WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Tro og tilbedelse før kristendommen»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
 
(6 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Lade]] var hedenskapets hovedborg. Lade ble også den kristne tros store hovedsete i Strinda.Åsatroens hov stod på lade, og det er denne troen de skriftlige kilder vet å melde om.men funn i jorda, stednavn og folketradisjon gir kunnskap om hedenske helligdommer av eldre dato.
[[Lade]] var hedenskapets hovedborg. Lade ble også den kristne tros store hovedsete i Strinda. Åsatroens hov stod på Lade, og det er denne troen de skriftlige kilder vet å melde om, men funn i jorda, stednavn og folketradisjon gir kunnskap om hedenske helligdommer av eldre dato.


''Naturdyrkelsen'' var en gudetro som bygget på at hemmelighetsfulle makter virker i forskjellige naturfenomener.Disse maktene måtte en holde seg til venns med. Det hellige oppkommet [[Mariakilden]] på Vollan i Mostadmarka var en slik kilde.Denne ble besøkt av syke gjennom hele middelalderen. [[Gerhard Schøning]] omtaler en Olavskilde ovenfor husene på [[Leangen]].
''Naturdyrkelsen'' var en gudetro som bygget på at hemmelighetsfulle makter virker i forskjellige naturfenomener. Disse maktene måtte en holde seg til venns med. Det hellige oppkommet [[Mariakilden]] på Vollan i Mostadmarka var en slik kilde. Denne ble besøkt av syke gjennom hele middelalderen. [[Gerhard Schøning]] omtaler en Olavskilde ovenfor husene på [[Leangen]].


[[Ringve]] (som betyr lund av rognetrær) kan også ha vært en av helligstedene i Strinda.
[[Ringve]] (som betyr lund av rognetrær) kan også ha vært en av helligstedene i Strinda.
Linje 9: Linje 9:
Navnet [[Kastbrekka]] vitner om gammel tro på naturvetter. Gården lå ved den gamle ferdselsveien til Osen ved [[Jonsvatnet]]. Her ble det lagt sten i røys når en passerte. Tilsvarende lå det en røys ved [[Kjerringberget]].
Navnet [[Kastbrekka]] vitner om gammel tro på naturvetter. Gården lå ved den gamle ferdselsveien til Osen ved [[Jonsvatnet]]. Her ble det lagt sten i røys når en passerte. Tilsvarende lå det en røys ved [[Kjerringberget]].


Soltilbedelse fantes i folketroen på Strinda. Vatn som rennner mot sør var særlig helsebringende. Gårdsnavnet [[Sunnland]], sørgården på Nardoplatået kan ha opprinnelse fra tro på sola.  
Soltilbedelse fantes i folketroen på Strinda. Vatn som renner mot sør var særlig helsebringende. Gårdsnavnet [[Sundland]],(sun-sonne-sundag) sørgården på Nardoplatået, kan ha opprinnelse fra tro på sola.  
 
Etter naturdyrkelsen kom ''fedredyrkelsen'', den mest utbredte religionsdyrkelsen på jorda. Den forutsetter troen på menneskets fortsatte tilværelse i en eller annen form etter døden. En sendte med de døde ymse bruksgjenstander i graven, slik en kjenner det i gravfunn ved [[Veisletten]] og ved [[Ladebekken]].
 
Strinda er rik på gravminner fra hedendommen. Vi har den eldre bronsealders røyser. Vi har den yngre bronsealders branngraver, hvor likbrenning skjedde og hvor matofre og drikkeofre ble bragt. [[Strindas eneste runestein]], som stod på en gravhaug ved [[Bratsberg]] var en offerstein.
 
Hver gård i bygda har hatt sitt gravfelt nær hovedhusene. Her ble forfedrene dyrket. Særlig torsdag var fedrenedyrkelsens helligdag, jula har vært hovedfesten, da brukte en også i Strinda å legge seg i halm på stuegolvet julenatta for at fedrene skulle få bruke sengene.
 
Ladeættens mektige forfedre ble dyrket i et hus et stykke fra [[Lade gård]]. I Sigmund Brestesons saga finnes en skildring. Den mektigste av forfedrene var Thorgerd Hølgebrud, hustru til kong Hølge i Hålogaland.
 
''Fruktbarhetsdyrkelse''  ble dyrket i Strinda. Juleneket er restene av et urgammelt kornoffer. En la også litt høy på marka i et godt høyår slik at fruktbarhetsvetten fikk sitt.
 
''Åsatroen'' omfatter en rekke forskjellige guder. Fruktbarhetsguden Njord (se [[Njords veg]])var favorittgud i folkevandringstiden (400-800). Hans navn ser vi i [[Nardo]], [[Njardarhol]], Njords haug. Oppe på Nardosletta har det vært en helligdom for denne guden. I vikingetida var det Tor (se [[Tors veg]]) som stod fremst i guderekka. [[Torshaug]] på Byåsen er et helligsted for Tor.
 
[[Hovet på Lade]] var det religiøse midtpunkt for hele Uttrøndelag, slik Mære var det for Inntrøndelag. Her samlet folket seg til vinterblot, juleblot, sommerblot og midtsommerblot.
 
 





Nåværende revisjon fra 19. jan. 2016 kl. 21:33

Lade var hedenskapets hovedborg. Lade ble også den kristne tros store hovedsete i Strinda. Åsatroens hov stod på Lade, og det er denne troen de skriftlige kilder vet å melde om, men funn i jorda, stednavn og folketradisjon gir kunnskap om hedenske helligdommer av eldre dato.

Naturdyrkelsen var en gudetro som bygget på at hemmelighetsfulle makter virker i forskjellige naturfenomener. Disse maktene måtte en holde seg til venns med. Det hellige oppkommet Mariakilden på Vollan i Mostadmarka var en slik kilde. Denne ble besøkt av syke gjennom hele middelalderen. Gerhard Schøning omtaler en Olavskilde ovenfor husene på Leangen.

Ringve (som betyr lund av rognetrær) kan også ha vært en av helligstedene i Strinda.

Tilbedelse av ild var en folketradisjon. En la salt i grua, og ildvetten ga styrke til buskapen som fikk saltet. Dette var vanlig ved juletider.

Navnet Kastbrekka vitner om gammel tro på naturvetter. Gården lå ved den gamle ferdselsveien til Osen ved Jonsvatnet. Her ble det lagt sten i røys når en passerte. Tilsvarende lå det en røys ved Kjerringberget.

Soltilbedelse fantes i folketroen på Strinda. Vatn som renner mot sør var særlig helsebringende. Gårdsnavnet Sundland,(sun-sonne-sundag) sørgården på Nardoplatået, kan ha opprinnelse fra tro på sola.

Etter naturdyrkelsen kom fedredyrkelsen, den mest utbredte religionsdyrkelsen på jorda. Den forutsetter troen på menneskets fortsatte tilværelse i en eller annen form etter døden. En sendte med de døde ymse bruksgjenstander i graven, slik en kjenner det i gravfunn ved Veisletten og ved Ladebekken.

Strinda er rik på gravminner fra hedendommen. Vi har den eldre bronsealders røyser. Vi har den yngre bronsealders branngraver, hvor likbrenning skjedde og hvor matofre og drikkeofre ble bragt. Strindas eneste runestein, som stod på en gravhaug ved Bratsberg var en offerstein.

Hver gård i bygda har hatt sitt gravfelt nær hovedhusene. Her ble forfedrene dyrket. Særlig torsdag var fedrenedyrkelsens helligdag, jula har vært hovedfesten, da brukte en også i Strinda å legge seg i halm på stuegolvet julenatta for at fedrene skulle få bruke sengene.

Ladeættens mektige forfedre ble dyrket i et hus et stykke fra Lade gård. I Sigmund Brestesons saga finnes en skildring. Den mektigste av forfedrene var Thorgerd Hølgebrud, hustru til kong Hølge i Hålogaland.

Fruktbarhetsdyrkelse ble dyrket i Strinda. Juleneket er restene av et urgammelt kornoffer. En la også litt høy på marka i et godt høyår slik at fruktbarhetsvetten fikk sitt.

Åsatroen omfatter en rekke forskjellige guder. Fruktbarhetsguden Njord (se Njords veg)var favorittgud i folkevandringstiden (400-800). Hans navn ser vi i Nardo, Njardarhol, Njords haug. Oppe på Nardosletta har det vært en helligdom for denne guden. I vikingetida var det Tor (se Tors veg) som stod fremst i guderekka. Torshaug på Byåsen er et helligsted for Tor.

Hovet på Lade var det religiøse midtpunkt for hele Uttrøndelag, slik Mære var det for Inntrøndelag. Her samlet folket seg til vinterblot, juleblot, sommerblot og midtsommerblot.



Kilde

  • 1. Johan B. Rian. Strinda bygdebok 2. bind.


Interne lenker