Carl von Schmettow

Carl Jacob Waldemar Von Schmettow, Schmettau, født 25. desember 1744, fødested Augsburg, Bayern, Tyskland, død 21. april 1821, dødssted Rotvoll i Strinda (nå Trondheim), Sør-Trøndelag. Offiser og tysk riksgreve. Foreldre: Waldemar Herman riksgreve von Schmettow (1719–85; se NBL1, bd. 12) og Georgine Amalie de la Croix de Fréchapelle (1716–96). Gift i Trondheim 14.8.1778 med Christiane (“Stinchen”) Anna Catharina Mølmann (14.8.1757–19.12.1820), datter av lagmann Hans Ulrik Thomassen Mølmann (1715–78) og Gudlov Hveding (1722–99). Svigerfar til Fredrik Trampe (1779–1832).

Carl von Schmettow var norsk offiser og kommanderende general nordafjells 1814. Våren 1814 var han Christian Frederiks forhandler med de svenske myndigheter.

Von Schmettow var født i Tyskland, men hans farmor var dansk og hans mor fransk, og som sin far fikk han sin militære utdannelse i flere europeiske land. 12 år gammel kom han til sin fars danske regiment. 1759 var han en tid ved et fransk regiment i Tyskland og senere ved Løvendals regiment. Samme år ble han overtallig premierløytnant ved Livgarden til hest, som hans far førte. Han fikk sin franske utdannelse da han fra 1763 tjente i Frankrike. Tilbake i Danmark to år senere ble han forfremmet til kapteinløytnant ved Livregimentet til fots. 1765 duellerte han med artilleriløytnant J. M. Gamst og ble såret i en arm og tre fingrer. Fra 1769 var han i russisk tjeneste og avanserte til oberst.

Von Schmettow ble oberst i den danske hær 1774 og fortsatte 1776 til Norge som sjef for 3. Trondhjemske infanteribrigade; han ble generalmajor 1787. 1788 deltok han i “tyttebærkrigen” som sjef for 2. feltbrigade, 1789 ble han sjef for 2. Trondhjemske infanteriregiment og 1802 generalløytnant.

Under krigen mot Sverige 1808–09 kommanderte von Schmettow 2. brigade. Januar 1814 ble han general og kommanderende general nordafjells, men overtok ikke stillingen før ut på sommeren samme år. Christian Frederik anmodet ham om å komme til stormannsmøtet på Eidsvoll, men von Schmettow rakk ikke frem til forhandlingene. Han ble tilbudt utenriksministerposten, men avslo. Han lovte imidlertid å være hos Christian Frederik og på hans vegne underhandle med de svenske myndigheter utover våren, spesielt med feltmarskalk greve von Essen. von Schmettow mente de tre nordiske riker burde forenes under Christian Frederiks septer.

Da den svenske oberst Eck, i strid med Mossekonvensjonen, ville forlegge en del av sin brigade i Trøndelag, svarte von Schmettow skarpt at Eck ville bli møtt med de samme styrker som hadde slått svenskene ved Lier og Matrand. Saken kunne vært løst på en mer diplomatisk måte. Eck ble fjernet fra sin stilling. von Schmettows opptreden falt ikke i god jord hos kronprins Karl Johan og von Essen, og han fikk avskjed noen dager før han selv hadde søkt om avskjed.

Da Karl Johan kom til Trondheim 1815, inviterte han von Schmettow til audiens, men riksgreven svarte at man visste hvor han bodde. 1818 kom det likevel til forsoning, spesielt fordi von Schmettow talte utmerket fransk og Karl Johan bare fransk.

Von Schmettow var bråsint, lite forfengelig, gjestfri, gavmild og hjelpsom. Den britiske presten og sosialøkonomen Thomas Malthus, som besøkte Trondheim 1799, beskrev ham i sin reisedagbok som fornuftig, uaffektert og elskverdig. von Schmettow var en dyktig offiser, ivrig og streng i tjenesten, sørget godt for sitt regiment og understøttet underoffiserskolen i Trondheim. Han må ha vært populær blant sine soldater. Da han med familie var på reise 1788, brant huset hans ned. Hans soldater fikk reddet ut atskillig av hans inventar, bl.a. hans store og verdifulle bibliotek. Det rørte ham mer enn tapet av huset.

Ved sitt giftermål med Stinchen Mølmann kom von Schmettow i besittelse av gården Rotvoll Nedre og landstedet Arildsløkken ved Trondheim, Mostadmarken jernverk i Malvik og Mølmann-familiens bygård Harmonien ved Torvet. Det var et gjestfritt hus med interesse for musikk, teater, litteratur, kunst, dans og fornøyelser. 1777 fikk von Schmettow tillatelse av Olaus-losjen i København til å opprette en frimurerlosje i Trondheim. Som sin far var han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. 1803 ble han utnevnt til ridder av Dannebrogordenen. Han var også kommandør av den svenske Svärdsorden.

Carl von Schmettow døde 1821 og fikk, etter eget ønske, en “enkel soldatbegravelse” på Domkirkegården. Hans store bibliotek ble solgt på auksjon 1822; katalogen er på 308 sider på latin.

Han eide bygård i Kjøpmannsgaten 46, senere kalt Lundgreengården.

Kilde

• 1. Harald Nissen d.e. - Norsk biografisk leksikon
• 2. Trondheim byleksikon

Les også

• Jan P. Breida: Rotvoll i Grevens tid Årbok for Strinda historielag, s. 7 - 52
• Jan P. Breida: I Grevens spor. Botaniske vandringer i Rotvollparken, Årbok for Strinda historielag s. 53 - 54

Eksterne lenker

• Norsk biografisk leksikon