WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Trondhjems Aktieteglværk

Fra WikiStrinda
Revisjon per 16. feb. 2017 kl. 11:14 av Knut (diskusjon | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Trondhjems Aktieteglverk

Trondhjems Aktieteglværk var landets eldste teglverk og lå på Bakklandet.

Teglverket er kjent siden 1200-tallet, og var opprinnelig kongens eiendom. Teglverkstomtene på østsiden av Nidelva ble skjenket til Domkirken av Magnus Lagabøte 1277. Verket forble deretter under erkebiskopens kontroll til etter reformasjonen. I denne perioden produserte verket muligens gulvfliser i tillegg til murstein.

Teglverket kom senere i byborgeres eie, og ble etter hvert overtatt av familiene Schøller og Georg Frederik von Krogh og sønnen Georg Fredrik von Krogh - II. Verkets eiere søkte 1723 om monopol på produksjon av teglstein i Trondhjems amt, hvor teglverket på Bakklandet var den eneste bedrift av sitt slag.

Verket lå fra gammelt av på gården Bakklands grunn, like nedenfor Vollabakken, hvor det utnyttet de rike leirforekomstene. 1816 bestod anlegget av teglovnshus, brennovn, to tørkehus og et møllehus. - Etter familien von Krogh eide advokatene Henrik Lysholm og Olaus Wahl verket. Fra 1853 og 1858 var forstander Christian Lorck Schive eier av Teglverket.

I april 1873 kjøpte Nicolay Henrich Knudtzon Buch og kjøpmann Carl Johan Thome verket. Det ble snart montert en moderne ringovn med 14 kammere. En mekanisk murstenspresse ble også innkjøpt, denne avløste håndbankingen,og ble drevet av en 12-hesters dampmaskin som Fabrikken ved Nidelven leverte.

Nicolay Henrich Knudtzon Buch gikk fallitt i forbindelse med krakket i 1887.

Et nytt selskap ble dannet i 1889. Rolf Klingenberg (født 12. april 1869) ble i 1890 medeier og disponent for Trondhjems Aktieteglverk og Cementvarefabrik.

Aktieteglverket drev sitt kalksteinsbrudd Innlegget ved Estenstad gård til 1901, da de solgte sine rettigheter til Strinda kommune som skulle anlegge Strinda vannverk i dette område.

Navnet på selskapet ble Trondhjems Aktieteglværk. Uttaket av leire fra Lillegårdsområdet var problematisk og det gikk ofte ras her. For å styrke råstoffleveransen ble det besluttet å kjøpe eiendommen Berg ØstreStrinda. Allerede fra 1913 var leire til takstein og rørproduksjon blitt hentet derfra. Fra 1930 ble all leire kjørt med lastebiler fra Strinda til Bakklandet.

Murstein ble bare produsert i perioden mai-september, da den ble tørket i åpne skur, og ikke tålte kulde. Drensrør og takstein ble tørket i de varme lokalene over teglovnen, og disse produktene ble produsert hele året, men alle ovnene var da ikke i bruk og dette medførte at de lune ovnshallene ble benyttet som overnattingssted av byens uteliggere.

Egil Flønes ble ansatt som disponent 20. februar 1939 etter Rolf Klingenberg som døde året før.

Teglverket ble nedlagt 1988. Hele anlegget ble fredet 1984, men tørrpressehuset, tre rekker tørkestativer, lagerskur og murpipe er allikevel revet, og området er utbygd til boliger, slik at bare ovnsbygningen Teglverkshallen står igjen. Den toetasjes bygningen er oppført av tegl, og dekket av et valmtak med metallplatedekning. Den rundhvelvede brennovnen og fyringskanalene er godt bevart. Hallen ble 1995 bygd om til selveierleiligheter.


Trondhjems Aktieteglverk.

Bildet er fra ca 1890.

Gjennom mange år ble det tatt ut leire fra Eberg i Strinda og fraktet til Bakklandet.


Uttaksområdet for leira på Eberg lå nord for Østre Berg, i området mellom Eberg, Valentinlystvegen og Sigurd Jorsalfars veg. Transporten ned til Bakklandet gikk med lastebil. Valentinlyst - kart 1959

Uttak av leir skjedde her
Foto: Jan Habberstad


Trondhjems Aktieteglverk-brev 1906.

Mye original korrespondanse foreligger i privatarkivet til Strinden Teglverk.

Uttak av leir skjedde her

Hva skjedde med Aktieteglverket? Jo - ringovnen er bevart eksteriørmessig og er ombygd til leiligheter og kontorer.
Foto:Jan Habberstad

Kilde

  • 1. Minneboken om Trondhjem, utgitt av Ødegaards forlag a.s. i 1955, boken er redigert av Wilhelm K. Støren.
  • 2. Konsul Klingenberg
  • 3. Teglverket på Bakklandet i middelalder og nutid. Olav Flønes.
  • 4. Privatarkivet til Strindens Teglverk ved Statsarkivet i Trondheim.
  • 5. Trondheim byleksikon

Se også