WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Odd Iversen
Odd Helge Iversen, “Ivers” Iversen, født 6. november 1945, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 29. desember 2014. Fotballspiller. Foreldre: Tor Iversen og syerske Hjørdis. Gift 1) 1968 med Anne Grethe, ekteskapet oppløst 1974; 2) med Bente, ekteskapet oppløst 1985. Far til Steffen Iversen.
Mange mente Odd Iversen hadde potensial til å bli en av Europas store fotballstjerner. For ham selv rakk det å bli Norges suverene goalgetter, landslagskaptein og en tiljublet nasjonal helt. De gylne sjansene han fikk på den internasjonale arena, lot han være å gripe. “Ivers”, som han ble kalt, var en mester på gressmatten, men kom ofte til kort utenfor banen. Leie hindere på karriereveien var dessuten skader, et ustyrlig temperament og alkoholproblemer.
Fotball ble Odd Iversens liv – på godt og vondt – like fra guttedagene hjemme i Rosenborggata i Trondheim. Grunnleggende ferdigheter som tilslag på ballen og evnen til å skyte like hardt og treffsikkert med begge ben lærte han tidlig av faren, som var hans første idrettsidol. Faren forlot imidlertid hjemmet da Odd var 14 år gammel.
Ingen kunne tro at det var som fryktet spiss unggutten skulle bli berømt, liten og spinkel som han var den gang. På bydelslaget Trond startet han dessuten fotballkarrieren bakerst – som keeper. 10 år gammel klarte han som den hittil yngste kravene til Gullballen.
1964 ble Iversen spiller i Rosenborg Ballklubb, og han utviklet seg nå raskt, også fysisk. Våren 1966 fikk han prøve seg som spiss i en treningskamp mot Molde og scoret. I den første seriekampen, mot Nidelv, takket han for tilliten med to av kampens scoringer, og det gav seier. Med nok en scoring i den neste kampen mot Viking var plassen som senterløper erobret for godt. Det førte ham også rett inn på ungdomslandslaget til møte med et stjernespekket portugisisk B-landslag i Setubal. En sensasjonell 4–2-seier og “hat trick” av Ivers gav heltestatus. Dermed var heller ikke veien til A-landslaget lang, med debut mot Finland samme høst og første landslagsmål mot Portugal i den påfølgende landskampen. Ivers spilte i alt 45 landskamper og scoret i alt 19 mål (han er med det nummer 7 på Norgesstatistikken), bl.a. seiersmålet mot Frankrike i Strasbourg under VM-kvalifiseringen 1968. Kapteinsbindet fikk han også æren av å bære. Toppscorer både i serien og på landslaget ble han tre år på rad (1967–69), og i serien 1979. Hans 30 scoringer i 1969 og totalt 158 mål er stadig gjeldende rekorder for norsk toppserie (før sesongen 2002). To ganger (1967 og 1969) ble han seriemester med Rosenborg. Hans samspill med makkeren Harald Sunde var en vesentlig årsak til Rosenborgs suksess – begrepet “radarpar” ble antakelig første gang brukt om nettopp denne duoen.
Profftilbudene lot ikke vente på seg. Overraskende takket Ivers nei til storklubber som Ajax, Glasgow Rangers og PSV Eindhoven; han valgte i stedet å tilbringe årene 1970–73 i Racing Mechelen i belgisk 2. divisjon. Sportslig ble dette en kraftig nedtur med store skadeproblemer. Etter hjemkomsten spilte han først to år i Rosenborg, deretter fire år (1976–80) for Vålerengen, før karrieren 1982 ble avsluttet der den begynte, i Rosenborg.
Enormt engasjert og tøff kunne Ivers være på banen, også verbalt. Dommerne fikk sine pass påskrevet, med gule og røde kort som resultat. Språkbruken kostet ham 15 måneders karantene. En vanskelig natur, som ikke lot seg tukte, gjorde helten på banen til en taper i privatlivet, med bl.a. to havarerte ekteskap som resultat. En stor glede for ham var det at sønnen Steffen Iversen (10.11.1976–) viste seg å ha arvet mye av farens balltalent og har fulgt i hans spor med stor suksess.
Utallige treningsøkter med lærkulen var Odd Iversens eneste utdannelse etter folkeskolen. Levebrød fant han i mange ulike jobber, til sist som materialforvalter i Rosenborg. 1997 ble han uføretrygdet.
I 1970 tegnet Odd Iversen og Harald Sunde kontrakt med fotballklubben Racing fra Mechelen.
Kilde
- 1. Norvall Skreien - Norsk biografisk leksikon
- 2. Norwegian pictorial review (bilde)