WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Wilhelm Rasmussen

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Wilhelm Rasmussen
Billedhugger Wilhelm Rasmussen (15.6.1879 i Skien - 6.12.1965 i Oslo) var sønn av Konditor Søren Rasmussen (f. 1846) og Elisabeth Abildgaard Anisdahl (f. 1849). Gift 1) 1911 med Dorothy Phyllis Coke (f. 3.11.1892), datter av Arthur Seymour Coke og Louise Middleton, ekteskapet oppløst; gift 2) med Inger Aagot (“Putti”) Nissen (24.2.1909–18.10.1937), datter av pianist Karl Nissen (1879–1920; se NBL1, bd. 10) og skuespiller Aagot Kavli (1882–1978), ekteskapet oppløst; gigt 3) 1936 med Signe Sundt (f. 23.2.1911), datter av kjøpmann Thorolf Sundt (1886–1931) og Signe Dekke (1887–1976). Svigerfar til Randi Monsen (1910–97).

Wilhelm Rasmussen ble særlig kjent for sine karakterfulle portretthoder og monumentale minnesmerker. Hans seirende utkast til Eidsvollsmonument skulle oppføres ved Stortinget, men delvis på grunn av hans medlemskap i Nasjonal Samling under den annen verdenskrig ble søylen først reist for private midler 1992 ved Elvesæter i Bøverdalen.

Etter tre år i New York sammen med sin far vendte den 15-årige Wilhelm Rasmussen hjem til Norge våren 1894. Faren var da blitt bakermester ved Holmenkollens Sportstue, og familien hadde flyttet til Kristiania. Her begynte Wilhelm som lærling i brødrene Paolis gipsmakeri, og gjennom dette arbeidet kom han for første gang i kontakt med kunstnere. Han assisterte Lars Utne i arbeidet i det nybygde Nationaltheatret.

1895 begynte Rasmussen ved Den kongelige Tegneskole, under Brynjulf Bergslien. Etter noen måneders opphold på en modellerskole i Berlin 1900 debuterte han på Statens Kunstutstilling 1901 med tre skulpturer. Under et 8 måneder langt opphold i Paris 1902–03 studerte han ved Académie Julian og Académie Colarossi og lot seg inspirere av så vel eldre kunst som Auguste Rodins skulpturer.

Rasmussen var også opptatt av Gustav Vigelands kunst, og på Vigelands anbefaling overtok han ledelsen av steinhuggerarbeidene ved domkirken i Trondheim 1907. Denne oppgaven førte ham blant annet på studiereiser til Storbritannia, Frankrike og Tyskland 1909. Hans arbeider ved Nidarosdomen omfatter skulpturer på korbuen og kirkens yttervegger. Golgata på kirkens vestfront, ferdig 1914, er hans hovedverk på bygget.Blandt andre av de ting han utførte for Domkirken bør ogsa nevnes en madonnafigur, korbuens utsmykning og det store sølvkrusifikset på Korsalteret som blev laget i 1930-årene for midler samlet inn blandt norsk-amerikanere til jubileumsåret 1930.

Mens Rasmussen arbeidet med restaureringen, underviste han også i modellering ved Norges tekniske høgskole (NTH), og i 1921 ble han utnevnt til professor ved Statens Kunstakademi. Rasmussen ble viktig for kommende generasjoner av billedhuggere, og han mestret både portrettkunsten og store, monumentale utsmykkingsoppgaver.

Rasmussen harutført flere monumentale minnesmerker, bl.a. Frederik 2 i Gamlebyen i Fredrikstad og Olav Trygvasons statue på Trondhjems torv‎.

Allerede 1836 hadde Stortinget lansert tanken om et nasjonalmonument, og etter flere omganger med konkurranser vant Rasmussen 1925 konkurransen om Eidsvollsmonumentet. Hans forslag, kalt Fra Hafrsfjord til Eidsvoll, bestod av en mer enn 31 meter høy søyle inspirert av en romersk triumfsøyle. Søylen var dekket av relieffer med motiver fra norsk historie, og plassen på toppen var tiltenkt den norske løve. Toppfiguren ble senere endret til en middelalderkonge til hest. 1935 vedtok Stortinget at søylen skulle reises, men 1939 ble prosjektet stoppet på grunn av manglende midler. Det ble påbegynt igjen av NS-myndighetene 1942, men stoppet nok en gang etter krigen. 1972 omgjorde Stortinget vedtaket om å sette opp monumentet, som ble liggende lagret frem til 1992, da søylen på privat initiativ ble reist i Bøverdalen i Lom.

I 1941 laget Rasmussen en byste av Vidkun Quisling. Bysten står i dag utstilt ved Norsk Rettsmuseum i Trondheim. I 1944 fullførte Rasmussen NS-monumentet på Stiklestad i Nord-Trøndelag, en bauta med partiets solkors og tilhørende trappegang og ringmur med vikingmotiv om Stiklestadslaget. Monumentet ble revet og gravd ned etter krigen.

Rasmussen ble tilsatt som direktør ved Statens Kunstakademi 1941, en stilling han hadde inntil maidagene 1945. Ved rettsoppgjøret etter den annen verdenskrig ble han landssvikdømt for sitt arbeid for okkupasjonsmakten.


Kilde

  • 1. Anna Stina Hals. Norsk Biografisk leksikon, bd. .., 1949
  • 2. Store norske leksikon
  • 3. Wikipedia

Eksterne lenker