WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Trondhjems Skøiteklub»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:NavnTrondheim skoyteklubb001-crop.jpg|thumb|Trondhjems Skøietklubb]]'''Trondheim Skøyteklubb''' har klubblokaler på Leangen.
[[Bilde:Trondheim skoyteklubb001-crop.jpg|thumb|Trondhjems Skøietklubb]]'''Trondheim Skøyteklubb''' har klubblokaler på Leangen.


{{arbeid pågår}}  
{{arbeid pågår}}  

Revisjonen fra 19. des. 2008 kl. 10:23

Trondhjems Skøietklubb

Trondheim Skøyteklubb har klubblokaler på Leangen.

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår.


Kunstløp
TSKs løpere dominerte kunstløp fra det første nasjonale mesterskapet i 1894. Johan Lefstad vant i årene 1894 til 1900 og ble etterfulgt av klubbkamerat Oscar Holthe som ble norsk mester i de påfølgende årene 1901 til 1906. Kunstløpgruppen forsvant noen år senere, men gjenoppstod med Leangenanlegget, og gruppen har i dag stor aktivitet.


Hurtigløp på skøyter:
Wilhelm Mauseth ble klubbens første norske mester på skøyter allround med seire i 1894 og 1895, mens Peder Østlund ble norges første verdensmester allround-VM i Davos i 1898. Han vant også i Berlin i 1899. I Oslo i 1900 ble vinneren Edvard Engelsaas, også han TSK-løper.

Andre størrelser i klubbens skøytehistorie er Oluf Steen, Martin Sæterhaug og Ivar Ballangrud. I noe nyere tid er Magne Thomassen og Rolf Falk-Larssen klubbens mest kjente utøvere.


Baner
TSK har stått for bygging av flere skøytebaner i Trondheim. Ytre Kongsgård ble den første banen (i dag er dette i området mellom Erkebispegården og Prinsens gate). I 1878 ble det bygget en ny bane på Gassverkstomta (på baksiden av arbeiderboligen i Sverres gate). I forbindelse med banen ble det bygget en musikkpaviljong for orkesteret til kunstløp. I 1889 kjøpte klubben en tomt på Museumsplassen (ved Vitenskapsmuséet). Tomten ble for dyr å sitte på, og solgt til E.C. Dahls Bryggeri. Klubbens siste baneprosjekt ble Skøitebanen på Øen stadion på Nidarø, kjøpt i 1899. Her bygde klubben en gangbro over elva i 1901/1902 og lettet tilgjengeligheten fra sentrum. Øen Stadion var Trondheims skøytearena helt frem til kommunen bygde Leangenbanen. Klubben har sitt klubbhus på Leangen.


Kilde

  • [Trondheim Skøyteklubb]