WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Trondhjems Skibsværft

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Trondhjems Skibsværft var et skipsverft på Bakklandet som dekket området fra og med Krana til Verftsallmenningen.

Grunnlagt i 1779 av grosserer Heinrich Meincke, hoffagentinne Catarina Lysholm og kjøpmann Peter A. Falck.

Allerede på 1600-tallet foregikk det skipsreparasjoner på Bakklandet. Vedlikeholdet inkluderte tjærebredning, noe som var brannfarlig og derfor ikke ville bli tillatt blant de brannfarlige bryggene på bysiden av Nidelva.

Den eldste brabenken (slippen) var bygd omkring 1680 og ble ødelagt av elven i begynnelsen av 1690- årene. 1717 ble det søkt om privilegium til å bygge en ny brabenk. En ny kran ble oppført i 1724 av borgermester Hans Christian Hagerup. Verftet forfalt etter Hagerups død, men privilegiet gjorde det lenge vanskelig for andre å etablere skipsverft.

Myndighetene forsøkte ved en forordning av 1776 å oppmuntre innenlandsk skipsbygging og det ble lagt avgift på skip bygd i utlandet.

Verftet bygslet grunn av Bakke gård og tomten ble etter delingen av gården felleseie (Rosenborgs del av grunnen ble solgt til skipsverftet 1858). Verftet var i drift fra 1779.


Det første skipet som ble bygd, fikk navnet «Trondhiems Prøve». Verftet kom hurtig i konflikt med Henrik Bech som eide Krana. Bech hadde ikke vedlikeholdt anlegget og Falch ville overta skipsverftprivilegiet da han antok at Bech hadde forbrutt det. Bech fikk da to alternativer: enten å sette anlegget i stand, eller oppgi privilegiet. Resultatet ble at Krana ble solgt til skipsverftets eiere i 1780. De reparerte anlegget og overtok dermed også privilegiet som gav rett til å reparere skip.

Den Nord-Amerikanske frihetskrig 1773-1786, revolusjonen i Frankrike og Napolionskrigene etterspurte nye varer og frakter, og ratene steg mye. Det ble lønnsomt for redere å delta i internasjonal skipsfart.

Mange nye skip ble bygd frem til 1783. I åene 1780-83 var 60 mann ansatt og bygde hele 11 skip. Deretter fikk man en periode med mange reparasjoner inntil krigen 1808-14, da det ble bygd flere kanonbåter. Virksomheten avtok etter 1814, men økte igjen fra 1826 da Michael Voigt ble ansatt som skipsbygger. Han var medeier i verftet 1830-59. Det gikk da under navnet Voigteverftet. Verftet ble også kalt for Øvre Verft, for å skille det fra Nordre Verft.


Bedriften samarbeidet fra 1840-årene med Fabriken ved Nidelven. De to bedriftene hadde felles bruk av Nordre Verft. Det ble anlagt dampbåtbedding, kjelekran og svingkran.

Carl Fredrik Proet var sjef fra 1849 til 1865.

Verftet fikk i 1849 kontrakt på å bygge dampskipet «Nidelven» og det bygde fortsatt mange seilskip. Verftet fikk en alvorlig nedgangsperiode fra 1870-årene, da Trondhjems mekaniske Værksted, Trondhjems Dokselskab og senere også Ørens mekaniske verksted overtok byggingen av dampskip.

1872 ble Nordre Verft solgt til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskap, og deretter brukt som reparasjonsverft og som utleier av grunn. Trondhjems Skibsværft ble avviklet i 1895.


Oppføringen av Bakke bru gjorde at noe av tomten forsvant som veigrunn og broen gjorde det også vanskeligere for skip å benytte verftet. Tomten ble solgt til kommunen i 1896.


Kilde

  • Trondheim byleksikon