WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Sigridstua
Sigridstua er en artikkel skrevet av Åse Jensen og Arne Kristian Sivertsen i boka Sjetnemarka- bygda i by´n.
Sigridstua i Sjetnemarka.
Fram til slutten av 1980-tallet lå det et lite tømmerhus like ved innkjøringen til Prix-butikken, i hjørnet av det som nå er Sjetne bydelspark. Den gamle byggestilen skilte seg klart ut fra andre hus i bygda, og minnet om at området var bebodd lenge før det ble omregulert til småhusbebyggelse på slutten av 1960-tallet. Huset tilhørte en gammel husmannsplass som het Flata. Det ble etter hvert kalt Sigridstua, etter Sigrid Skjetne, som var den siste eieren. Det lå to husmannsplasser ved siden av hverandre som het Flata (tidligere kalt Sjetnetrø, senere Sjetneflata). Den første ble bebygd rundt 1800 (g.nr. 57/2), og ble selveierbruk fra 1866. Hovedbygning, låve og stall som ble oppført i 1866, sto på den tomta som nå har adresse Nedre Sjetnhaugan 25. Det ble revet i 1967.
Sigridstua lå på den andre husmannsplassen (g.nr. 57/16). Huset ble oppført ca. 1830, bygd av tømmer og var i en og en halv etasje. Grunnflata var 32 kvm. Det var tre rom, kjøkken og jordkjeller, samt et uthus som hang sammen med bolighuset.
De første 50 årene ble plassen brukt av mange forskjellige familier i kortere perioder. Den første som er nevnt, er Jakob Olsen (f. 1848, d. 1932), som var gift med Petronella Olsdatter Grindhagen (f. 1852, d. 1932). De hadde fem barn. Petter Toresen Hallan (Sigrids far) kom til plassen rundt 1870 og ble eier i 1877. Han ble født i 1853 i Klæbu og var gift med Karen Jonasdatter Brodal (f. 1853). De hadde fire barn. Ifølge folketellingen i 1875 hadde de da ei ku, en sau og en utsæd på tre kvart tønne havre og ei halv tønne potet. Petter arbeidet i Forsøket på Selsbakk. Han døde i 1885. I 1900 var enka Karen alene på plassen med en sønn, f. 1894, som hun fikk med enkemann Jon Nilsen fra en av nabogårdene.
Sigrid (f. 1885) var Petter og Karens fjerde barn og ble eier av plassen i 1908. Hun ble gift med Richard Skjetne, (f. 1890) i Børsa. De fikk ei datter, Klara (f. 1911). De hadde ingen dyr. Drifta tok slutt da nye eiere kjøpte jorda i 1913 og drev den sammen med Flata g.nr. 57/2. Richard arbeidet bl.a. med å stikke torv til brensel ved Torvstrølåven på Heimdalsmyra. Han jobbet også ved e-verket på Øvre Leirfoss kraftstasjon.
Da Richard døde i 1975, flyttet Sigrid Skjetne på aldershjem, der hun døde i 1978. I mellomtida stod huset tomt. Det var stor interesse i bygda for å ta vare på det gamle tømmerhuset, og dette ble støttet av Sjetne grendeutvalg. Sigrids datter Klara Remman var også positiv til ideen, og skjøtet huset over til Sjetne grendeutvalg 12. april 1978.
Det ble søkt kommunen om noe støtte til kulturhistorisk bevaring, og en hadde rundt 1980 ca. 3-4.000 kr til disposisjon for utbedringer. Disse midlene ble brukt til å sette inn nye vinduer, til utbedring av døra og legging av ny papp på taket. Men man undervurderte den gang de negative sidene ved den «nye» ungdomskulturen, og huset ble raskt brutt ned da vinduer og dør ble ødelagt. I denne perioden slet grenda med at det var begrenset drift/åpningstid for ungdomsklubben i skolen.
Imidlertid var huset fortsatt i dårlig forfatning, det var lavt under taket nede (maks. 1,80 m) og trappestigen opp til et begrenset soveloft var borte. Med så lite areal inne kunne ikke stua brukes av større grupper/personer eller til spesielle formål, og det ble liten kraft bak å utvikle Sigridstua til et levende historisk bygdeminne. Samtidig fikk grenda nytt grendehus i 1985, og dette dempet utbedringsinteressen.
Huset ble demontert og tatt ned mot slutten av 1980-tallet og lagret på Hallsteingård. I 1996 ble det flyttet til området ved hinderbanen/skotthyllbanen ved skolen. Det ble da diskutert nye formål for huset samt peile inn aktuelle personer for å sette stua opp igjen. Det ble også tatt kontakt med Trøndelag folkemuseum på Sverresborg om de var interessert i å inkludere den i sine samlinger, men med negativt svar. Noen tømrerinteresserte personer hadde visse tanker om å anvende stua i tilknytning til fritidsbebyggelse utenfor grenda. Under disse overveielser for ny bruk og eventuell oppsetting nær lagringsstedet lå materialene bra lagret under presenninger. I forbindelse med bygging av ny småskolepaviljong like ved, ble materialene flyttet litt på. Noen stokker kom opp i dagen og var i vegen for skolebarna etter skoleledelsens syn. Ved fornyet skue av materialene tapte også aktuelle interesserte personer lysten på å overta den for videre bruk, da noe av materialene var i enda dårligere forfatning. Grendeutvalget tok ansvar for restene av Sigridstua. Den ble levert på Heggstadmoen gjenvinningsstasjon 19. desember 2001.