Harald Skavlan

Harald Skavland

Harald Skavlan (19.6.1854 i Herøy Sunnmøre-11.7.1908 i Voss) , var sønn av Sogneprest og stortingsmann Aage Schavland (1806–76) og Gerhardine Pauline Bergh (1817–84). Bror av Aage Skavlan, Olaf Skavlan og Sigvald Skavlan.

Harald Skavlan levde sine barneår i Trondheim, arbeidet efter avsluttet skolegang en tid på et mekanisk verksted der og fikk derpå 1870- 72 ingeniørutdannelse ved Chalmerska Sløjdskolan i Goteborg.

Han kom som volontør ved ved anlegget av Jærbanen, blev assistent ved jernbaneundersøkelsene fra 1874; 1876- 82 var han ingeniorassistent ved driften av Rørosbanen og derefter driftsassistent ved trafikkavdelingen i 4. trafikkdistrikt 1883- 91. Da jernbanebyggingen i Norge efter en dødperiode siden slutten av 1870-årene kom i gang igjen, blev Skavlan avdelingsingeniør II ved Jernbaneanleggene fra 1891 og deltok ved byggingen av Hamar- Otta-banen og ved Gjøvikbanen, fra 1897 som avdelingsingeniør I. 1/4 1898 blev Skavlan overingeniør for Bergensbanens vestenfjelske del. Det var under planleggingen og fullføringen av dette tekniske pionerarbeide at Skavlan ydet sin største innsats. Bergensbaneprojektet inntok en særstilling i norsk jernbanebygging og var på den tid, selv målt med utenlandsk målestokk. en respektinngydende ingeniøropgave. Skavlan kom til å vie alle sine betydelige evner og krefter til arbeidet og hadde den tilfredsstillelse å få se banen åpnet for drift over fjellet til Krøderen for han døde. I spissen for en stab av dyktige medarbeidere hadde Skavlan en vesentlig del av æren for at Bergensbanens vestenfjelske del blev lykkelig gjennemført.

Skavlan hevdet at det var viktigere å fullføre Dovrebanen frem til Trondheim enn å omlegge Rørosbanen til bredsporet bane. Endelig pekte Skavlan på en snarlig elektrifisering av våre jernbaner som aktuell politikk.

Kilde

• Norsk biografisk leksikon, bindxx, side 495
• Carl Adolf von Krogh. Rørosbanens historie
• Trondheimsbasen 2017