WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Fjernvarme i Trondheim
Fjernvarme i Trondheim ble utredet fra Trondheim Elektrisitetsverk fra 17. januar 1980 etter at regjeringens Energimelding var blitt lagt fram. Konsesjonsloven ga E-verkene plikt til å levere elektrisitet innen sitt konsesjonsområde, mens levering av fjernvarme ikke var inkludert. Det var en styringsgruppe bestående av adm. dir. Ragnar Myran og sjefingeniør Harald Einum fra TEV, samt professorene Odd Todnem og Eystein Rødahl fra NTH som engasjerte EFI og Norsk Dampkjelforening for å utrede avfallsforbrenning.
Prosjektet vurderte produksjon fra Ila Varmekraftverk, spillvarme fra Ila og Lilleby Smelteverker A/S, avfall fra Trondheim Renholdsverk, samt varmepumpeprosjekt for varmeforsyning av NTH, Regionsykehuset og NSBs anlegg i Trondheim, nye kunder etc.
Søppelet fra Trondheimsområdet var hovedressurs i den av TEV planlagte Varmesentralen på Tiller.
Samtidig utredet Norske Skogindustrier A/S en plan som kunne utnytte avfallet ved Ranheim Papirfabrikk. Etter endel tautrekking trakk Norske Skog sitt prosjekt høsten 1981. 1. oktober 1981 ba formannskapet i Trondheim TEV om å gå videre med prosjekteringen av et fjernvarmeanlegg på Heimdal med forbrenning av søppel som energikilde. Anlegget måtte dimensjoneres for mottak av søppel fra områder utenom Trondheim også. I april 1982 ble resultatet av arbeidet presentert i rapporten "Fjernvarme Heimdal". Fram til Harald Einum gikk av med pensjon i 1994 ledet han utbygging av fjernvarmeanleggene.
Rapporten resulterte i at Trondheim Bystyre 27.5.1982 vedtok at TEV skulle starte utbygging av fjernvarme i Trondheim.
Forsyningsområdet ble i første omgang utredet til å forsyne Tillerbyen, nytt boligområde i Okstadbakkene, området i og vest for Heimdalsbyen inklusive Kattem Ust samt Lauvåsmyra og Heggstadmoen. Ialt ca 4.500 boliger og ca 680.000 m2 golvareal til kontor, handel og næringsvirksomhet. Prosjektet omfattet framføring til Nedre Leirfoss kraftverk med tanke på innfasing av elektrokjel der, samt evt. videreføring til Nidarvoll-Sluppen og Øya med Regionsykehuset når dette evt måtte bli aktuelt.
En oljefyrt varmesentral ved Regionsykehuset inngikk i planene.
Byggingen av Heimdal varmesentral startet i mai 1984. Råbyggentreprisen ble utført av Byggteknikk A/S og A/S Anlegg, mens det sveitsiske firmaet Von Roll leverte selve avfallsforbrenningsanlegget. Arkitekt var Ottar Heggenhougen.
4. april 1986 ble fjernvarmeanlegget offisielt åpnet.
Utviklingen av og bruken av fjernvarme utviklet seg raskt etter dette. Infrastruktur for utbygging av Nedre Elvehavn og Midtbyen ble utredet fra 1986, og i 1987 vedtok bystyret at disse områder skulle forsynes fra varmesentral ved Midtbyen transformatorstasjon på Bakklandet, og at dette nye nettet skulle knyttes sammen med det eksisterende. I 1988 ble store områder av Midtbyen knyttet til, i 1991 også NTH.
Forbrenningsanlegg for avfallsgasser ved Heggstadmoen avfallsplass ble tilknyttet i 1993.
I januar 1995 overtok TEV Lilleby fjernvarmenett som var utbygd i perioden 1975-78 for forsyning til Tungaområdet. Spillvarme fra smelteverket på Lilleby samt forsyning fra ny Lilleby varmesentral bygget i 1996, ble en del av fjernvarmenettet.
I 1999 ble det iverksatt et prosjekt med å vurdere kapasitetsutvidelse ved Heimdal varmesentral. Det nye anlegget ble ferdig i 2007. Arkitekt var Per Heggenhougen.Den nye ovnen fikk en kapasitet til å brenne 15 tonn avfall i timen, mens den gamle hadde 12 tonns kapasitet. Den nye bygningen ble 35 meter høy. Ny skorstein ble 85 meter høy, 15 meter høyere enn den gamle. For å få full utnyttelse av avfallsenergien ble det lagt en 12 km over Byåsen og ned til sentrum.
Se også
Kilde
- Stig Kvaal og Astrid Wale. En spenningshistorie. Trondheim energiverk gjennom et århundre.
- Erik Winsnes. Fjernvarmeanlegget Artikkel i Tiller historielags årsskrift 2006