WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Den skandinaviske fiskeriudstilling i Trondhjem 1908»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 205: Linje 205:
*Grosserer Rolf Johnsen.
*Grosserer Rolf Johnsen.
*Konsul Claus Berg.
*Konsul Claus Berg.
*Stortingsmand Magnus Halvorsen.
*Stortingsmand [[Johan Magnus Halvorsen|Magnus Halvorsen]].
*Fisker Hans Næss.
*Fisker Hans Næss.
*GENERALKOMMISSÆR:
*GENERALKOMMISSÆR:
Linje 213: Linje 213:
*Overlærer S. Wleiigel
*Overlærer S. Wleiigel
*Grosserer A. Alness
*Grosserer A. Alness
*Grosserer L. 0. Hegstad
*Grosserer [[Lorentz O. Hegstad|L. 0. Hegstad]]
*Arkitekt L. Solberg
*Arkitekt [[Lars Solberg (arkitekt)|L. Solberg]]
*Fabrikeier [[Bernhard Brænne]]
*Fabrikeier [[Bernhard Brænne]]



Revisjonen fra 1. jun. 2017 kl. 14:46

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår.

Den skandinaviske fiskeriutstilling i Trondhjem 1908 ble arrangert i Trondhjem 1. juli til 15. september 1908.

Utstillingsområdet

En uendelig mængde av flag og vimpler hin skjønne sommermorgen, den 1. juli 1908, vinkede den talrike mængde av besøkende imøte, stod utstillingens bygninger, montrer og øvrige anlæg i smukt utstyr færdige til at ta imot publikums besøk.

For en specialutstilling, som ikke kræver arealer av betydelig utstrækning, skulde man vanskelig ha fundet et mere passende terræn til utstillingsplass. Ilevoldene, som er en bekjendt slagmark fra Trondhjems ældste historie, var senere i borgervæbningens tid eksercerplads for dette korps. I den siste menneskealder omdannedes arealet til et parkanlæg med fontæne og musikpavillon, mens dog en stor oval plass i midten av parken holdtes aapen og var gruslagt for at tjene som møtested ved større folkeforsamlinger, for hvilke taler kunde holdes fra musiktribunen.

Paa denne aapne plass var hoved-utstillingsbygningen reist, omgit av smukke træplantninger, friskt grønsvær, græsplæner og blomsterbed. Fra bygningens hovedportal, som vendte mot øst, førte en bred, gruslagt avenue østover mot viadukten, som forbandt parken med den østre del av utstillingsterrænet, »Liabakken« og »Kongens Bastion«.

Selve »Liabakken« er ogsaa parklagt og danner paa den østre side av gatekrysset en naturlig fortsættelse av Ilevoldens parkanlæg. »Kongens Bastion« er en gjenstaaende del av Trondhjems længst nedlagte forsvarsværker mot indrykning fra vestsiden. Paa østre side av »Liabakken«, bare adskilt fra denne ved en smal vei, laa maskinhallen, som paa grund av, at den maatte placeres mellem 2 jernbanespor, fik en trekantet grundflate. Maskinhallens nordre væg var bare ved en smal utfyldning adskilt fra sjøen.

Paa den langs Kongens gate liggende del av »Kongens Bastion« var den tidligere omtalte sportspavillon reist, og et lidet stykke østenfor denne hadde konditor Hahn opført en stilfuld pavillon og indrettet konditori og cafe. »Kongens Bastion« afsluttes mot øst langs Voldgaten med en skanse, paa hvis nordre pynt statens fyrvæsen hadde opsat 2 moderne fyrlygter, forsynt med automatisk virkende blinkapparat. Adkomsten til utstillingen var fortrinlig, da byens sporvei ligger langs hele utstillingsterrænet og ender ved Stenbergbakken, bare nogle faa skridt fra den paa Meisterlinsjordet reiste utstillingsbygning, som blev benævnt Trondhjemspavillonen. Fiskekjøkkenet var bygget midt i »Liabakken«; ved siden av dette var reist en musikpavillon. Disse to bygninger fik saaledes sin beliggenhet midt i utstillingsterrænet. Fra fiskekjøkkenets veranda hadde man en vid utsigt mot Munkholmen og den indre del av Trondhjemsfjorden.

Kontorerne for post, telegraf, telefon og presse var installert i en mindre bygning, som hadde faat plass paa søndre side av avenuen, som førte fra hoved-utstillingsbygningen østover mot parkens fontæne. Likeoverfor sidstnævnte bygning hadde firmaet M. Thams & Co. opsat en sportshytte. Lidt længer øst i parken, østenfor fontænen hadde firmaet A. Huitfeldt & Co. likeledes opsat en sportshytte.

Utstillerne

Det var utstillere fra Sverige, Danmark, Island, Færøyene og fra Tunis. Til sammen var det 635 utstiller, fordelt i disse gruppene:

  • 76 i gruppa: Fiskefartøier og fiskerbaater ældre og nyere, for seil og maskinkraft
  • 41 i gruppa: Maskiner og motorer m.m.
  • 89 i gruppa: Utrustningsgjenstande, utstyr for fiskeriet, for fiskefarkoster og for fiskere
  • 25 i gruppa: Fyr-, signal- og redningsvæsen, utstyr, apparater, maskiner m.m.
  • 144 i gruppa: Fiskeredskaper og taugverk samt raamiaterialer dertil haand-og maskinarbeide — maskiner modeller, tegninger o.s.v
  • 137 i gruppa: Frembringelser av fiskeriet
  • 47 i gruppa: Fiskens tilvirkning
  • 15 i gruppa: Fiske transport, fiskehandel
  • 9 i gruppa: Fiskekultur
  • 27 i gruppa: Videnskapelige og praktisk videnskapelige hjelpemidler for fiskerierne m.m. 27
  • 10 i gruppa: Sportsfiske
  • 15 i gruppa: Specielle kollektive samlinger

Stipend til fiskerne

Til stipendier for norske fiskere, som ønsket at besøke utstillingen, hadde stortinget bevilget kr. 5000; de danske fiskere fik i samme øiemed av sin regjering kr. 5000. Gøteborgs og Baahus län hadde bevilget kr. 1200 til reisestipendier til fiskere i länet til utstillingsbesøket.

Fra Norge deltok 350 fiskere og fiskeriinteresserte i det sakndinaviske fiskermøtet, fra Danmark 75. Fra Sverige var deltagelsen mindre, hvilket formentlig hadde sin grund i den netop begyntde makrelsæson.

Det 3die skandinaviske fiskermøte

Den 14. juli kl. 11 form. aapnedes det 3die skandinaviske fiskermøte i Arbeiderforeningens store sal av H. M. Kongen.

Møtet hadde faat stor tilslutning, saa at lokalet var omtrent fyldt av deltagere fra de tre skandinaviske lande. Det overveiende antal deltagere var fiskere, som her møttes til stevne fra de tre lande, men ogsaa en masse deltagere møtte, som ikke tilhørte fiskernes kreds, men stod i mere eller mindre nær forbindelse med fiskernæringen.

Byens ordfører og borgermester var ogsaa tilstede.

Kl. 11 ankom H. M. Kongen, ledsaget av adjutant og kabinetssekretær. Kongen mottos av utstillingens bestyrelse, som sammen med ordføreren og borgermesteren ledsaget Kongen ind paa scenen, hvor talerstolen var anbragt.

Utstillingskomiteens formand, herr konsul Klingenberg, traadte derpaa frem og holdt åpningstalen.

HANS MAJESTÆT KONGEN erklærte derpaa møtet for aapnet i følgende ord: »Det er mig en glæde ved denne leilighet at kunne faa hilse paa alle de fiskere, som er kommet hit til Trondhjem i anledning fiskermøtet. De har jo valgt fiskeriet til sit livs erhverv, og jeg vil uttale det haap, at de nu maa kunne faa høste erfaring dels gjennem de foredrag, som vil bli holdt for dem her og dels ved at besøke utstillingen. Idet jeg uttaler, at de alle sammen maa faa høste erfaring, som kan bli til gavn for dem, kan jeg ikke undlate ved denne leilighet at nævne, at det er mig en stor glæde at vite saa mange fiskere møtt herop, ikke alene av vore egne fiskere, men ogsaa av danske og svenske. Det viser, at man paa dette omraade har forstaaelse av, at vi har meget at lære av hinanden. Med disse ønsker erklærer jeg herved det tredie skadinaviske fiskermøte for aapnet«.

Kongen gik derpaa ned i salen og hilste paa fiskerne. Han tok hver enkelt, han talte med, hjertelig i haanden og underholdt sig med dem om forskjelligt. Kongen med følge forlot derpaa møtet. Ved avskeden utbragte konsul Ingvar Klingenberg et tre gange tre hurra for Kongen, hvilket fik begeistret tilslutning.

Oppvisning på fjorden

Fredag den 17. juli var fiskermøtets sidste dag. Efter møtets program blev dagen benyttet til en opvisning paa fjorden, og da opvisningen fandt sted i det skjønneste sommerveir og forøvrigt under de gunstigste forhold for møtets deltagere, betegner avslutningsdagen med dens rikt avvekslende program et særlig vellykket og interessant avsnit av fiskermøtet.

Kl. 9 form. dampede S/s »Præsident Christie« og »Henrik Wergeland« ut med flere hundred mand ombord, blandt hvilke deltagerne i fiskermøtet. Skibene var stillet til disposition for at tjene som tilskuerplads for fiskerne under opvisningerne paa fjorden. Opvisningerne omfattet sætning og trækning av torskegarn, sætning av laksegarn, sætning og trækning av line samt forsøk med snurpenot og snurrevad. Samtlige forsøk faldt heldig ut og fulgtes med stor interesse av fiskerne fra dampskibenes dæk. Samtidig foretok opfinderen av redningsapparatet »Record« en række opvisninger i sjøen med apparatet og demonstrerte, hvorledes en mand ved apparatets hjælp ikke alene kan holde sig oppe i vandflaten, men ogsaa bevæge sig i sjøen i hvilken som helst retning. Opvisningen avsluttedes i 12-tiden. Efterpaa gjorde »Præsident Christie« og »Henrik Wergeland« en tur utover fjorden med fiskerne, mens middag servertes. Mellem 4 og 500 fiskere og andre interesserte hadde deltat i turen med dampskibene, som velvilligst var stillet gratis til disposition av Det Nordenfjeldske Dampskibselskap.

Kapseiling, motorbaatregatta, opvisning og kaproning

Samtidig med fiskermøtets avholdelse i dagene 14.—17. juli kunde Trondhjem foruten den rikholdige utstilling paa land ogsaa by et interessant og avvekslende skue paa sjøen.

Den fremmøtte flaate av fiskerbaate med eller uten dæk, med eller uten motor hadde faat sin særskilte plass i havnen like i nærheten av maskinhallen. Flere av de utstilte baate var av nyeste og mest moderne type, utrustet med seilføring og motor og forsynt med dæk og gode bekvemmeligheter om bord. De fremstilte det nyeste og bedste, man kunde by fiskeren i retning av livsikkerhet og fremkommelighet, saavel i aapent som lukket farvand, og de viste hvorledes bekvemt opholdssted og soverum under dæk lot sig forene med hensigtsmæssige anordninger for letvindt og arbeidsbesparende anvendelse under fiskeriets praktiske utøvelse. De forskjellige prøver, som anstiltes saavel i kapseiling som i kaproning, motorbaatregatta og opvisning, indpassedes saaledes i fiskermøtets program, at deltagerne i fiskermøtet fik overvære den hele række.

Utstillingens lukning

Den høitidelige avslutning av utstillingen fandt sted tirsdag den 15. september.

Det var en ualmindelig smuk høstdag; det blev ogsaa en av utstillingens bedste dage med hensyn til antallet av besøkende. Tilstrømningen var især henimot aftenen meget betydelig; publikum møtte mandjevnt frem for at nyte et sidste glimt, et sidste skue av de mange smukke montrer og de mange fortrinlige frembringelser, som her var samlet.

Kl. 7.45 varsledes ved klokkeringning, at lokalerne skulde rømmes. Foran hovedpavillonens portal samledes da efterhaanden flere tusen mennesker, blandt hvilke foruten utstillingens bestyrelse saaes byens ordfører og borgermester samt repræsentanter for de andre skandinaviske lande.

Antall besøkende

Utstillingen ble besøkt av over 130.000 personer (i Trondhjem var det i 1910 45.335 innbyggere [1]

Utstillingens organisasjon

Den av valgkollegiet valgte bestyrelse sammentraadte til møte den 25. september 1906 og foretog valg paa formand, viceformand og utstillingskomite m. m., hvorefter utstillingens organisation blev følgende:

  • PRÆSIDENT: Stiftamtmand O. Grundt.
  • VICEPRÆSIDENTER
  • Trondhjems Byes Borgermester, H. Bauck
  • Trondhjems Byes Ordfører, grosserer Chr. Thaulow.
  • UTSTILLINGENS SAMLEDE BESTYRELSE:
  • Utstillingskomite:
  • Konsul Ingvar Klingenberg, formand.
  • Grosserer P.0.Jenssen, viceformand.
  • BESKYTTER:
  • Biologiske Stations bestyrer, cand. real. O. Nordgaard.
  • Motorfabrikant Isidor Nielsen.
  • Disponent G. H. Helgerud.
  • Øvrige medlemmer:
  • Konsul Hans J. Larsen, repræsentant for at vareta Sveriges deltagelse.
  • Generalkonsul Jacob Finne, repræsentant for at vareta Danmarks deltagelse.
  • Grosserer Tob. U. Borthen.
  • Grosserer B. Iversen.
  • Direktør E. Bull Simonsen.
  • Grosserer Rolf Johnsen.
  • Konsul Claus Berg.
  • Stortingsmand Magnus Halvorsen.
  • Fisker Hans Næss.
  • GENERALKOMMISSÆR:
  • Ingeniør L. Schmidt-Nielsen.
  • SUPPLEANTER FOR BESTYRELSEN:
  • Havnefoged Matzow
  • Overlærer S. Wleiigel
  • Grosserer A. Alness
  • Grosserer L. 0. Hegstad
  • Arkitekt L. Solberg
  • Fabrikeier Bernhard Brænne


Referanser

  1. Trondheim bys historie (bind 4).)

Kilde

  • Beretningen om Den skandinaviske fiskeriutstilling i Trondhjem 1908. Utarbeidet av Edvard Eidsvaag. Aktietrykkeriet, Trondhjem 1914