WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Waisenhuset

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Koordinater: 63.4266° N 10.39432° Ø
Trykk på koordinatene og du får kart, flyfoto etc. for dette stedet.

Waisenhuset skilt. Foto: Jan Habberstad 2014
Waisenhuset. Foto: Jan Habberstad 2014
Waisenhuset. Foto: Jan Habberstad 2014
Waisenhuset. Foto: Jan Habberstad 2014
Waisenhusets bakside. Foto: Jan Habberstad 2014
Waisenhuset i Trondheim er en institusjon og bygning som ligger Kongsgårdsgata 2 i Midtbyen i Trondheim, rett ved siden av Vestfronten på Nidarosdomen. Waisenhuset (Waisen, som på tysk betyr foreldreløs) er en av Trondheims eldste sosiale institusjoner, og allerede fra 1732 hadde foreldreløse barn både skoleplass og boplass her.

Waisenhuset i Trondheim ble opprettet som en av byens milde stiftelser allerede i 1635. Denne led for øvrig under dårlig økonomi helt til Thomas Angell testamenterte en del av sin formue til Waisenhuset i 1762. Den første utdelingen fra Angells testamente skjedde 13. mai 1771. For en del av disse pengene ble det ansatt en lærer «udi geometriens og matematikkens videnskaber». den første lærer var Didrich Christian Fester (født 1732 på Sjelland).

Den nåværende bygningen ble oppført i perioden 1771-1772 med Heinrich Kühnemann som arkitekt, og er en to-etasjers hovedbygning i vinkel mot sørvest med to uthus mot nord som sammen skaper et gårdsrom.

1. april i 1825 åpnet den første døveskolen i Norge dørene. Skolen hadde fått leie lokaler i Waisenhuset og ble grunnlagt som Trondhjems Døvstummeinstitutt i 1825 og holdt da til i Waisenhuset frem til de flyttet flyttet de inn Døveskolen i Rødbygget i Bispegata 9b i 1855, i 1991 flyttet døveskolen til Heimdal. Da skolen startet hadde den bare 7 elever. Skolen hadde plass til 30 elever, og i 1828 var alle elevplassene fylt opp. Elevene gikk på skolen i fem år. Målet med undervisningen var å lære elevene et praktisk yrke så de kunne forsørge seg selv. For å klare det måtte de lære å lese og skrive. Elevene måtte også forberedes til konfirmasjonen, som fungerte som en avsluttende eksamen. Uten konfirmasjon ble man ikke regnet som voksen, og kunne verken få arbeid eller inngå ekteskap.

Uthuset nærmest Kongsgårdsgata ble ombygget til boligformål av arkitekt Wilhelm Swensen i 1949. Hovedbygningen ble ombygget senest i 1930, men fikk beholde sitt eksteriør med preg av rokokko. Fasaden mot Prinsens gate var opprinnelig skjult av et annet uthus, men kom til syne igjen (og fikk installert vinduer) på 1950-tallet da det meste av omkringliggende uthus ble revet. Leder for denne ombyggingen var arkitekt Herman Krag. Bygningen huser i dag kontorer for domprost, sogneprest og andre ansatte ved Nidaros domkirke og Vår Frue menighet, og fra 2002 også kirkestuer som benyttes av menigheten til kirkekaffe, konfirmantarbeid og annen møtevirksomhet.

Bygningen rommer i 2014 kontorer for Nidaros domprostkontor, Nidaros domkirke og Vår Frue menighetskontorer.

Jan Erik Slind forteller:

Waisenhuset i Trondhjem er som så mye annet landets eldste. Det ble etablert slike hus for foreldreløse barn flere steder i landet. I København tilkom det også et slikt hus. Historien forteller at den store pesten som herjet byen og stiftet i 1629 foranlediget tankene om og behovet for det første waisenhus. Generelt var det sykdom, krigsinnfall mot byen og varemangel og dertil svært høye priser (dyrtid) som gjorde at svært mange ble fattige og barn foreldreløse. I 1635 hører vi om et børnehus som ble stiftet. I desember 1637 ble det første Waisenhus etablert. Daværende lensherre Ole Parsberg og biskop Peder Schjelderup etablerte den beste hjelp de kunne få til for de fattige og barna. Det var nok en mye enklere standard og løsning i den første tiden og beliggenheten var rett nord for kirken. Den første forstanderen som bygde opp dette i de neste 10 år var sognepresten ved domkirken Mentz Christophersen Darre. Han sørget for at barna fikk opplæring og kunne gå i egen klasse ved Latinskolen. De ble der kalt blådegnene. Han overleverte huset i god stand, og det ble heretter offentlig eie i en periode. Ved krigsinnfallet mot byen i 1718 ble nøden stor og matmangel og sykdom førte til at mennesker lå døde i de trange veitene og i hus og hytter. Beleiringen varte heldigvis ikke så lenge. Byens administrasjon som bestod av de tolv utvalgte menn samlet seg da, og bestemte seg raskt for og ta seg av situasjonen. De gikk to og to fra hus til hus for og ytet nødvendig hjelp. De begravde de døde. De fikk gitt mat og klær og for barna som var blitt foreldreløse og for spedbarn og ammende sendte de barna til fosterhjem mot betaling. Øvrige barn ble også plassert rundt i hjem til de kunne samles i Waisenhuset. Etter krigsinnfallet og fra 1719 ble ny forstander Hans Mortensen Sommer. Han satt i ett år. Etter dette overtok Hans Hagerup som forstander. I hans tid kjøpte de et hus og plass ved domkirkegården. De ordnet med undervisning og en pleiemor og rådskvinne for og ta vare på barnas utvikling. De var da 17 gutter og 8 piker foruten de som var plassert i oppfostring andre steder. Det ble innsamlet penger blant byens borgere, og byens skippere hadde en bøsse om bord på hvert skip slik at de fikk inn penger når de var ut på reise. Barna fikk blå klær. I 1722 var skolen i beste stand etter all innsamling og økonomisk støtte. Hagerup overleverte da forstanderskapet til Lorentz Marcussen Holst. Han satt med ansvaret til 1727 og deretter overtok Johan Lyutkis frem til 1734. Etter han kom Volqvart Carstensen Volqvart inn som forstander. I 1733 ble huset overlevert av de tolv menn til stiftsbefalingsmannen og biskopen og ble igjen offentlig eie. I 1733 ble byen beæret med et besøk av kong Christian VI og dronning Sophia Magdalena. Dronningens mor var også med. De satte pris på det arbeidet som var gjort for byens fattige og for barna. De ga pengestøtte til prosjektet. Monarken trakk frem dette i senere taler han holdt andre steder som et eksempel til etterfølgelse. Prinsesse Charlotte Amalie som ikke var med på turen ble også meget begeistret, og sendte pengegaver til byen og huset. I 1734 kom så kom den store dagen da stiftsbefalingsmannen og biskopen kunne invitere til en høytidelig innvielse og åpning av det nye Waisenhuset beliggende på den anskaffede tomten ved siden av domkirken. Dette skjedde 28 desember 1734 og denne dagen ble i byens almanakker senere merket som barnas dag i Trondhjem. (glemt trad.) Alle byens fornemme borgere var tilstede og sogneprest Johan Plate som også var forstander holdt en tale som er gjengitt skriftlig og som denne historien er tatt ifra. Huset var da vel oppbygd og økonomien god. Skolen var i full drift og barna var sunne og holdt god skikk. Det var 34 barn på huset. Alt var så mye bedre enn hva man trodde og forventet man noen gang kunne få til. Påskeaften 1742 ble talen og takksigelsen til kongehuset fra de tolv eligerte menn trykket og lagt ut til salg. (bilde av forsiden -Kilde: Det Tronhiemske Wäysen-Huus : indvied ved een Gudelig Tale over Texten Psalm. XLI, v.2,3,4 Anno 1734 d. 28 Decembris)

Kilde

  • 1. Wikipedia
  • 2. Jan Erik Slind
  • 3. Thomas Angells Stiftelser 1767-1967


Eksterne lenker