WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Peter Stalin»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: __NOTOC__'''Peter Stalin''' (født 2. september 1753 i Åre i Sverige, død 21. juni 1811 i Meråker<ref>Wikipedia</ref>) kom fra bygda Sta i Åre kommune i Jämtland, Sverige. Etterna…)
 
Linje 20: Linje 20:




[[Kategori:Peroner fra Strinda]]
[[Kategori:Personer fra Strinda]]


{{DEFAULTSORT:Stalin, Peter}}
{{DEFAULTSORT:Stalin, Peter}}

Revisjonen fra 24. jan. 2023 kl. 12:54

Peter Stalin (født 2. september 1753 i Åre i Sverige, død 21. juni 1811 i Meråker[1]) kom fra bygda Sta i Åre kommune i Jämtland, Sverige. Etternavnet skal nok uttales på svensk vis med trykk på siste stavelse.

Bosettelse på Ranheim

Han kom til Trondheim og etablerte seg som kjøpmann. Her bygde og bosatte han seg på gården PetersborgRanheim i 1796, og bodde der til 1808. Mens han holdt til her anla han ei kalkgruve ved Sæterbakken nord for Jonsvatnet Rester av den kan fortsatt observeres.

Meråker

Etter årene på Ranheim slo han seg ned i Meråker. Han anla et sagbruk i Fersdalen og bygde boligen Villa Sorgenfri på Langåsvollen i det samme området.

Sagbrukseier

I hans tid som sagbrukseier finner vi faktisk noen likhetstrekk mellom Peter og hans navnebror Josef. Gjennom trakassering, diktatorisk maktbruk, utspekulerte transaksjoner til sin fordel og lurendreieri klarte han på kort tid å få herredømme over nesten hele dalføret. Mange av innbyggerne ble drevet på flukt, og han fikk mange fiender. Dette var nok også grunnen til at Halvor Olsen Sulaamoen (Litj-Halvar) tente på Stalins sagbruk i 1811. For dette ble han siktet for mordbrann og dømt til døden ved halshogging. Før rettssaken kom opp døde Peter Stalin, og hans enke ba om at Litj-Halvar skulle benådes. Dommen ble derfor omgjort til soning i tukthus på livstid.

Dette er en veldig dramatisk historie, og tilknytningen til Ranheim er heldigvis bare et intermesso. Men han har satt spor etter seg gjennom gårdsnavnet Petersborg

Kilde

  • Olav Paulsen

Referanser

  1. Wikipedia

Litteratur

  • Ranheim Bydels Museum og Historielagets Årbok 2012

Eksterne lenker

  • Wikipedia