Skadene etter Armfeldts hærtog i 1718

Tiden etter avsluttet krig med svenskene i 1718-1719 var problematisk. Det var vinter og mangel på det meste. Mange bønder hadd blitt utskrevet som soldater og kunne ikke skjøtte hjemlig gårdsarbeid.

Beleiringen av Trondheim hadde medført matmangel, sykdomsutbrudd, mangel på husvære, mangel på ved samt endel dødsfall i den trønderske befolkning. Endel av befolkningen i Trondheim hadde søkt tilhold hos slekt og venner i de ytre og vestlige deler av amtet.

Særlig Strinda, Klæbu, Leinstrand og Melhus var rammet av plyndring, nedslaktning av dyr og armod. Gårdsdriften lå nede. Begg stridende parter hadde vært nødt til å skaffe seg forsyninger lokalt.

Noen større gårder rundt Trondheim var revet eller brent, bl.a. Berg gård, Elgeseter gård, Bakke gård.

Det ble opprettet en skadekommisjon som underssøkte krigsskadene i stiftet. Skadene i Trondheim beløp seg til 8.833 riksdaler, i Strinda og Selbu fogderi 66.638 riksdaler. I Tiller ble 16 gårder skadet. Værst gikk det ut over gården Sjetnan Nedre.

I Strinda var det de norske forsvarerne som hadde ødelagt mest. De norske soldatne tok proviant og høy også i andre distrikter. Men der var de mest systematisk når det gjaldt å ødelegge båter. Langs strendene på Byneset og Frosta, i Skogn, Beitstad, Inderøya, Ytterøya og i Leksvika slo de sunn alt som var av små og større båter.

Stjørdal og Værdal fogderi var utsatt for de største ødeleggelser fra de svenske styrker. I Verdalen, Skogn og Stjørdalen kom de først og brukte mye tid på å proviantere. Til å begynne med betalte de for tjenestene.

I Gauldalen var skadene også store. Bare i Støren prestegjeld ble skadene taksert til 16.818 riksdaler.

I Tydalen tok svenskene med seg lokalkjente folk som veivisere, og flere av disse frøs ihjel.

Se også

• I Karolinernes fotspor 1718-1719

Kilder

• Ida Bull. Trøndelags historie bind 2
• Anders Hansson. Armfeldts karoliner