WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Trondhjems Telefonanlegg

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Trondhjems Telefonanlegg, etablert 1881, som det første private telefonselskap til allmenn benyttelse i Trondheim.

Den første konsesjon til anleggelse av telefonlinje i Trondheim ble gitt i 1877. Fabrikkeier Ludvig Spørck (født 1847, død 1898) åpnet telefonlinje fra sitt kontor i Kongensgate 14 til Bloksberg, samt fra Bloksberg til hans fabrikk på Øya.


I 1878 fikk Trolla Brug konsesjon for en telefonlinje fra Trondhjems mekaniske Værksted og til Trolla.

Flere konkurrerende aktører fikk konsesjon til å drive private allmenne telefonselskap. Ludvig Spørck & Co var første ute, og 1. oktober 1881 åpnet Trondhjems Telefonanlæg med 70 abonnenter. Sentralen ble plassert i Kongens gate 14, og stasjonen var åpen fra klokken 8 om morgen til 8 om aftenen.

Flere firmaer fikk konsesjon, slik at det var 24 private telefonlinjer i Trondheim før 1881. Disse telefonlinjene var bygget av forskjellige herrer, noen av Ludvig Spørck, noen av Elektrisk Bureau i Kristiania og noen av Trondhjems Mekaniske Verksted og noen på eget initiativ.

Bystyret i Trondheim vedtok i 1888 at kommunen skulle overta telefondriften i Trondheim. Handelsforeningen hadde presset på for å gi innbyggerne et billigere telefonabonnement, da de mente Spørcks selskap hadde blitt for dyrt. Årskontingenten var på kr 60,- 1. januar 1889 overtok kommunen, og telefonsentralen ble flyttet fra Kongens gate 14 til Hornemansgården.

Forhandlinger om salg av Trondheimstelefonen ble først møtt med skepsis. I desember 1895 gikk likevel formannskapet med på overenskomst med Telegrafverket om tilknytting av telefonanlegget til interurbane telefonlinjer mellom Trondheim - Levanger - Steinkjer og Namsos. Telefonanlegget og Telegrafverket delte utgiftene ved tilknyttingen. Ombygging og utvidelse var etter hvert helt nødvendig. Byens telefonkomite anbefalte videre forhandlinger med Staten om å ta over telefonanlegget. Overdragelsen skjedde i 1898 med innløsningssum på kr 130 000,- Anlegget hadde da 860 apparater.

Trondheimstelefonen ble automatisert i 1945. Anlegget var svært nedslitt etter krigen. Den nye automatsentralen i Trondheim med 9000 nummer, var ferdigmontert allerede i 1943, men ble ikke satt i drift før 2. november 1945. Aktører i Telegrafstyret forsinket angivelig ferdigstillelsen fordi de mente tyskerne ville dra de største fordelene av automatiseringen i krigstid.

Bestyrere i Trondheim Telefonanlegg:

Kilde

  • 1. WIKIWAND

Eksterne lenker