WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Forskjell mellom versjoner av «Nardo Nedre»
| (10 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Nardo Nedre''' (Nordre) gnr 66/1, Kringsjåveien 6 ble i 1880 solgt til Jacob Høe. I 1880 | [[Bilde:Nardo Nedre.jpg|thumb|Nardo Nedre]] '''Nardo Nedre''' (Nordre) gnr 66/1, Kringsjåveien 6 ble i 1880 solgt til Jacob Høe. I 1880 ble den solgt på auksjon til Anders Kristofersen Dahl. Hans sønn John Dahl overtok, men i 1913 ble gården solgt til [[A/S Trondhjems Cementstøperi & Entreprenørforretning]]. Låven ble ødelagt ved brann i 1959. Gården var i 1866 et større bruk med 406 dekar innmark. | ||
I 1880 ble gårdene [[Frydenberg]] og [[Lilleberg]] solgt ut. | |||
Se beliggenheten av gården: [[Kartutsnitt Sundland 1945-1964]]. | |||
Jan Erik Slind forteller; | |||
<blockquote> | |||
Nardo-gårdene var embedsgårder (avlsgårder) for prestene ved domkirken. Det var en øvre og en nedre gård. | |||
Allerede i 1586 ble disse av kongen gitt til domkirkens kapellani. I en matrikkel for 1777 fremgår at øvre Nardo bestod av 4 matrikkelnummer, (614-617) nedre av 2 (638-639) og så var det en i midten (652). Det er sagt at bruket på nedre var størst i utstrekning. Rundt 1790 ble nedre gård utlagt som undergård for kapellanen i Vår Frue kirke, så da ble de delt mellom de to bykirkene. Det ble samme år fremmet en kgl.res. som tilsa at en kunne makeskifte øvre med Belboen gård, men det ble ikke gjennomført før langt senere. Så er det krevende å finne informasjon om eierhistorikken og beliggenheten. Ett eller flere av disse matriklene ble brukt som landsted. | |||
Residerende kapellan og ridder Peter Schnitler Krag ved domkirken bruker øvre som sin embedsgård frem til han dør i 1818 og omtrent samtidig legges to matrikkelnummer her (616, 617) ut for forpaktning ved auksjon. På nedre vet vi at residerende kapellan ved Fruekirka, Peder Hanning satt med gården i sin periode 1733-1747. Han skal ha ulovlig ha spedd på inntekten med å bortbygsle et område her til en fordrukken kommandant ved navn Wleugel. Lorentz Wittrup satt med gården i 1772-1774 men da var den i elendig forfatning. Den kjente Jacob von der Lippe Parelius tok over og satte den i stand. Videre på nedre finner vi ingen ringere enn Niels Stockfleth Schultz som var stortingsmann. Han var residerende kapellan ved Fruekirka fra 1809 til han døde i 1832. Han hadde da nedre som sin avlsgård. I 1833 selger enken innbo herfra. Flere kan nevnes som stiftamtmann Erik Must Angell og grosserer P. A. Hansen. Det er et rotete bilde og uklart hvilken ustrekning vi egentlig snakker om. Nardo nedre er angitt å ha ligget i området ovenfor Lerkendal nær dagens Kringsjåveien. Trondhjems Cementstøperi kjøpte gården med et stort sandtak i 1913. Gårdsdriften ble forpaktet bort. Låven som ble brukt som lager for firmaet brant i 1959. Da står gården fortsatt. | |||
</blockquote> | |||
== Kilde == | == Kilde == | ||
| Linje 9: | Linje 19: | ||
* 2. Trondheim byleksikon | * 2. Trondheim byleksikon | ||
[[Kategori:Gård]] | [[Kategori:Gård]][[Kategori:Gårdene i Strinda]][[Kategori:Nardo-Risvollan]][[Kategori:Cementstøperiet]] | ||
[[Kategori:1913]] | |||
[[Kategori:1959]] | |||
Nåværende revisjon fra 14. mai 2023 kl. 08:34
Nardo Nedre (Nordre) gnr 66/1, Kringsjåveien 6 ble i 1880 solgt til Jacob Høe. I 1880 ble den solgt på auksjon til Anders Kristofersen Dahl. Hans sønn John Dahl overtok, men i 1913 ble gården solgt til A/S Trondhjems Cementstøperi & Entreprenørforretning. Låven ble ødelagt ved brann i 1959. Gården var i 1866 et større bruk med 406 dekar innmark.
I 1880 ble gårdene Frydenberg og Lilleberg solgt ut.
Se beliggenheten av gården: Kartutsnitt Sundland 1945-1964.
Jan Erik Slind forteller;
Nardo-gårdene var embedsgårder (avlsgårder) for prestene ved domkirken. Det var en øvre og en nedre gård.
Allerede i 1586 ble disse av kongen gitt til domkirkens kapellani. I en matrikkel for 1777 fremgår at øvre Nardo bestod av 4 matrikkelnummer, (614-617) nedre av 2 (638-639) og så var det en i midten (652). Det er sagt at bruket på nedre var størst i utstrekning. Rundt 1790 ble nedre gård utlagt som undergård for kapellanen i Vår Frue kirke, så da ble de delt mellom de to bykirkene. Det ble samme år fremmet en kgl.res. som tilsa at en kunne makeskifte øvre med Belboen gård, men det ble ikke gjennomført før langt senere. Så er det krevende å finne informasjon om eierhistorikken og beliggenheten. Ett eller flere av disse matriklene ble brukt som landsted.
Residerende kapellan og ridder Peter Schnitler Krag ved domkirken bruker øvre som sin embedsgård frem til han dør i 1818 og omtrent samtidig legges to matrikkelnummer her (616, 617) ut for forpaktning ved auksjon. På nedre vet vi at residerende kapellan ved Fruekirka, Peder Hanning satt med gården i sin periode 1733-1747. Han skal ha ulovlig ha spedd på inntekten med å bortbygsle et område her til en fordrukken kommandant ved navn Wleugel. Lorentz Wittrup satt med gården i 1772-1774 men da var den i elendig forfatning. Den kjente Jacob von der Lippe Parelius tok over og satte den i stand. Videre på nedre finner vi ingen ringere enn Niels Stockfleth Schultz som var stortingsmann. Han var residerende kapellan ved Fruekirka fra 1809 til han døde i 1832. Han hadde da nedre som sin avlsgård. I 1833 selger enken innbo herfra. Flere kan nevnes som stiftamtmann Erik Must Angell og grosserer P. A. Hansen. Det er et rotete bilde og uklart hvilken ustrekning vi egentlig snakker om. Nardo nedre er angitt å ha ligget i området ovenfor Lerkendal nær dagens Kringsjåveien. Trondhjems Cementstøperi kjøpte gården med et stort sandtak i 1913. Gårdsdriften ble forpaktet bort. Låven som ble brukt som lager for firmaet brant i 1959. Da står gården fortsatt.
Kilde
- 1. Strinda bygdebok 1. bind.
- 2. Trondheim byleksikon