WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Julius Louis Paltiel
Julius Louis Paltiel (21.7.1924 i Trondheim - 7.3.2008 i Trondheim), sønn av Salomon Paltiel (1889-19359 og Kaia Ruth Friedländer (23.9.1895–3.4.1943 i Auschwitz).
Gift 1) 1948 med Rita Herbst (22.10.1926–21.1.1987), datter av Julius Herbst (1886–1963) og Margrete Poppelauer (1896–1950); Gift 2) 28.10.2000 med forfatter Vera Komissar f. Litichevski (2.8.1935– 9.9.2018), datter av skofabrikant Johan Litichevski (1895–1980) og Käthe Samson (1909–91).
Julius Paltiel var en av 28 norske jøder som overlevde og vendte hjem til Norge etter opphold i nazistenes utryddelsesleirer under den annen verdenskrig, og var et av de siste gjenlevende norske vitner fra Auschwitz. Etter at han kom hjem 1945, brukte han mye av sin tid til å fortelle nye generasjoner om sine opplevelser, og han gjorde sammen med sin annen hustru en stor innsats for å få innrettet et museum og informasjonssenter om jødeforfølgelsene i Trondheim.
Paltiels farfar kom til Sør-Sverige fra Polen omkring 1870. Han begynte å reise rundt som kramkar i Midt-Norge 1887, fra 1888 med fast base i Trondheim. Han tok handelsborgerskap der 1891, og fra 1894 bodde også hustruen og seks av de sju barna i Trondheim. Julius' far var yngstemann, men kom allikevel til å overta farens forretning, og her vokste Julius opp i et aktivt jødisk miljø; farfaren hadde vært medstifter av og formann i den mosaiske menigheten i byen, og faren, som døde da Julius var 11 år gammel, hadde vært sekretær i byens zionistforening.
Etter den tyske okkupasjonen av Norge 1940 ble jødenes radioapparater konfiskert, og menighetene måtte levere sine medlemslister til myndighetene. Likevel tok det noe tid før de organiserte jødeforfølgelsene tilspisset seg. I Trondheim ble synagogen rekvirert av tyskerne april 1941 og brukt til innkvartering av soldater, og senere samme år ble en del jøder i byen arrestert og deres eiendom beslaglagt. Under unntakstilstanden i Trøndelag høsten 1942 ble alle jødiske menn og gutter over 15 år i Trondheim, deriblant Julius Paltiel og hans fem år eldre bror Idar, arrestert 6. oktober og plassert i Falstad fangeleir ved Levanger. Samtidig ble kvinner og barn tvangsflyttet til et par leiligheter i byen. 25. november 1942 ble de også arrestert og sammen med fangene fra Falstad sendt med tog til Oslo for videre transport til Tyskland, men de rakk ikke fangetransportskipet Donau og ble midlertidig internert i Bredtvedt fengsel. 24. februar 1943 gikk ferden videre med skipet Gotenland fra Oslo til Stettin for videre transport med tog til Auschwitz.
Ved ankomsten til Auschwitz ble de svakeste av fangene, særlig kvinner og barn, sendt til gasskamrene umiddelbart, mens arbeidsføre menn ble satt til tvangsarbeid, og noen ble tatt ut som forsøkspersoner til medisinske eksperimenter. “Jeg ble eksperimentert med av dr. Joseph Mengele,” fortalte Paltiel. “Dr. Mengele satte 21 sprøyter i knærne på meg og ellers i alle ledd. I sprøytene var det 96 % alkohol. Mengele ville finne ut om spriten kunne kurere mine reumatiske smerter; med ondt skulle ondt fordrives.”
Paltiel fortalte videre: “Mine medfanger levde ikke lenge i Auschwitz. Det var seleksjon til de beryktede gasskamrene hver uke. To leger fra SS pluss en fangelege foretok seleksjonene sammen med dr. Mengele. Selv ble jeg tatt ut til gasskammeret seks ganger.” I likhet med de andre fangene fikk Paltiel sitt fangenummer – 105 362 – tatovert på underarmen. “En kar fra Berlin som hadde vært med i samme togtransport som meg, førte lister over dem som ble tatt ut til gassing. Da han så at fangenummeret mitt bare var to hundre nummer fra hans eget, trodde han at jeg var noen han kjente og strøk meg fra listen. På den måten overlevde jeg som ved et mirakel.”
Januar 1945 var Julius Paltiel med på dødsmarsjen fra Auschwitz til Buchenwald gjennom et ødelagt Europa, sammen med bl.a. brødrene Pavel og Assor Hirsch fra Trondheim, Sammy Steinmann fra Oslo og legen Leo Eitinger. I Buchenwald ble de befridd av amerikanske styrker 11. april, og Paltiel kom seg hjem til Norge via Danmark i mai. – Familien Paltiel ble hardt rammet av krigen. I tillegg til Julius' mor og broren Idar ble tanter, onkler og fettere drept i gasskamrene i Auschwitz.
Foruten å drive sin agenturforretning S. Paltiel - Herrekonfeksjon innen herrekonfeksjon og sko i familiens eiendom i Brattørgata 6, har Julius Paltiel i mange år vært formann i Det mosaiske trossamfunn i Trondheim, som (2003) teller ca. 130 medlemmer. Her var han med da synagogen, som fra 1925 holder til i byens gamle jernbanestasjon på Kalvskinnet, ble gjeninnviet 1947, og samme år holdt han talen på vegne av de overlevende fra Auschwitz da minnesmerket over de drepte jødene ble avduket på den jødiske gravlunden i byen. Synagogebygningen inneholder fra 1997 også et museum og et informasjonssenter om holocaust, som Paltiel og hans annen hustru Vera Komissar har bygd opp. Museet, som er designet av tyskeren Axel Becker, bærer mottoet “Du skal fortelle til dine barn” og inneholder bl.a. Paltiels fangejakke fra den blåstripede uniformen han brukte i Buchenwald. Ekteparet har også gjort utallige skolebesøk i Trondheim og omland for å informere om holocaust, og 1995 utkom boken På tross av alt, som er Paltiels egen historie.
Julius Paltiel var medlem av Verdikommisjonens råd (1998–2001), der han bl.a. tok initiativet til et prosjekt om et undervisningsopplegg om de nasjonale minoriteter beregnet på ungdomsskolen. Han var varamedlem i styret for Senter for studier av holocaust og livssynsminoriteters stilling i Norge. Han har vært medlem av styret i Trondheims Fotballkrets og Trondheim Idrettskrets, formann i Trondheim Handelskammer og medlem av styret i Trondheim Handelsstands Forening.
“Jeg tenkte som så,” sa han, “står det til meg, skal de ikke få ta knekken på meg. På sett og vis var jeg selvfølgelig også heldig, men jeg lot meg ikke kue. Livet er verdt å leve – også på tross av holocaust.”
I Trondheim har Julius Paltiel fått en plass oppkalt etter seg, Julius Paltiels plass. Plassen ligger på Kalvskinnet der Elvegata og Erling Skakkes gate møtes. Den ble åpnet på Den internasjonale holocaustdagen 27. januar 2015.
Kilder
- Store Norske Leksikon