WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Grilstad
Grilstad (muligens av et forsvunnet elvenavn Grýtla, brukt om den nåværende Grilstadbekken, eller av verbet gruvla, 'grave, rote'), Grilstadvegen 27, gnr. 17/1, er en lystgård øst for Rotvoll og vest for Ranheim.
I 2001 ble navnet endret til Grillstad etter navnesak og behandling i klagenemnda for stedsnavnsaker.
Grilstad var i middelalderen erkebispegods og ble krongods ved reformasjonen. Fra slutten av 1600-tallet tilhørte gården kjøpmann Ebbe Nielsen og på begynnelsen av 1700tallet kanselliråd Søren Bygbal. Bygbal var svært interessert i naturvitenskap og alkymi, noe som gjorde at han bygde et laboratorium på gården. Grilstad tilhørte deretter hans stesønn Thomas Angell, som overdrog gården til sin bror Lorentz Angell; ved dennes død overtok svigersønnen Peter Frederik Suhm.
Suhm solgte i forbindelse med at han 1765 forlot Trondheim, Grilstad til hoffagent Otto Sommer. Etter ham overtok enken, som 1806 overlot Grilstad til svigersønnen Ebbe Rosenvinge.
Fra 1835 var konsul Christian Knudtzon eier, se Hans Knudtzon & Co . I 1854 ble eiendommene Skovgård og Charlottenlund utskilt fra Grilstad.
Etter Knudtzons død 1855 hadde gården flere eiere inntil den 1877 ble kjøpt av konsul Anton Jenssen og den har siden vært i hans etterslekts eie. Den gamle sveitservillaen brant i 1938. Grosserer Anton Jenssen overtok gården 1954. Den tilhører nå hans arvinger.
Grilstad ble tidligere benyttet som lystgård og landsted, men Anton Jenssen brukte gården som helårsbolig. Deler av gården ble under den annen verdenskrig beslaglagt av tyskerne, som anla kanonstillinger her. Det ble også oppført en del brakker som ble brukt som bombelager. Arealet var ved Anton Jenssens død 2004 ca. 350 daa, men dette er redusert ved utbygging av området.
Grilstad er et av Trondheims store utbyggingsområder. En del av eiendommen ble solgt til Heimdal Utbyggingsselskap som oppførte ca. 250 boenheter i en kombinasjon av eneboliger, rekkehus og leiligheter. Ved sjøen bygde Jenssen Holding Grilstad Marina med plass til 800 båter. Dessuten er det etter hvert planlagt opp til 600-800 boenheter. I tillegg bygges det næringsbygg med et samlet areal på ca. 60 000 m2. Planen er å bygge ut et kombinert bolig- og næringsområde preget av grønne lunger og sjø. Mot sjøen ligger en park for å sikre enkel tilgang til fjorden.
Til gården hørte husmannsplassene Grilstadhaug og Grilstadsand. Ved eiendommens grense mot øst ligger familiebedriften Grilstad fabrikker.
Gårdsanlegget ligger med utsyn over fjorden og åpner seg mot denne i U-form. Opp for gården lå tidligere en sveitservilla (ark. Adolf Schirmer), som ble oppført for Konsul Anton Jenssen. Her mottok han en rekke gjester, bl.a. den tyske keiser Wilhelm 2. under dennes besøk i Trøndelag. Keiseren gav konsulen en gjestebok, hvor man finner navnene på mange fremtredende gjester som har besøkt Grilstad. Villaen brant 1938, men ble umiddelbart erstattet av en ny i trøndersk stil; denne brant 1969, men er gjenreist i samme stil og ble benyttet av Anton Jenssen som bolig.
Parken, som har et totalareal på 40 daa, inneholder bl.a. en fiskedam med en holme, og mange vakre trær. Her finnes mye furu og 300 år gamle eike- og asketrær. Parken er kjent siden Bygbals tid og ble opparbeidet i nåværende form på slutten av 1800-tallet.
Parken regnes for å være Trøndelags største private hageanlegg og er svært velholdt. Eieren ble tildelt Hageselskapets hagekulturpris 1995.
Under 2. verdenskrig beslagla tyskerne deler av eiendommen, bl.a. 25 mål av skogen. De etablerte et bombelager her. Et utsikstårn ble bygget oppe i noen trær, dette ble senere benyttet som danseplass.
Grilstad ble Grillstad
Grillstad har utspring i Grillstad gård, og har gjennom historien hatt ulike skrivemåter; Gryllestade (dativform) 1450, Gryllestadt, Grillestad 1559, Grildstad 1590, Grilsta 1626, Grelstad, Grellstad 1631, Grelstad 1667 og Grilstad 1723.
Skrivemåten Grillstad ble vedtatt av Klagenemnda for stedsnavnsaker i 2001. Begrunnelsen for endringen var at lokal nedarvet uttale og rettskriving vil si; /griljlj`sta/ (kort i, lang muljert (palatal) l. Gjeldende rettskrivningsprinsipper sier at kort vokal skal etterfølges av dobbel konsonant, altså Grill-. Skrivemåten Gril- tilsier lang vokal.[1]
Kilde
- Trondheim byleksikon
- Fra Møgeltønder til Gull-Salami 1790-1965. Grilstad Fabrikker- Jenssen & Co. AS.