[[Kategori:Annonser]] | |||
Revisjonen fra 26. sep. 2019 kl. 13:36
Foto: Ukjent/NTNU UB Lisens: CC BY-SA 4.0 ID: UBT-TO-081022_01.
Se større bilde
Ranheim Papirfabrikk er en treforedlingsbedrift som ble grunnlagt i 1882 av brukseier Lauritz Jenssen under navnet Ranheim Cellulosefabrik. Fabrikken åpnet i 1884. Jenssen eide gården Ranheim Vestre og han hadde enerett på utnyttelsen av vannfallet i Vikelva og dermed tilgang til energi.
Han hadde også rikelig med tomtegrunn på Ranheim Nedre og dessuten tilgang til kapital.
Meråkerbanen ble åpnet 1881 med jernbanelinjen gjennom Ranheimsområdet og dette gav tilgang til svenske markeder. Ranheim lå dermed godt til rette for industrireising.
Fabrikkdriften startet opp 1884. Allerede i 1883 startet fabrikken oppføring av arbeiderboliger. Det ble etter hvert fem av disse (ark. W. Th. Helgesen).
Jenssens sønn, brukseier Lauritz Dorenfeldt Jenssen, tok i 1890 initiativ til å starte papirproduksjon, som etter hvert skulle bli bedriftens hovedprodukt. Den første papirmaskinen ble installert 1891. Fabrikken gikk de første årene med tap og 1894 overtok den største kreditoren, konsul Christian E. R. Christophersen, alle aksjene, uten vederlag til de tidligere aksjonærer. Peter Albert Midelfart var bestyrer fra 1895.
Christophersen gikk selv fallitt i 1899 og i 1902 ble Ranheim gård med fabrikken overtatt av brukseier Gustaf Oskar Örn. Fabrikken ble i 1907 overtatt av A/S Meraaker Brug, som var dominert av familiene Astrup, Kiær og Solberg.
Meraaker Brug eide Ranheim til 1971. Det ble installert nye papirmaskiner i l909, 1911 og i 1934. De tre eldre papirmaskinene ble utskiftet med to nye i 1960 og i 1966.
Under andre verdenskrig ble 800 m2 av fabrikkanleggene beslaglagt av tyskerne og benyttet som lager for melsekker.
Konsernet Norske Skog overtok Ranheim Papirfabrikk i 1971 og bygde i samme periode ut sitt anlegg på Fiborgtangen i Skogn. Norske Skog ønsket å rasjonalisere og hadde planer om å legge ned Ranheim. Cellulosefabrikken ble også nedlagt i 1981, mens bedriften i 1983 ble solgt til papirkonsernet M. Peterson & Søn i Moss (i dag Peterson AS), som siden har eid og drevet Ranheim Papirfabrikk. Produksjonen er de senere år blitt lagt om mer i retning av spesielle nisjeprodukter.
Bedriften gjennomgikk store omstruktureringer i 1997 og 1999. Den ble i 2006 overtatt av industrieierne Terje Haglund og Roar Paulsrud samt AT Skog (Agder-Telemark Forest Owners Association). Samtidig ble firmanavnet endret fra M. Peterson & Søn AS til Peterson AS. Firmaet har ca. 1600 ansatte, hvorav 120 på Ranheim. I april 2012 kjøpte industrikonsernet PEMCO (pelletsprodusent) opp Peterson som da inneholdt Peterson Paper med 110 ansatte samt Peterson Packaging med 80 ansatte. Jan Ivar Krog var fabrikksjef ved Paterson ved dette tidspunkt.
1. oktober 2016 solgte Peterson-konsernet hele sin bølgepappvirksomhet i Norge, Sverige og Danmark til belgiske VPK. Samtidig med salget endret fabrikken navn til Ranheim Paper & Board AS. På dette tidspunktet var Ketil Stave direktør. Fabrikken produserer papir og fiberbasert emballasje.[1]
I mars 2017 rykket Kristbjörn Bjarnason opp fra avdelingssjef til administrerende direktør.
Ranheim Paper & Board ble 7. januar 2019 oppkjøpt av den østerrikske veggkledningsprodusenten Fundermax.[2]
Branner på fabrikken [3]
Den første var «Huggeribrannen» i 1937, der alt av den tids råstoff, tømmer og flis, brant opp.
Den andre var «Ferdigvarelageret» som brant 6. juli 1972. Den gang brant det i flere dager i de store massive papirrullene.
Den tredje var 15. august 2013 da returpapirlageret på fabrikken brant ned til grunnen.
Annonse NM på ski 1948
Se også
Referanse
- ↑ Ranheimsavisa 14.10.2016
- ↑ https://www.adressa.no/pluss/okonomi/2019/09/26/Toppsjef-g%C3%A5r-til-sak-etter-%C3%A5-ha-blitt-oppsagt-av-bedriftens-nye-eiere-20013441.ece
- ↑ Ranheimsavisa 18.11.2013
Kilde
- Trondheim byleksikon