WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Ytterøen Mining Co

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Dampskipet Hilda
Ytterøen Mining Co drev gruvene på Ytterøya
Ytterøy i Trondhjemsfjorden har en betydelig historie som gruvesamfunn. Ett av de eldste bergverk nordenfjells befant seg på bygda. Det er mye som taler for at man allerede på 1500-tallet hadde oppdaget interessante forekomster av kobber på øya.

En har helt sikre opptegnelser på at det var aktivt gruvedrift her i 1636 (kilde: Oluf Parsberg).

"Ytterøens Kobberverk" ble stiftet, og var i virksomhet både på 1600, 1700 og 1800-tallet. Det var imidlertid ikke før ut over 1800-tallet at det ble skikkelig fart i sakene. Det viste seg at forekomsten av svovelkis ble av mye større betydning enn kobber. Kisen var av høy kvalitet og fantes i store mengder. Markedet for svovelkis var stort og utskipning av kis til England ble en viktig virksomhet.

Etter å ha vært under skiftende eierskap, ble gruvene i 1864 solgt til et engelsk selskap og omdøpt til "Ytterøen Mining Company". De engelske eierne bosatte seg på bygda. Med sine internasjonale kontakter bidro de til at vi på Ytterøy utover i 1860-åra hadde landets største gruvedrift. Toppåret var 1867. Da var det sysselsatt 470 mann i gruvene. Det ble skipet ut 35000 tonn malm (95 tonn pr. dag). Leveransen fra Ytterøy utgjorde i disse årene så mye som 25% av verdensmarkedets behov. Gruvedrifta ga i disse årene godt overskudd og førte blant annet til ivrig letevirksomhet etter nye kisforekomster rundt på bygda. Rundt 1880 begynte det å bli lite malm igjen i gruvene og aktiviteten sank hurtig.

I de 20-30 mest aktive årene i gruvene opplevde Ytterøy et "Klondyke" hvor impulser utenfra bidro til utvikling av bygda som har hatt betydning helt opp til våre dager. I dag er det bare rester og minner igjen av den store gruveaktiviteten. Gruveområdet ved fergeleiet ligger nesten usynlig. Området er farlig å bevege seg i for ukjente.

Ytterøy Bygdetun håper med tiden å kunne synliggjøre noe av den viktige delen av bygdas historie. Våren 1870 gikk det et stort leirras ved gruvene. Flere hus ble revet med og havnet i sjøen. 14 personer ble tatt av raset. 7 av dem omkom. Deriblant 3 barn i familien Blewett.

Ytterøy Bygdetun reiste i 1995 en minnestein på stedet.

Bachke & Co var speditør og agent for Lysaker Chemiske Fabrik og de senere eierne av gruvene på Ytterøya.

Gjennom bergmester Anton Sophus Bachke kom H.& F. Bachke i kontakt med en rekke andre gruveforetak som Alten & Kvenangen Mining Co., Kåfjord, Dragset gruber i Meldal, Røros, Sulitjelma, Falstad Gruber og Fosgruven.

Gruveselskapet fikk bygget S/S Hilda, som sammen med et innleid skip opprettet en 14-daglig rute mellom Ytterøya/Trondheim og Newcastle. Denne ruten representerte distriktets første regelmessige forbindelse med England. Skipene tok noen passasjerer og reisetiden ble kortere til London enn å reise over land mellom Trondheim og Oslo.


Kilde

  • H. & F. BACHKE. BACHKE & Co. 1861-1961
  • Ytterøy Bygdetun

Eksterne lenker