WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Sjetne IL
Sjetne IL heter en artikkel skrevet av Arne Kristian Sivertsen og Per Amund Strickert i boka Sjetnemarka- bygda i by´n
Sjetne idrettspark og skianlegget 2008. Øverst i bildet ligger Hallsteinkollen, skolen i midten og nærmest sees kunstgressbanen i 2008.
Sjetne Idrettslag har i snart 50 år vært en sentral miljøfaktor i Sjetnemarka. Fra starten i 1970 og fram til i dag har idrettslaget vært en bauta i lokalmiljøet. Det hele er bygget på ildsjelers innsats og sjetnemarkingenes helhjertede oppslutning – i til dels vekslende tider. I denne artikkelen er det vanskelig å fortelle en fullstendig historie om idrettslagets aktive historie, derfor blir dette en summarisk oversikt. Stoffgrunnlaget er hentet fra tidligere jubileumsskrifter, som detaljert forteller om idrettslagets virksomhet siden 1970. Disse jubileumsskriftene er god dokumentasjon på det som har skjedd. (Det er utgitt jubileumsskrift til 10-, 20-, og 30-årsjubileene) samt et utvidet nummer av Sjetnekontakten i desember 2010. Da var idrettslaget 40 år og inneholder en informativ oversikt over virksomheten i idrettslagets grupper ved jubileet.
Etter hvert som Sjetnemarka grodde fram som nytt boligområde, vokste tanken om etablering av et eget idrettslag fram. Driftige foreldre med bakgrunn fra bl.a. idrett tok initiativ og stiftet Sjetne Idrettslag høsten 1970. En av drivkreftene bak var Reidar Mylius og det aktive miljøet i Skjetnemarkvegområdet. Der ble det på vinteren arrangert lokale skirenn med stor deltagelse. Nevnes skal også Sanitetskvinnene, som allerede hadde etablert forening og støttet sterkt opp om opprettelsen av et lokalt idrettslag. Initiativ til å inngå samarbeid med de nærmeste naboidrettslagene, Tiller, Heimdal og Selsbakk, førte ikke fram. Så da innbydelsen til stiftelsesmøtet på Hallsteingård ble sendt ut, var mandatet om å starte et eget allidrettslag i Sjetnemarka godt modnet. Før Sjetne IL ble formelt etablert, var folk i Sjetnemarka knyttet til idrettslaget Tillergutten, som i begynnelsen av 1950-årene hadde vel 1500 medlemmer.
Mange i grenda bruker begrepet sjetneånden i forskjellige sammenhenger. Denne «ånden» betegner miljøet rundt idrettslaget og i Sjetnemarka generelt godt. Denne utvidede dugnadsånden var helt nødvendig for å stable idrettslaget og driften forsvarlig på bena. Og dugnadsiveren utviklet seg til det beste for idrettslaget og etter hvert hele lokalmiljøet. Etableringen av idrettslaget kom parallelt med at vi fikk egen skole på plass.
Idrettslagets første år krevde sitt for å komme i gang med selve driften, etablering av grupper og etter hvert noen idrettsanlegg. Det første styremøtet diskuterte hvilke idretter laget skulle satse på. Ikke overraskende ble det ski, friidrett, fotball og håndball. Friidrett og ski kom først i gang. Sistnevnte ikke minst takket være velvillige eiere av Hallsteingård, som stilte sine jorder og bakker til disposisjon. Oppslutningen om idrettslaget vokste fort, og i en periode på 1970-tallet hadde Sjetne flest medlemmer av idrettslagene i hele Sør-Trøndelag.
Åpning av Getbanen i Kroppanmarka i 2016.
Allerede første året ble det etablert en mindre grusbane der fotballbanen ligger i dag. Dugnader med enkle redskaper ble benyttet for å komme i gang. Etter hvert ble det utvidelse av fotballbanen og etablering av en håndballbane med asfalt i samarbeid med kommunen, men med idrettslaget som pådriver.
Dermed var bl.a. håndballutviklingen i gang, med Sjetnecupen fra 1975.
Tidlig på 1970-tallet ble lysløypa en realitet, i godt samarbeid med Hallsteingård og Axel Winsnes, Trondheim Elektrisitetsverk – og, ikke minst, tusenvis av dugnadstimer.
Utviklingen i Sjetne IL har ikke stått på stedet hvil de senere årene. Håndballen var i mange år den dominerende gruppa, bl.a. med eget krevende eliteserielag. Etter hvert utover på 90-tallet overtok fotballen håndballens tidligere dominerende rolle, både på jente- og guttesiden. Og det har fortsatt inn i nyere tid. Laget har nå ca. 1500 medlemmer. Viktig for lagets rekruttering og fornyelse var etableringen av Allsidig barneidrett som egen gruppe i 1988. Der får barna fra tidlig alder delta i mange av idrettens mangesidige tilbud.
På 2000-tallet fikk Sjetne også sin hittil siste nyvinning, i form av en egen innebandyavdeling, som er blitt en raskt voksende tilvekst i idrettslaget, med flere lag både på jente- og guttesiden.
For å få et lite innblikk i idrettslagets virksomhet gjennom årene, tar vi her med et resymé av gruppenes historie i idrettslagets snart 50 «leveår».
Håndball:
Håndballgruppa var den største gruppa i idrettslaget fra de tidligste årene og fram til årtusenskiftet. Håndball samlet mange, flest jenter, riktignok, men guttene sto også fram med mange gode lag. Men: fra å være store i mange aldersgrupper og en eliteseriesuksess på damesiden, kom en økonomisk nedtur som på en måte ødela aktiviteten for håndball. Men det er det sportslige Sjetne Håndball vil huskes mest for. Tross alt. Håndballen i Sjetnemarka opplevde en gullalder i1980- og 90-årene. Det var en stor periode for håndballen. Håndballungdommen fra grenda ble kjent over hele Norge med seire i turneringer, gode resultater i Norgesserien og NM for juniorer og opprykk fra 5. divisjon til eliteserien.
Elitelaget på siste Sjetnecup 1994 med tidligere trenere.
Det å få et lag i toppdivisjonen i håndball, var en milepæl for arbeidet som var nedlagt gjennom en årrekke. Laget oppnådde varierende resultater, men markerte seg sterkt mot de andre topplagene i landet. Ikke minst var lokaloppgjørene mot Byåsen og Sverresborg «høydare», med mange tilskuere og høy stemning i hallen.
Sjetne hadde flere representanter på landslaget internasjonalt i lange perioder – i EM, VM og OL. Med tildels stor suksess og medaljefangst.
Laget rykket ned fra eliteserien i 2000. På det meste hadde Sjetne 20 lag i forskjellig årsklasser.
Mye av grunnen for den synkende interessen for håndball var nok den etter hvert anstrengte økonomien i gruppa. Dette satte også sitt preg på hovedstyrets virksomhet. Økonomiske forhold tok til dels fokus vekk fra det sportslige. Det viste seg vel etter hvert at satsingen på elitelaget ikke ble styrt godt nok på økonomisiden. Håndballgruppa gikk i flere år med store underskudd.
Håndballjentene som sluttspillmestere i 1993/94.
Da håndballavdelingens drift slet med sine gjeldsforpliktelser i 1990-årene, måtte hovedstyret bidra med å bruke sine fellesinntekter for å få kontroll på gjelden. Også Grendehuset bidro med et lån. Stram økonomistyring i håndballavdelingen, noe gjeldssanering av kommunal halleie, private garantier og faste salgsinntekter resulterte i en betydelig bedring av økonomien. Hovedlaget ga håndball økonomisk handlerom til å pleie sine kreditorer, og dette ga positive resultater for hele idrettslaget.
Noe som bidro godt til håndballavdelingens økonomi var at de fikk kontrakten på utdeling av telefonkatalogen i Trondheim på 90-tallet. Dette foregikk i tre år – og var en kjempejobb, med produksjon av såkalte «register» (som ga ekstra inntekter). Det var en liten, men effektiv organisasjon som fikk gjennomført dette. Flere hundre foreldre bidro til utdelingen, som tildels var krevende, men som ble gjennomført. (Sjetneånden). Men det hjalp ikke særlig økonomisk. Følgene var: Sesongen 1993/94 var underskuddet økt igjen. Den sørgelige økonomien på denne tiden førte til at spillere trakk seg fra lag, dugnadsinteressen dalte, og det så i grunnen litt mørkt ut.
Våren 1997 var det kommet så langt at spørsmålet om nedleggelse av håndballavdelingen var på dagsorden. En nedleggelse ville imidlertid ikke fjerne gjelden, den ville bare bli overført til hovedlaget, som hadde det formelle ansvaret. Det ble startet et storstilt prosjekt for gjeldssanering. Denne ble gjennomført og restgjelden ble overført til et langsiktig lån betjent av en fast inntektskilde. Mange gode ildsjeler sto på for å få dette til.
Sjetne-cupen var i mange år det største arrangementet i lagets regi som ble arrangert som håndballturnering i mai i hele perioden 1975-95. Turneringa var særlig stor i årene fram til 1992/93 Det var opp mot 150 deltagende lag i denne perioden – 2000 spillere og like mange foresatte. Dette krevde ca. 200 involverte frivillige i arrangementsstaben. Dette var før håndball ble innendørsidrett.
I dag er Sjetne en liten klubb i håndballsammenheng. Men med tilveksten fra Kroppanmarka/Okstad gror det på nytt. Sjetne er for mange «klubben i mitt hjerte». Det er både sportslig satsing og utvikling, og håndballglede i klubben.
Fotball:
Fotballavdelingen levde de første årene i skyggen av håndball. Men de siste årene er situasjonen snudd. Fotball er nå den største aktiviteten i Sjetne. Både på jente- og guttesiden. De har oppnådd gode resultater i både serie- og cupspill gjennom årene. Mange og gode jentelag var i flere år et kjennetegn på fotballen i Sjetne. På jentesida var Sjetne i 90-årene også en betydelig leverandør av spillere til junior- og rekruttlag til Kattem og Trondheims-Ørn. Spillere som gjorde seg bemerket på øverste nivå i disse klubbene.
Et viktig skritt framover for fotballen skjedde i 2002, da den flotte kunstgressbanen på Tonstad ble åpnet under Sigdal cup. Overgangen fra grus til kunstgress bidro til at interessen til å spille fotball var større enn noen gang. Nytt dekke virket som en magnet på mange som hadde lyst på fotball.
Kunstgressbanen ble utviklet i samarbeid med Tiller IL i form av et andelslag med navnet Tonstad Kunstgress Syd. Når Tiller hadde fått sitt kunstgress, var det Sjetnes tur i form av nytt dekke på fotballbanen i Sjetnemarka. Hovedlaget satset tilgjengelige midler på å få realisert prosjektet, som etter hvert fikk navnet Sjetne Idrettspark. I tillegg til kunstgressbanen inngikk en 100 meters løpebane med tartandekke for friidrett. Finansieringen av anlegget ble ordnet med et betydelig bidrag fra grendas innbyggere gjennom kjøp av andelsbevis. Sjetnemarka viste igjen at dugnadsånden levde i beste velgående.
Siste tilvekst på banesiden er en sjuerbane bak Okstad skole. Banen ble åpnet sommeren 2016 og er idrettslagets første anlegg i nærområdet til den betydelige delen av medlemsmassen som etter hvert er bosatt i Kroppanmarka/Okstad.
Jentefotball;
Selv om jentefotballen i klubben har gjort det bra, er det flest gutter som spiller fotball i Sjetne. Utbyggingen i Kroppanmarka og Okstadområdet har også økt rekrutteringen til fotball. I en periode hadde nesten halvparten av medlemmene postadresse der. Fotballavdelingen har lenge jobbet med breddefotballens mål – flest mulig lengst mulig. Da fotballkretsen lanserte konseptet «kvalitetsklubb», var Sjetne blant de ti første klubbene i Trøndelag som oppnådde slik status.
Sigdal cup så dagens lys i 1994, og var en stor satsing for fotballavdelingen. Det var en cup kun for jentelag. For de som var engasjert i jentefotballen var dette et stort løft med tanke på fotballens videre utvikling i Sjetnemarka. Etter noen labre år, ikke minst grunnet det var vanskelig å få med lag som ville spille på grus, ble cupen revitalisert. Ny og forbedret organisering i kombinasjon med en flott kunstgressbane bidro til at interessen for cupen tok seg opp – og den lever fortsatt.
En kontinuitetsbærer i fotballmiljøet er Sjetne Old Boys. Det er godt voksne menn som fortsatt finner glede i idretten. Dette er omtalt i eget kapittel.
Allsidig barneidrett:
Sjetne ILs rekrutteringsarena, heter det. Og med rette. Den «nyeste» gruppa i idrettslaget. Hovedstyret i Sjetne IL vedtok i 1988 å skille ut idrettstilbudet for barn fra 4 til 10 år i en egen gruppe. Målsettingen med allsidig barneidrett (ABI) har hele tiden vært å skape et godt og variert tilbud for de yngste barna i nærmiljøet. For at de skal få utvikle seg både fysisk, psykisk og sosialt, og hvor de får muligheter til å prøve seg i flere ulike miljøer. Trygghet og mestringsopplevelser sammen med jevnaldrende og voksne står i fokus.
Barna, på det meste ca. 300, er inndelt i flere treningsgrupper ut ifra hvor de bor, i Kroppanmarka/Okstad eller i Sjetnemarka. Det er vanlig at de eldste gruppene slår seg sammen de siste ABI-årene. Fra 7 års alder tilbys en gradvis tilnærming og instruksjon mot de de fire særidrettene idrettslaget består av. Mestring og trivsel skal hele tida være en ledestjerne.
All aktivitet i ABI har i hovedsak vært basert på innsats fra foreldregruppene. Det er nærmere 100 foreldre som enten fungerer som oppmenn, aktivitetsledere eller foreldrekontakter. Å rekruttere en stor foreldregruppe inn mot ABI er svært viktig med tanke på å opprettholde et godt og variert idrettstilbud i de fire særidrettene i laget. Når foreldre rekrutteres inn i ABI, markerer det ofte starten på et lengre engasjement i Sjetne IL.
Debatten i klubben har handlet om ungene skal tilhøre ABI til de er fylt 12 år, som er Norges Idrettsforbunds anbefaling. Men viktigst: Jobbe med bevisstgjøringen om at Sjetne er en breddeklubb, og hvor målsettingen er «flest mulig, lengst mulig». Sjetne IL har også for gruppen 10-12 år en tydelig profil som et idrettslag som foretrekker breddeidrett og trivsel framfor topping av lag og jag etter resultater.
Barneidrettens mål er at barna ikke skal bli best mens de er barn.
Kristoffer Buhagen i lengdesprang.
Friidrett:
Friidretten har i idrettslagets historie vært en liten gruppe. Men entusiastiske ildsjeler har holdt det gående. Gruppa har nok hele tiden slitt med å engasjere ungene i «konkurranse» med håndball, fotball og mange andre fritidsaktiviteter. Dette er ikke et særfenomen for Sjetne, slik er det for de fleste friidrettslagene i regionen.
Friidrett fikk et løft da den nye Sjetnebanen kom. Da kom det også en vel 100 meter lang løpebane med tartandekke.og en ny lengdegrop i forlengelsen av denne. Dette ga friidretten muligheten til å trene på samme underlag som de fleste stevner blir arrangert på. Den gamle grusbanen var bare 80 meter lang, og tidene som ble notert på den lå et hakk bak, flere tideler, dårligere enn det som ble oppnådd på kunstdekke.
Friidretten regnes som «alle idretters mor», og tilbyr et stort og variert tilbud av øvelser. Gruppa etablerte også et tilbud innen kast til dem som ikke liker å springe eller hoppe, og utøvere har flere ganger hevdet seg godt i slike øvelser på stevner. Gruppas utøvere, selv om de ikke har vært så mange, har gjennom årene oppnådd en rekke gode resultater. Det er stadig vekk satt nye aldersbestemte klubbrekorder, selv om det begynner å bli vanskelig etter over 40 års historie. Det er sanket en rekke medaljer i kretsmesterskap, NCC- lekene (landets største friidrettsarrangement for ungdom, arrangert flere steder) og interkretskamper. Og blant veteranene finnes flere norgesmestre i sine aldersklasser.
For de yngste har Sjetnekarusellen vært det første møte med friidretten, og iveren har vært stor når de får prøve seg på banen. Karusellen er en serie på fem stevner i løpet av året, og er en av de litt mer uhøytidelige formene for konkurranse innen friidretten. Også her har foreldrestøtte vært avgjørende for å få stevnene avviklet. Det er derfor etter hvert mange foreldre som har fått erfaring med gjennomføring av konkurranser. Godt foreldreengasjement er viktig for at ungene også senere skal komme tilbake til banen for å trene eller delta i stevner.
Viktig for arbeidet i friidrettsgruppa er å hindre frafall. Av og til avsløres det forskjeller på de beste og de mindre gode. Viktigheten er å oppmuntre alle til å fortsette, og delta i aktiviteter. Det er snakk om å finne den øvelsen som passer best for den enkelte, sette fokus på egen utvikling og glede seg over nye personlige rekorder.
De mer voksne er heller ikke glemt. Friidrettsgruppa har satt i gang både Sjetnemarsjen og Sjetneløpet. Deltagelse i St. Olavsloppet er det også blitt, første gang i 2008. Det er mange sprekinger i Sjetnemarka som stiller opp.
Innspurten av St.Olavs loppet, der Aksel fikk springe de siste 200 metrene sammen med familien og andre deltakere. En velfortjent heder til en av idrettslagets stiftere!
En viktig oppgave for friidrettsgruppa er å utvikle et bedre samarbeid på tvers av avdelingene, slik at ungene i Sjetne får prøvd seg på et mer allsidig og variert tilbud. Det viser seg de som bryter mentale sperrer når de når nye mål har fått en viktig ballast med seg videre i livet.
Ski:
Helt fra den spede start for Sjetne IL i 1970 var det selvsagt at ski skulle være en av de aktivitetene skulle satse på. Ski hadde på den tiden stor oppslutning blant folk flest, og jordene på Hallsteingård pekte seg naturlig ut som arena. Den gangen var ansatte på gården sentrale i idrettslaget, og de stilte bestandig opp når traktorer eller møtelokaler måtte lånes.
Skisportens dag 2008. Påmelding til familieløypa i Hallsteinkollen.
Lysløype ble bygd i kraftgater under deler av e-verkets luftlinjer, og dugnaden for å få dette realisert var imponerende. Lysløypa ble senere utvidet til å gå rundt hele eiendommen på Hallsteingård. «Alle» gutter skulle hoppe på ski, så hoppbakker måtte til. Den gamle «Storø-bakken» ble bygd om, og navnet på de nye bakkene ble Hallsteinkollen.
Rundt 1990 slet skiavdelinga med liten rekruttering både blant aktive skiløpere og tillitsmenn. Noe av årsaken var at det flere sesonger på rad var lite eller ingen snø i grenda. Flere aktive løpere i langrenn la opp, og foreldre som var ledere mistet også gløden. I 1992 vurderte skiavdelingens styre å legge ned avdelingen. Hoppgruppa var imidlertid innstilt på å fortsette. Utpå høsten samme år ble det innledet et godt samarbeid med medlemmer fra hopp og Allsidig barneidrett. Dette ga grobunn for at man kunne legge planer for videre virksomhet. Hovedmålsettingen var å opprettholde aktiviteten i hopp og en forsiktig rekruttering innen langrenn. Og slik ble det. Skigruppa har i hovedsak fulgt sin hovedmålsetting om breddeaktivitet og skiglede. «Vårt mål er at flest mulig skal lære grunnleggende skiteknikk som legger grunnlag for mye moro på ski. Resultatene kommer i andre rekke».
Skianlegget Hallsteinkollen ble etter hvert et typisk nær- og rekrutteringsanlegg, med skihytte, korte enkle lysløyper, småbakker for hopp og et skileikområde med humpeløype, tilpasset barn, familier og mosjonister – og egnet for konkurranser for barn opptil 10-12 år.
Etter over 40 års bruk er deler av anlegget etter hvert merket av alderen. Det har vært jobbet med å få til en oppgradering, men nå er det usikkerhet rundt dette. Geno, som eier Hallsteingård har solgt store deler av eiendommen, som vil bli et nytt stort boligområde. Hva som vil skje med idrettslagets aktiviteter der er ennå ikke avklart. Men det kan kreve nytenkning.
Skisportens dag ved Hallsteinkollen.
Skigruppa har satt fokus på mulighetene for skiaktiviteten i grenda i framtida. Ny lysløype, rehabilitering av hoppanlegget og ny skihytte. En utvidelse av skiløypa mot Tillers skiløypenett i sør inngår også i planene.
Langrennsaktiviteten har vært opp og ned de siste årene. Skigruppa opprettholdt et tilbud om langrennstrening nesten hvert år, men det var liten varig interesse. Hoppaktivitetene ble etter hvert flyttet over til Høgåsen/Gråkallen-bakkene, hovedsakelig p.g.a. nødvendigheten av større bakker. En annen årsak var at snøforholdene «hjemme» var for ustabile, og at de større bakkene ga et mer effektivt treningsforbruk, bedre treningstilbud og større og inspirerende miljø. Derfor ble Hallsteinkollen mindre brukt. Det ble for lite til å få til god rekruttering av lokal skiaktivitet, og etterveksten uteble. På slutten av 2000-tallet kom imidlertid langrenn «tilbake». Langrennsinteresserte ABI-foreldre tok grep og organiserte langrennstrening for de eldste barna i ABI. De fikk til stabile treningsgrupper for de eldste og tilbød trening både på snø og barmark, etter hvert også samlinger og skiturer som skapte et sosialt miljø for barn (og foresatte) i tråd med avdelingens hovedmålsetting.
Populære arrangementer i skiavdelingas regi har vært langrennspoeng-rennene og Skisportens dag, begge på Hallsteingård. Disse samlet mange barn og foreldre, men økte vel egentlig ikke interessen for langrenn på lengre sikt.
For snart 10 år siden hadde Sjetne IL en av de største hopp-/kombinertgruppene i kretsen. Det var godt samarbeid med andre grupper i by og krets. Sjetne var med på å starte Team Sør-Trøndelag, et treningssamarbeid for hopp og kombinert for 13- til 15-åringer i skikretsen som må ut for å trene i bakkestørrelser som finnes kun på noen få steder i regionen. Som juniorer ble Sjetne-hopperne med i Trønderhopp og Granåsen Skiteam. For langrenn ble det samarbeidet med treningsopplegget i Heimdalsregionen. Skigruppa stilte der med mange frivillige, som ga utøverne mulighet for videre utvikling, i samarbeid med ekspertisen i Granåsen Skiteam og Trønderhopp.
Hopperne i Sjetne har gjennom mange år gjort en god innsats, og ofte levert gode resultater i NM, Norges-Cup og hovedlandsrenn. Flere av hopperne var helt oppe på nasjonalt elitenivå med flere starter i NM-senior og enkelte internasjonale oppdrag. Beklageligvis avsluttet de alle hopp-karrieren i relativt ung alder.
Kombinertgruppen har også vært gode. Flere av utøverne har skaffet Sjetne internasjonalt ry, sølvmedalje i senior-VM (2009), bronsemedalje i senior-VM (2008) 4. plass i OL (2006), 5 World-Cup-pallplasser og flere lag-gull i NM. Sentrale bak de gode sportslige resultatene står brødrene Tommy Schmid og Jan Schmid. Så Sjetne IL har mye gjevt å se tilbake på.
Nevnes skal også at tilsvarende oldboys for menn, så har idrettslaget aktive dametrimgrupper for godt voksne som har trent regelmessig i mange år.
Æresmedlemmer:
1. Utøvere som har representert klubben på en enestående måte og oppnådd gode resultater på internasjonalt plan 2. Ledere som har utført en meget betydningsfull og omfattende innsats for klubben over en periode på i størrelsesorden 15 år
Følgende personer er tildelt æresmedlemskap for sportslige prestasjoner:
- Annette Skotvoll,
- Berit Digre,
- Hege Kristine Kvitsand,
- Jan Schmid
- Tommy Schmid.
Følgende personer er tildelt æresmedlemskap for sin innsats for klubben:
- Aksel S. Winsnes (1924-2021),
- Arne Follestad,
- Helge M. Jonson,
- Per Erling Tilseth Larsen,
- Tor Olaussen (1940-2019),
- Knut Rønne,
- Arne Kristian Sivertsen,
- Asbjørn Aursand (1937-2022).