WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Ole Andreas Bachke
Ole Andreas Bachke (6.5.1830 i Røros- 3.1.1890 i Kristiania), sønn av bergskriver og skoginspektør Halvor Bachke (1800–52) og Anne Sophie Ditlevsen (1804–78). Gift 9.10.1856 i Heidelberg, Tyskland med Augusta Marie Fridoline Kräuter (26.12.1839 – 22.11.1923), datter av advokat Frantz Anton Kräuter og Marie Josephine Giegel.
Bror av Anton Sophus Bachke (1836–1919), Halvard Bachke (25.1.1838 i Meråker -1875), Fritz M. Bachke (11.3.1839- 25.8.1897).
10 Barn:
- Frans Halvor Bachke (22.7.1858 i Kristiania- 15.3.1925 i Trondheim)
- Hedvig Margrethe Bachke (7.9.1860- 3.4.1920 i Trondheim), hun gift med Lyder Borthen.
- Marie Josefine Bachke (22.7.1862 i Kristiania - 4.2.1943 i Oslo), hun gift med Fredrik Olaf August Woxen (7.12.1854-8.2.1925)
- Anna Sofie Bachke (10.4.1864 i Kristiania- 16.6.1942 i Oslo)
- Lovise Antonie Bachke (8.5.1866 i Aker - 10.12.1955)
- Mathilde Caroline Bachke (12.4.1868 i Kristiania- 30.10.1954), hun gift med Hjalmar Ludvig Otto Bade (3.1.1861 i København - 11.5.1939)
- Augusta Marie Bachke (6.5.1870 i Kristiania- 18.4.1953)
- Olaf Andreas Bachke (29.9.1872 i Kristiania- 25.2.1956), han gift med Anna Lauritsdatter Birkeland (9.10.1856- 28.11.1944)
- Edvin Kristian Bachke (3.7.1875- 15.1.1876)
- Knut Aksel Bachke (6.10.1879 i Kristiania- 9.2.1919 i Paris).
Ole Andreas Bachke var blant de mest fremstående jurister i Norge i annen halvdel av 1800-tallet. Han gjorde seg gjeldende som juridisk forfatter, dommer og deltaker i lovgivningsarbeid. Han deltok også aktivt i det politiske og kulturelle liv.
Etter cand.jur.-eksamen 1852 og et lengre studieopphold i utlandet 1854–56 ble han overrettssakfører 1856. 1860 ble han referent for justissaker ved Christiania stiftsoverrett, og fra 1864 var han dommer samme sted, justitiarius fra 1878. 1879–84 var han justisminister og fra 1884 høyesterettsassessor.
Bachke hadde en grunnleggende vitenskapelig holdning til juss, og han leverte sentrale bidrag til rettsvitenskapelig litteratur. Bachke tilhørte den nye generasjon som slo gjennom rundt 1860 og som supplerte A. M. Schweigaards rettssyn. Tydeligere enn noen av sine samtidige hadde Bachke en radikal komparativ tilnærming, og han var fortrolig med flere europeiske lands lovgivning og rettsvitenskap.
I 1860-årene publiserte Bachke en rekke viktige strafferettslige artikler. Hans strafferettspolitiske perspektiv bygde på liberale ideer som i europeisk rettsvitenskap klarest ble formidlet av tyskeren K. J. A. Mittermaier. Han kritiserte det høye straffenivået i kriminalloven og var meget skeptisk til dødsstraff (Om Dødsstraffens Ophævelse, 1869). Senere, i begynnelsen av 1880-årene, leverte Bachke sammen med Bernhard Getz (i den såkalte Bachke-komiteen) varige bidrag til utformingen av det som ble straffeprosessloven av 1887, slik som rettslig gjennomarbeidelse av politiets plass i strafferettspleien og innføring av påtaleunnlatelse som rettsinstitutt.
Fra midten av 1850-årene tilhørte Bachke den faste krets i “Det lærde Holland”, og sluttet der vennskap med mange av tidens ledende intellektuelle, bl.a. Henrik Ibsen. I 1860-årene ble Bachke aktiv i den skandinaviske bevegelse og var en av stifterne av Det skandinaviske selskab 1864. Han var da politisk moderat med interesse for demokratibevegelser. “... hele Europa ... er grebet af en Bevægelse, der ligsom en uimodstaaelig Naturkraft fører til Demokratiet”, skrev han i boken Skandinavismen 1864. I 1870-årene beveget han seg gradvis mot høyre og valgte side i de politiske konflikter i 1870- og 1880-årene. Som justisminister fra 1879 i Frederik Stangs regjering aksepterte han (noe motvillig) den avvisende linje som regjeringen førte mot stortingsopposisjonen i konstitusjonelle spørsmål. Han skrev regjeringens innstilling om tredjegangs vetonektelse av grunnlovsendring i statsrådsaken 1880 og ble som de andre medlemmene av regjeringen fradømt sin stilling av Riksretten 1884.
Umiddelbart etter Riksrettens dom utnevnte den nye Sverdrup-regjeringen Bachke til høyesterettsassessor. Som for de fleste andre dommere, foreligger det ingen kritisk undersøkelse av Bachkes dommergjerning. Men av hans vota i Høyesterett fremtrer et bilde av en analytisk og konsistent dommer. Dette kan bl.a. sees i hans to vota om eiendomsretten til sjøgrunn (Retstidende 1889 s. 33 og 633). Og i de to særvota om forholdet mellom stortingslov og grunnlovens § 97 (Retstidende 1887 s. 793 og 1888 s. 200) sluttet Bachke seg til Aschehougs lære om prøvingsretten og bidrog på den måten til Høyesteretts mer aktive prøvingspolitikk etter 1890.
O. A. Bachke var medlem av Videnskabsselskabet i Christiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1867, og ble kreert til æresdoktor ved universitetet i København 1879. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1876 og kommandør av den svenske Nordstjärneorden 1881.
Sitat fra boka Bachke & Co. 150 år:
Ved siden av den seks år yngre broren Anton Sophus, er Ole Andreas den av søsknene som er best kjent i nasjonal sammenheng, også i ettertid. Den senere justisministeren ble født på Røros og vokste opp i Meråker. Han har selv skrevet at helt fra sin tidligste ungdom var studier «hans livs hovedsyssel».
Da faren døde brått i 1852, hadde Ole Andreas samme år fullført sin juridiske embetseksamen med gode karakterer. Før det hadde han gått på Katedralskolen i Trondheim. Nå måtte han trå til som midlertidig bergskriver og avslutte farens arbeid som sjef for Selbo Kobberværk. Tilbudet om å overta denne jobben permanent fristet imidlertid ikke, for Ole Andreas hadde større planer.
I årene 1854 til 1856 gjennomførte han en lengre studietur til Tyskland, Paris og London for å dyktiggjøre seg i faget.
Da han var i Tyskland, møtte han sin kommende kone, advokatdatteren Augusta Marie Krauter. De giftet seg og bosatte seg i Christiania der han åpnet praksis som overrettssakfører. Fra 1864 var han assessor(dommer) i Christiania overrett, senere justitiarius (rettens formann) og i årene 1879-84 justisminister og regjeringsmedlem. Han satt også i bystyret i Christianina i en årrekke.
Slektsoversikt fra Trondheimsområdet
Se også
Bergmester Anton Sophus Bachkes slekt
Kilde
- 1.Norsk biografisk leksikon
- 2. Digitalarkivet
- 3. Geni
- 4. Bachke & Co. 150 år