WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Forskjell mellom versjoner av «Reitgjerdet Salongskytterlag»
| (5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Reitgjerdet Salongskytterlag''' ble stiftet høsten 1929. [[Johan Vårum]] ble den første formann, og den første oppgaven var å skaffe midler til kjøp av skytevåpen. | [[Bilde:Skytterne ved Reitgjerdet.JPG|thumb|Skytterne ved Reitgjerdet får besøk av Siri Landsem, europamester for juniorer i 1983. Fre venstre Steinar Vassli, Ivar Foss, Ingvar Husbu, Sigurd Klæt og Hans Hølaas]] '''Reitgjerdet Salongskytterlag''' ble stiftet høsten 1929. [[Johan Vårum]] ble den første formann, og den første oppgaven var å skaffe midler til kjøp av skytevåpen. | ||
Skytingen drev man tildels innendørs - i korridoren(!) i gammelbyggets tredje etasje. Senere ble det opparbeidet en utendørsbane på Brøset, og der ble det konkurrert flittig om sommerkveldene. | Skytingen drev man tildels innendørs - i korridoren(!) i gammelbyggets tredje etasje. Senere ble det opparbeidet en utendørsbane på Brøset, og der ble det konkurrert flittig om sommerkveldene. | ||
Men problemene skulle snart melde seg. I 1931, ved den tragiske brannen på Brøset gård - som kostet to pasienter livet - mistet skytterlaget alt utstyret. Også kassabeholdningen gikk tapt. | Men problemene skulle snart melde seg. I 1931, ved den tragiske brannen på [[Brøset gård]] - som kostet to pasienter livet - mistet skytterlaget alt utstyret. Også kassabeholdningen gikk tapt. | ||
Året etter var man imidlertid i gang igjen - med tre nye Kongsberg salongrifler. Konkurranser ble arrangert med jevne mellomrom, men interessen var dalende, og på et styremøte 5. mars 1940 - bare en måned før tyskerne okkuperte landet - ble det vedtatt å oppløse skytterlaget. Det skulle gå hele sju år før virksomheten ble gjenopptatt, og da måtte Reitgjerdets skyttere notere en ekstra baksmell: Okkupasjonsmakten hadde i løpet av krigen beslaglagt alle våpnene. Laget sto igjen på bar bakke. | Året etter var man imidlertid i gang igjen - med tre nye Kongsberg salongrifler. Konkurranser ble arrangert med jevne mellomrom, men interessen var dalende, og på et styremøte 5. mars 1940 - bare en måned før tyskerne okkuperte landet - ble det vedtatt å oppløse skytterlaget. Det skulle gå hele sju år før virksomheten ble gjenopptatt, og da måtte Reitgjerdets skyttere notere en ekstra baksmell: Okkupasjonsmakten hadde i løpet av krigen beslaglagt alle våpnene. Laget sto igjen på bar bakke. | ||
I 1947 ble salongskytterlaget «gjenopplivet» - og innlemmet som en del av bedriftsidrettslaget. Men skyttergruppen ble nokså stemoderlig behandlet - og det ble ikke skikkelig fart i sakene før i 1964, da Sigurd Klæt overtok som formann i bedriftsidrettslaget. Det ble sørget for innkjøp av to miniatyrrifler og to luftpistoler - med pengestøtte fra Personalforeningen - og i nybyggets tilfluktsrom fikk man innredet en 15 meters skytterbane. | I 1947 ble salongskytterlaget «gjenopplivet» - og innlemmet som en del av bedriftsidrettslaget. Men skyttergruppen ble nokså stemoderlig behandlet - og det ble ikke skikkelig fart i sakene før i 1964, da Sigurd Klæt overtok som formann i bedriftsidrettslaget. Det ble sørget for innkjøp av to miniatyrrifler og to luftpistoler - med pengestøtte fra [[Reitgjerdet Personalforening|Personalforeningen]] - og i nybyggets tilfluktsrom fikk man innredet en 15 meters skytterbane. | ||
Interessen for skytingen tok seg kraftig opp, det var ofte kø og ventetid ved «standplassen». Allerede første året var det 30 «klassifiserte» skyttere, og skyttergruppa gjorde seg etter hvert bemerket også utad, i konkurranser arrangert av bedriftsidrettskretsen. | Interessen for skytingen tok seg kraftig opp, det var ofte kø og ventetid ved «standplassen». Allerede første året var det 30 «klassifiserte» skyttere, og skyttergruppa gjorde seg etter hvert bemerket også utad, i konkurranser arrangert av bedriftsidrettskretsen. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Lag fra Reitgjerdet deltok i mange sammenhenger, også som arrangør fikk lagets skyttere flere krevende oppgaver. At interessen fikk et så voldsomt oppsving skyldtes nok i stor grad Sigurd Klæt - en ivrig ildsjel med en altoppslukende interesse for skyttersporten. | Lag fra Reitgjerdet deltok i mange sammenhenger, også som arrangør fikk lagets skyttere flere krevende oppgaver. At interessen fikk et så voldsomt oppsving skyldtes nok i stor grad Sigurd Klæt - en ivrig ildsjel med en altoppslukende interesse for skyttersporten. | ||
I 1969 tok skytterne fra Reitgjerdet «Lefstadpokalen» fra Vårstemnet på Sverresborg til odel og eie etter tre seire i lagkonkurransen. Skytterne var [[Ingvar Husby]], [[Sigurd Klæt]], [[Ivar Foss]], | I 1969 tok skytterne fra Reitgjerdet «Lefstadpokalen» fra Vårstemnet på Sverresborg til odel og eie etter tre seire i lagkonkurransen. Skytterne var [[Ingvar Husby]], [[Sigurd Klæt]], [[Ivar Foss]], [[Asbjørn Balstad]] og [[John Stayran]]. På de tidligere vinnerlagene hadde også [[Jon Hokseggen]], [[Ingvald Landrø]] og [[John Johansen]] deltatt. | ||
Aktiviteten innen skytingen holdt seg godt til omkring 1980. | Aktiviteten innen skytingen holdt seg godt til omkring 1980. | ||
| Linje 29: | Linje 26: | ||
[[Kategori:1929]] | [[Kategori:1929]] | ||
[[Kategori:1947]] | [[Kategori:1947]] | ||
[[Kategori:Reitgjerdet]] | [[Kategori:Reitgjerdet]][[Kategori:Personell ved Reitgjerdet sykehus]] | ||
Nåværende revisjon fra 1. mar. 2022 kl. 19:23
Reitgjerdet Salongskytterlag ble stiftet høsten 1929. Johan Vårum ble den første formann, og den første oppgaven var å skaffe midler til kjøp av skytevåpen.
Skytingen drev man tildels innendørs - i korridoren(!) i gammelbyggets tredje etasje. Senere ble det opparbeidet en utendørsbane på Brøset, og der ble det konkurrert flittig om sommerkveldene.
Men problemene skulle snart melde seg. I 1931, ved den tragiske brannen på Brøset gård - som kostet to pasienter livet - mistet skytterlaget alt utstyret. Også kassabeholdningen gikk tapt.
Året etter var man imidlertid i gang igjen - med tre nye Kongsberg salongrifler. Konkurranser ble arrangert med jevne mellomrom, men interessen var dalende, og på et styremøte 5. mars 1940 - bare en måned før tyskerne okkuperte landet - ble det vedtatt å oppløse skytterlaget. Det skulle gå hele sju år før virksomheten ble gjenopptatt, og da måtte Reitgjerdets skyttere notere en ekstra baksmell: Okkupasjonsmakten hadde i løpet av krigen beslaglagt alle våpnene. Laget sto igjen på bar bakke.
I 1947 ble salongskytterlaget «gjenopplivet» - og innlemmet som en del av bedriftsidrettslaget. Men skyttergruppen ble nokså stemoderlig behandlet - og det ble ikke skikkelig fart i sakene før i 1964, da Sigurd Klæt overtok som formann i bedriftsidrettslaget. Det ble sørget for innkjøp av to miniatyrrifler og to luftpistoler - med pengestøtte fra Personalforeningen - og i nybyggets tilfluktsrom fikk man innredet en 15 meters skytterbane.
Interessen for skytingen tok seg kraftig opp, det var ofte kø og ventetid ved «standplassen». Allerede første året var det 30 «klassifiserte» skyttere, og skyttergruppa gjorde seg etter hvert bemerket også utad, i konkurranser arrangert av bedriftsidrettskretsen.
Lag fra Reitgjerdet deltok i mange sammenhenger, også som arrangør fikk lagets skyttere flere krevende oppgaver. At interessen fikk et så voldsomt oppsving skyldtes nok i stor grad Sigurd Klæt - en ivrig ildsjel med en altoppslukende interesse for skyttersporten.
I 1969 tok skytterne fra Reitgjerdet «Lefstadpokalen» fra Vårstemnet på Sverresborg til odel og eie etter tre seire i lagkonkurransen. Skytterne var Ingvar Husby, Sigurd Klæt, Ivar Foss, Asbjørn Balstad og John Stayran. På de tidligere vinnerlagene hadde også Jon Hokseggen, Ingvald Landrø og John Johansen deltatt.
Aktiviteten innen skytingen holdt seg godt til omkring 1980.
Kilde
- Reitgjerdet Personalforening 1923 - 1983