WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.



Peder Wibe

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Peder Wibe til Gerdrup, ca. 1596- 1658, diplomat, rentemester og lensmann over Trondhjems len var sønn av borgermester i Kjøbenhavn Mikkel Wibe og 1. hustru Mette Lauridsdatter, f. antakelig i Kjøbenhavn ca. 1596, d. der 7.8.1658 (begr. i Roskilde domkirke). Gift i Kjøbenhavn 24.10. 1641 med Anne Cathrine Budde, f. pa Tøllist, Osel 8.1.1619, d. i Kjøbenhavn 6/8 1665 (g. 2) 18.12. 1662 med stiftamtmann i Trondhjem Joachim Frederik Vind (1634-87), datter av Frederich Mathiassen Budde til Tollist og Karen Axelsdatter Urup. Far til Johan Wibe.

Peder Wibe oppholdt seg 1612-16 ved tyske universiteter. Etter et kort upphold hjemme i Danmark dro han så til Frankrike, hvor han tok tjeneste i Ludvig XIlls Gendarmkorps. Fra 1625 utførte han oppdrag for den danske regjering og ble i 1629 dansk residcnt i Paris. 1634 ble han adlet av den franske kongen, og samme år opptatt i den danske adelsstand. Våren 1634 dro han tilbake til Danmark, og i november samme år ble han utnevnt til resident i Stockholm. I Stockholm ble han i 10 år og fikk et inngaende kjennskap til Danmark-Norges hovedmotstander i denne perioden, et kjennskap han ved sine innberetninger på en freimragende måte formidlet til regjeringen i Kjøbenhavn. Han advarte innstendig sin konge mot Sveriges planer overfor Danmark i begynnelsen av 1640-arene uten at kongen tok noe som helst hensyn til det. Han forlot Sverige i forbindelse med krigen 1643-45. 1646 ble han utnevnt til medlem av Hannibal Sehesteds generalkommissariat på Akershus. Her fungerte han til 1648. da han etter tronskiftet ble rentemester i Kjøbenhavn . Som rentemester ble han hurtig Corfitz Ulfeldts fiende. Efter Corfitz Ulfeldts fall 1651 fikk Wibe også innflytelse på utenrik politikken, hvor hans antisvenske holdning kom klart frem.

1656 ble Peder Wibe utnevnt til lensmann over Trondhjems len. Hvorfor han forlot Rentekammeret og ble sendt til Trondhjem, vet vi ikke. Kanskje er han falt som offer for sine motstandere i hovedstaden. Han var klart den nye tids mann, og som sådan har han sikkert fått stadig flere fiender i fremtredende kretser i Kjøbenhavn.

Wibe var nå blitt en mann på ca. 60 år. Dertil var han sannsynligvis syk allerede for han kom til Trondhjem. Å administrere lenet ville derfor være mer enn stort nok arbeidsfelt. Men i tillegg til det måtte han også forberede krig mot Sverige. Jemtland var gått tapt i 1645. Det kunne nar som helst bli aktuelt å prøve å vinne det tilbake. Krigen ble erklært 1/6 1657; men allerede fra slutten av 1656 var det blitt klart at kongen ønsket den. Fra begynnelscn av 1657 ble det foretatt krigsforberedelser som om krigen umiddelbart sto for døren. I februar kom et stendermøte sammen i Odense for å bevilge penger til krigen. I mai holdtes lignende møter stiftsvis i Norge.

Jørgen Bjelke fikk hovedansvaret for hæren nordenfjells, men han kom til Trondhjem først i begynnelen av juli 1657. Alle forberedelser innen Trondhjems Len hvilte derfor inn til da på Wibe.

Hosten 1657 ble så Jemtland gjenerobret. Men ved freden i Roskilde 26/2 1658 måtte området leveres tilbake igjen, samtidig som bl. a. Trondhjems Len og Båhuslen ble avstått til Sverige. I den sammenheng fikk Wibe også store oppgaver, først og fremst med å organisere demobiliseringen av hæren og overleveringen av Trondhjems Len. Og alt dette måtte han gjøre uten hjelp av Jørgen Bjelke, som på eget initiativ hadde forlatt sin hær og var dradd til Danmark.

Under forhandlingene med svenskene gjorde Wibe energiske, men forgjeves, forsøk på å forhindre at Romsdalen skulle folge med Trondhjems Len. Han var ogåså med på grenseoppgangen i forbindelse med overleveringen. Dette vervet hadde han uten hell bedt seg fritatt for pa grunn av en svakhet som gjorde at han ikke kunne sitte på hesteryggen og fordi han var "tung og over 60 Aar". Overleveringen av Trondhjems Len foregikk 10/5 1658; men Wibe var ikke ferdig til avreise for ca. 20/6. Da dro han over Oppdal til Christiania og videre til Danmark. Like etter ankomsten til Danmark døde han . Yngvar Nilsen sier at " Danmark og Norge havde i ham mistet en af Monarkiets betydeligere Mænd, en statsmandsmæssig anlagt Diplomat af den nye Skole".

Kilde

  • 1. Erling Reksten. Norsk biografisk leksikon XIX 150

Interne lenker