WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Luftwaffes rolle
Det tyske flyvåpenet, "Luftwaffe" , satte naturlig nok lite preg på havna i Trondheim, men var hele tiden til stede gjennom sin sjøflyhavn i Ilsviken. De første 15 sjøflyene fra "KlistenfliegerGruppe 506" ankom fra Sylt i Nord-Tyskland allerede 9. april 1940, og ble raskt satt inn i overvåkingen av havområdene utenfor Midt-Norge. Fra høsten 1940 til våren 1941 ble støttepunktet utbygd med verkstedhaller og forlegninger, noe senere også med anlegg på Sverresborg.
På grunn av det solide marineluftvernet,hadde avdelingen kun tre lette luftvernkanoner til næforsvar. De bygde likevel en rekke forlegningsbunkere i området og satte opp et stort antall maskingeværstillinger i skråningen opp mot Roald Amundsens vei. I Roald Amundsens vei ble det sprengt ut et større fjellanlegg for ammunisjon oppe i storsvingen.
Bemanningen på sjøflyhavna var gjennom hele krigen 6-700 mann. I tillegg til sjøflyhavnas egen vekstedskapasitet lå tidvis også verksteds-, flysikrings- og katapultskip på reden i Trondheim. Katapultskip som "Bussard" og "Westfalen" kunne løfte sjøflyene opp av sjøen, etterse og tanke dem, før de skjøt flyene ut fra skipsdekket.
Frem til avdelingens nedleggelse årsskiftet 1944/45 utforte sjøflyene rekognoseringsoppdrag, eskortetjeneste, torpedo- og mineleggingsoppdrag fra denne basen. De 15 Heinkel 115 fra "Ki.iFliegGr 506" ble sendt videre høsten 1940, i 1941 fikk "Ki.iFliegGr 406", med sine Dornier18 og Blohm&Voss 138 sjøfly, ansvaret for avpatruljering av kysten. BV 138 var et tremotors sjøfly med dieselmotorer og var et meget anvendbart fly for samarbeid med ubåtene i Nordishavet. På grunn av dieselmotorene kunne flyet for eksempel få overført drivstoff fra ubåtene og på denne måten utvide sitt operasjonsområde. Dette ble gjennomført blant annet ved Novaja Zemlja, da "U-255" (KL Reinhard Reche) fra 13. U-Flottille i Trondheim tanket en BV 138 som hadde fløyet helt fra Trondheim. Samarbeidet med den tyske marinen fungerte godt, og mange av pilotene på sjøflyene var også tidligere marineoffiserer.
Siste fly i Ilsvika i 1945 var et seksmotors sjøfly av typen Blohm&Voss 222 Wiking, som ble fløyet til Trondheim fra Sørreisa etter kapitulasjonen. Flyet var en av de største maskinene som ble operert under krigen. Flyet hadde gjennom hele krigen drevet ukentlig overvåking av havområdene fra Bordeaux i Frankrike til Svalbard. I Trondheim ble det testfløyet av britiske og amerikanske testflygere frem til høsten 1945, da det ble funnet uanvendelig og senket mellom Ilsvika og Munkholmen.
Inngangen til det fjellanlegget tyskerne anla under Roald Amundsens veg.
Kilde
- 1. Knut Sivertsen. Trondheim i sjøkrigens tegn. Trondheim havn 1940-1945.
- 2. Wikipedia