Verkshuset

Verkshuset, tidligere mild stiftelse, opprettet 1639 som en arbeidsanstalt for fattige kvinner Huset fungerte som et oppfostringshjem for piker, og tok også mot tiggende kvinner og gutter under fem år, som siden ble overført til Blådegnhuset.

Verkshuset var ikke en straffeanstalt. Men en institusjon som skulle lære kvinnene tukt og orden. Byens borgere bidrog med midler til driften av huset, i håp om at virksomheten her skulle forhindre tigging. De innsatte arbeidet med spinning av ull, lin og hamp, binding av sildegarn og nøter, strikking, sying, veving og produksjon av skjorter. Produktene fra huset ble solgt og inntekten av salget gikk til de fattige. De innsatte hadde en times undervisning per dag i kristendom og lesning.

Verkshuset rommet etter hvert generelt arbeidssky personer, som skulle motiveres til et sunt og regelmessig liv. Verkshuset lå nær nåværende St. Jørgens hus. Huset ble ødelagt i bybrannen 1651. og virksomheten ble ikke tatt opp igjen før 1669, da stiftelsen fikk tomt omtrent på den nåværende Bispegårdens plass, nær Thomas Angell monumentet.

Huset ble pånytt ødelagt i bybrannen 1681, og tapet var totalt, ettersom Verkshusets kapital var bundet i bygninger og inventar. Tomten ble regulert bort som gategrunn for Kjøpmannsgata og Bispegata, og Verkshuset ble ikke gjenreist, men fikk 1732 en etterfølger i form av Tukthuset.

Kilde

• Trondheim byleksikon