WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Seter
Seter (støl) er et beiteområde med hus for folk og buskap som ligger så langt fra gården, ofte til fjells, at buskapen flyttes dit for en periode.
I Norge har seterdrift med melkeproduksjon på storfe og geiter vært en forutsetning for å utnytte beitemulighetene i skog og utmark, ikke minst på høyfjellet, og derved for at avlingen hjemme på gården kunne reserveres til vinterfôr. Seterdrift er kjent fra hele landet, også fra de brede bygder i lavlandet. Enkelte gårder eller grender kunne ha to setrer: én som ble brukt forsommer og høst, og én høyereliggende, som bare kunne brukes om sommeren. Gresset på den inngjerdede setervollen ble høstet til høy, som ble kjørt til bygds på vinterføre. Noen steder, bl.a. i Gudbrandsdalen, var det vanlig å ligge på setra med feet en tid om vinteren for å fôre opp høyavlingen (vinterlego) istedenfor å frakte høyet hjem. Det ble ystet og kjernet på setra.
Moderne seterdrift er normalt et samvirke mellom flere gårdsbruk om en fellesseter. Selve seteranlegget har melkeanlegg, kjøletank og vei helt frem for tankbilhenting av melken. Beitet rundt setra er ryddet og drenert, det blir gjødslet og i enkelte tilfeller vannet. Melkekyrne får også kraftfôr under melking. For husdyreierne gir et slikt fellestiltak mer ordnet fritid om sommeren og mer stråfôr for vintersesongen.
Ved ekspansjonen fra Norge til øyene i vest på 800-tallet ble det norske seterbruket ført dit. Det viser at det har vært drevet seterbruk i Norge før vikingtiden. Det er sannsynlig at det kom til landet med de første jord- og februksdrivende folkene i slutten av yngre steinalder, og at det går tilbake til nomadiske driftsformer i de områder disse folkene kom fra. Driften foregikk stort sett på samme måten i århundrer; de store forandringer kom etter 1900.