WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Meråkerbanen

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Årbok 25 Meråker historielag om Meråkerbanen
Meråkerbanen ble offisielt åpnet 22. juli 1882, under en politisk kamp bitrere og mer uforsonlig enn vi hadde hatt noen gang tidligere. Det skulle være stortingsvalg om høsten, og striden stod om kongens absolutte veto og statsrådenes adgang til Stortinget. Åpen konflikt med Sverige var noe en måtte regne med, og stemninga var piska opp fra begge sider.

Det var en hard kamp om bevilgninger til banen. Venstreføreren og senere statsminister Johan Sverdrup gikk imot. Han var formann i Stortingets jernbanenemnd. Et sterkt flertall i nemnda gikk imot han, og gjorde framlegg om at banen skulle bygges. Men i Stortinget vant Sverdrup med 64 mot 42 stemmer. Saken kom opp i Stortinget igjen i 1872, og da ble det vedtatt å bygge banen med 58 mot 52 stemmer. Lauritz Jenssen satt i komiteen for bygging av Meråkerbanen.

Det stod igjen å bevilge penger, og våren 1873 bevilga Stortinget de første 100000 spesidalerne til anlegget. De endelige utgiftene til anlegget kom til slutt på 11 151 500 kroner.

Også jernbaneutbygginga hadde sammenheng med engelsk eksport av kapital, varer og teknologi. Engelske interesser gikk i spissen her til lands som ellers i verden med storstilt utbygging av jernbaner.

De første salvene smalt i Blåhammeren ved Hommelvik 11. november 1875, «under nærvær av stortingspresident Sverdrup, jernbanedirektør Pihl og flere notabiliteter, tente stiftamtmann Carl Fredrik Motzfeldt den første lunta

Arbeidet på seksjon 2, Være - Hell, ble ferdig i 1879, og den ferdigbygde del av banen ble tatt i bruk. I Hommelvik ble det satt opp stasjonsbygning, og C.von Krogh ble stasjonsmester. Gudbrand Hanssen, som hadde gjort tjeneste som avdelingsformann ved anlegget, ble banemester.

Lauritz Jenssen satt i komiteen for bygging av Meråkerbanen.


Meråkerbanen

Meråkerbanen går fra Trondheim, gjennom Meråker kommune og over grensen til Storlien i Sverige, linja er 102 km lang og trafikkeres av Mittnabotåget som går til Östersund. Linjen har også en del godstrafikk.

Historisk og formelt sett er den nyere Nordlandsbanen, som grener av ved Hell, en sidelinje til Meråkerbanen.

Nordlandsbanen er nå det offisielle navnet på hele strekningen Trondheim – Bodø, mens Meråkerbanen er strekningen Hell – Storlien. Tidligere var strekningen Trondheim – Hell en del av Meråkerbanen, men dette ble endret offisielt av Jernbaneverket i 2008.[1]

I 2006 ble Meråkerbanen rustet opp for 26,5 millioner kroner og i 2007 for 30 millioner kroner for å overta mye av den veibaserte godstrafikken mellom Trøndelag og Jämtland. Aksellastkapasiteten ble økt fra 20,5 tonn til 22,5 tonn, som er norsk standard. Samtidig økte hastigheten på godstogene fra 50 til 80 km/t. Det meste av godstrafikken er tømmertransport, først og fremst til Norske Skog i Skogn. 4,4 km lange Gevingåsen tunnel som åpnet i august 2011 forkortet banestrekningen med 1627 meter.

Meråkerbanen er en av de fire norske jernbanestrekningene som er fastlagt av UNECE som internasjonal hovedtransportstrekning.

Det er planlagt å elektrifisere denne banen. Dette kom med i Nasjonal Transportplan i 2013.

Referanser

  1. Jernbaneverket

Kilder

  • Tormod Røe. Meråkerbanen.Årbok for historielagene i Stjørdalsbygdene.
  • Malvik bygdebok bind IV. Utgitt av Malvik kommune 1993
  • Wikipedia

Eksterne lenker