WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Cicilienborg
Cicilienborg, Stavne Nedre, gnr 94 bnr 4, lå like ved Cecilienborgveiens begynnelse. Hovedbygningen ble revet i 1963.
Gården tilhørte i 1661 notar ved domkapitlet i Trondhjem, Jens Friis. Han døde i 1680,hvoreftet hans enke Anna Eilertsdatter,f. Schøller, var eier. I jordebøkene fra den tid nevnes en engslette som hørte under gården. Dette var Lian gård som hørte under nedre Stavne inntil 1797. Efter enkefru Friis blev toller i Trondhjem Hans Ulrich Tyrholm eier av disse gårder. Han er oppført som eier i 1701 og brukte dem som avlsgård, hvorfor nedre Stavne ved delingen i 1701 er oppført uten opsitter. Tyrholms enke Catharina skjøtet i 1713 gårdene til sønnen Hans Christian Tyrholm.
I 1722 førtes sak for retten mellom ham og eieren av øvre Selsbakk, magister Giert Bonsach, angående veien forbi nedre Stavne og Arildsløkken nedover til byen. Hans Chr. Tyrholm ville nemlig forby Selsbakks eier og hans folk å passere denne vei og holdt en grind over veien avlåst. Ved vitner blev det godtgjort at beboerne på øvre Selsbakk tidligere i Jens Friis's og Hans Ulrich Tyrholms tid uhindret hadde fått passere gjennom denne grind, mens beboerne av de ovenfor Selsbakk liggende gårder var nektet adgang. Dommen gikk ut på at øvre Selsbakk skulle beholde samme adgang somfør, men dens eier skulde være pliktig til å delta i veiens vedlikehold med 1/3.
Efter Hans Chr. Tyrholms død solgte kreditorer og arvinger i hans stervbo i 1737 nedre Stavne med Lian til stiftsprost Jacob Thode, hvis enke så solgte gårdene i 1775 til geheimerrådinne Cicilia Christina Schøller for 8900 riksdaler. Hun fikk efter kgl. tillatelse navnet på nedre Stavne forandret til Cicilienborg efter sitt eget navn. Hun beholdt gårdene til 1785 og solgte dem da til den unge løytnant, senere generalauditor, Sigismund Christian Selmer for 5200 riksdaler. I kjøpet medfulgte gårdens besetning samt alle gårds- og kjøreredskaper. Geheimrådinnen reiste så til Kjøbenhavn, hvor hun døde i 1786 . Se forøvrig om henne under gården Rønningen . Samme år som løitnant Selmer kjøpte Cicilienborg, blev han gift med frk Nanette Margrete Pavillard, en fransk dame som hadde vært selskapsdame hos geheimerrådinne Schøller og guvernante for hennes datter. Frk, Pavillard var født i 1718 og var altså. 67 år gammel da hun inntrådte i ekteskap med Selmer, mens han var bare 25 år gammel. Det har vært berettet, - således f. eks. i Chr. Thaulow's personalhislorie at geheimerådinnen , ved testamente skjenket Cicilienborg som gave til frk. Pavillard. Dette kan altså ikke være korrekt da hun som sagt i 1785 utsteder lovformelig skjøte til Selmer for nevnte kjøpesum. Denne kjøpesum må riktignok betegnes som meget lav.
Selmers hustru Nanette Margrete døde i 1792, 74 år gammel, og året efter giftet han sig for annen gang og da med den 20-årige Johanne Matea Heltzen.
Generalauditør Selmer døde på Cicilienborg i 1827, og hans enke Johanne Matea satt med gården til sin død 1839. Gården Lian som siden 1680 hadde hørt under nedre Stavne, hadde Selmer i 1797 solgt til eieren av Ferstad. I 1798 blev frasolgt en parsell av Cicilienborg. Denne parsell hadde navnet Arildsløkken, men blev innført i matrikkelen under navnet Sverreslien.
Efter fru Selmers død blev Cicilenborg ved auksjon i hennes dødsbo solgt til kaptein Sommeschield for 13005 spesiedaler. Fra 1860 var sakfører H. Jelstrup eier av gården. Han betalte 21000 spesiedaler for den.
Fra 1865 og utgjennem de følgende år blev en rekke parseller utskilt av Cicilienborg. I matrikkelfortegneisen av 1886 er foruten Sverreslien og Sverresmyren nevnt over 20 forskjellige større og mindre parseller, utskilt fra Cicilienborg. Den største av dem er Marienborg. Mange av dem gikk vel inn i Trondhjem ved byutvidelsen i 1893, likesom en del av degjenværende hovedbruk blev innlemmet i byen da.
I 1899 solgte Jelstrups enke og arvinger Cicilienborg, gnr. 94, bnr. 4, til slakter Fr. Bohne, konsul H. I. Hansen, malermester Lauritz Hansen, kjøpmann Iver Stav og overrettssakfører Henrik Løcke. I 1904 overtok medeierne Iver Stavs andel, og i 1916 blev A.S Cicilienborg eier.
Mye av eiendommen ble utstykket til boligtomter. Gården med bygninger ble overtatt av Norges Statsbaner som anla sine verksteder her, se NSB ved Marienborg.
Kilde
- 1. Strinda bygdebok 1. bind.
- 2. Trondheim byleksikon
Kart over Cicilienborg 1909