WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Joachim Müller

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Sjøoffiser Joachim Nicolai Müller (1774 i Trondhjem - 1848 ) var sønn av kantor i Trondhjem, senere overfiskeveier i Bergen, Henrik Jacob Müller og 1. hustru Charlotte Amalie Gram. Gift i Helsingør 16.1.1814 med Louise Charlotte de Tuxen. f. der 8.10. 1793, d. i Kristiania 10.2.1883, datter av kaptein, inspektør ved Øresunds tollkammer Louis de Tuxen. og Elisabeth von Klingfeldt.

Joachim Müller blev sekondløitnant 1796 og premierløitnant 1802. l sin første offiserstid studerte han skibsbyggeri og tjenstgjorde derefter på tokt i Ost- India. Under slaget på Kjøbenhavns red 2.4.1801 var han chef for stykkprammen "Hayen " og verget sig med stor tapperhet, men måtte omsider overgi sig og blev bragt ombord i admiral Nelsons flaggskib og forestillet for admiralen, som henvendte nogen vennlige ord til ham. Efter kapitulasjonen blev Mūller efter eget onske overflyttet til den norske kanonbåtsflotille. I 1810 blev Müller kapteinløitnant, og i 1810 og 1811 han chef for en divisjon, bestående det første år av to brigger og kanonskonnerter og det siste år av fire kanonskonnerter, som blev sendt til Finnmark for å beskytte korntilførselen fra Arkangelsk. Müller utførte denne tjeneste med megen dyktighet og konduite og tok endel priser, men pådrog sig under denne slitsomme ferd en alvorlig sykdom, som varte et helt år.

Efter krigen gikk Müller over i den norske marine, avanserte i 1815 til capitainne og blev chef for Fredriksverns verft. l denne egenskap blev også det nye marineverft på Horten underlagt ham. Ved Søcadetinstitutets oprettelse i 1817 blev han tillike chef for dette. I 1818 blev han forfremmet til kommandørkaptein, og i 1825 blev han generaladjutant. På foranledning av en av daværende capitaine Christie i 1831 til regjeringen innsendt anke over begunstigelse av enkelte officerer, hvill fortrinsvis siket på M. for de mange stillinger denne innehadde, blev han i 1832 avløst som chef for Søcadetinstitutet. Ved admiral Fabricius avgang i 1836 i blev M. utnevnt til kontreadmiral og chef for Marinekommandoen . I 1841 blev han forfremmet til viceadmiral, men tok avskjed 26.2. 1845.

Müller var medlem av flere viktige kommisjoner, således av marinekommisjonen av l833, som utarbeidet en flåteplan, og i 1836 av en kommisjonen for Norges befestningsvesen. Dessuten av den første unionkomite 1839- 40.

En annen institusjon skyldes også Müllers initiativ. Høsten 1819 døde en sjøofficer som efterlot sin enke og barn i meget mislige økonomiske kår. I april 1820 sammenkalte da Müller de på stedet værende sjøofficerer og fremla forslag til oprettelse av en understøttelsesforening. Etter samstemmig bifall blev da stiftet "Søetatens Understøttelsesindretning" , som ennu er i virksomhet og har vært til umåtelig gagn for sjøofficerene efterlatte.


Kilde

  • 1. S. Oppegaard: biografi i NBL1, bd. .., 1949