WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Johan Wibe
Johan Wibe, født 16. april 1637, død 20. februar 1710, dødssted Christiania, begr. i Nidarosdomen. Foreldre: Rentemester Peder Wibe (ca. 1596–1658; se NBL1, bd. 19); morens navn er ikke kjent. Gift 1) med Johanna Maria von Sandrart (død etter 1685), ekteskapet oppløst 1680; 2) 23.1.1683 med Margrethe Marie Garmann (27.6.1663–8.1.1690), datter av landkommissarius Johan Garmann (1610–73) og Margrethe Jesperdatter (død tidligst 1691). Svigerfar til Iver von Ahnen (ca. 1659–1722; se NBL1, bd. 1); filleonkel (fars fetter) til Ditlev Vibe (1670–1731).
Johan Wibe var en tapper offiser og en god ingeniør, som tjenestegjorde i mange år i Trondheim og endte som visestattholder i Christiania.
Wibe var født under farens langvarige opphold i Frankrike, som et av to barn i farens forhold til en ikke navngitt fransk dame. Han vokste opp hos sin far og ble behandlet som en legitim sønn. 1671 ble han adlet med farens våpen.
Wibe fikk en militær utdannelse i Nederland og ble 1659 innrullert ved militsen i Norge. i 1660-årene tjenestegjorde han i marinen, og 1672–75 var han på ny i nederlandsk tjeneste. 1675 avanserte han til major, og 1676 ble han oberstløytnant etter å ha utvist stor tapperhet under Gyldenløvefeiden, hvor han fikk kommandoen over eskadren som gav flåtestøtte til stattholder Gyldenløves angrep på Sverige. Vibe holdt fiendens skip innesperret i Elfsborg og hindret dem i å gå ut.
Wibe hadde et til dels hissig gemytt, og på kongens fødselsdag 1677 kom han i strid med oberst H. F. d'Iddekinghe om hvem av de to som hadde høyest rang. Disse to var betraktet som de dyktigste oberster i den norske hæren, og striden endte med en duell, hvor begge kamphanene ble såret. Vibe avanserte til generalmajor 1682, samtidig som han ble overflyttet til Trondheim som kommandant for militsen nordafjells.
I Trondheim, som nettopp var under gjenreising etter den katastrofale bybrannen 1681, lot Wibe oppføre en stor bygård, hvor han 1685 hadde kong Christian 5 som gjest. Wibe hadde møtt kongen på Dovrefjell og fulgt ham til Trondheim, blant annet i det farlige veistykket Vårstigen. Til minne om begivenheten oppførte Wibe en pyramide på grensen mellom Østlandet og Trøndelag. Denne fornyet han 1704, da han mottok kong Frederik 4 på samme sted. Wibe solgte senere sin bygård til kongen, og den ble ødelagt i bybrannen 1708. På tomten ble senere Stiftsgården oppført.
Wibe eide også den gamle setegården Lade gård i Strinda, hvor han oppførte en ny og tidsmessig hovedbygning. Han solgte gården til tollforvalter Herman Treschow da han flyttet til Christiania. I Trondheim er Wibe spesielt husket for de typeplaner for hus som han utarbeidet etter bybrannen 1708. Disse planene ble senere bestemmende for mye av byggeskikken i byen.
Wibe ble generalløytnant 1700 eller 1701, og han var kommandant i Trondheim 1707. Året etter fikk han embetene som stiftamtmann i Akershus og visestattholder i Norge. Han flyttet til Christiania, men var da gammel og hadde dårlig helse. I tillegg kom han i konflikt med kommanderende general Hans Ernst von Tritzschler. Stridighetene tok på, men Vibe og generalen var til tross for uenighetene enig om at den norske hæren ikke var i stand til å foreta innfall i Sverige under den pågående krigen. Troppene ble sendt hjem 1709, og det ble hevdet at striden mellom visestattholderen og generalen var hovedgrunnen til dette.
Johan Wibe ble utnevnt til ridder av Dannebrogordenen, såkalt “hvit ridder” 1693, og 1708 ble han geheimeråd. Han døde i Christiania 1710. Hans annen hustru døde mens de bodde i Trondheim, og ble bisatt i domkirken. Da Vibe selv døde, ble han ført til Trondheim og begravd ved siden av sin hustru.
Wibe var i trondheimstiden forlenet med kongetienden av Strinda og Selbu, noe som kom godt med, da han i motsetning til enkelte av sine kolleger ikke beriket seg i tjenesten. På dødsleiet skjenket Wibe 300 riksdaler til fattighuset i Christiania, og 25 år etter hans død opprettet hans døtre, i tråd med farens ønske, et legat på 100 riksdaler for fattighuset i Trondheim; rentene av dette ble brukt til årlig innkjøp av et slaktenaut. En gate i Oslo ble 1879 oppkalt etter Wibe og hans slektning Ditlev Vibe, som også ble visestattholder i Norge, og 1969 fikk en vei i Trondheim navnet General Wibes veg.
Kilde
- Terje Bratberg - Norsk biografisk leksikon
- Statsarkivar Anders Todal. Soga um Lade