WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Tillerskredet

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk

Like vest for Tillerbrua er det tydelige spor etter kvikkleireskredet som fant sted i 1816.

550 dekar jord gled ut i og demmet opp Nidelva. Tiller kirke og flere gårder ble ødelagt. 15 mennesker mistet livet.

Den 7. mars 1816 gikk et stort ras i Tiller, hvorved 15 mennesker og adskillige husdyr omkom. Flere gårde, møllebruk, sagbruk og broer, hvoriblandt den store Tillerbro, strøk med. Under denne katastrofe blev også bygdens kirke begravet. En svær jordmasse styrtet i Nidelven og fylte den i mere enn 1/2 mils strekning. Ved Øvre Leirfoss i nærheten av Trondhjem bortrevet damme og lenser, et sagbruk og et møllebruk. Før skredet var der meget regn.

Sitat fra Åringerne i Trøndelag ved Ole Nordgård 1920

Ulykken skjedde torsdag den 7. mars kl. 17.30 om kvelden. På noen få minutter skjedde veldige naturomveltninger hvor nesten 500 mål jord sank ned og forsvant ut i elva, og over på den andre siden mot Bratsberg. Noen øyenvitner har fortalt om kraftige smell og flammer som slo opp av sprekkene og luften fyltes av røyk og svovellukt. Det dannet seg en stor sprekk som gikk under kirken og tvers over gårdstunet på Nordtiller. Sokneprest Darre skriver at svovellukten hang i luften to dager etter hendelsen. Dybden ved Tiller bru ble angitt til 20 alen, og ved Nordsethfossen var dybden ca. 12 alen. Når vannet omsider skar seg gjennom massene, skjedde store ødeleggelser. Vann, is, leirsuppe og tømmer raste nedover mot byen. Foruten den veldige matrielle ødeleggelsen, omkom 15 mennesker, 8 hester og noen kreaturer.

Den matrielle skade var stor. Ved Nordsethfossen reiste både møllebruk og sagbruk, og likeså Tillerbrua. Ved Øvre Leirfoss gikk lense, sag og møllebruk samt hele dammen. Ved Nedre Leirfoss ødela flommen alt som fantes bl.a. innretninger for laksefiske. Ved Kroppan ble det dannet en veldig isdam, men vannet grov seg atter videre og flommet ned mot byen og skadet gamle bybro. Frykten for skade i byen var stor. Stiftsamtmannen kunngjorde at alle skip skulle ut av elvehavna. Den strenge kulden og den sparsommelige vannføringen reddet byen for en større katastrofe.

Den i 1801 - 1802 nybygde Tiller kirke stupte utfor raskanten, og ble borte. Det måtte være noen forferdelige øyeblikk da kirken med tårnet først under klokkeringing sank i dypet og gravene på kirkegården åpnet seg. En kan av regnskapene se at det er innkjøpt spiker for å reparere likkister som var rast ut. Det eneste som er funnet igjen fra kirken er en nadverds-disk. Kirken, og de som var begravd på kirkegården har nå over 200 år hvilt i massene på elvebredden.

Tillerområdet.Foto: H.Tollefsen Flyveselskap

Tillerområdet sett mot sørvest. Skredgropa fra 1816 er merket (T). Den bratte bakkanten på skredgropa følger veien som går i en bue midt på bildet, og gropa strekker seg videre skrått nedover til høyre mot Nidelva. Bilde fra 1998 tatt av H.Tollefsen Flyveselskap for NGU.

Kilde

  • Trondheim kommune løsmassekart. Målestokk 1: 50.000. Utarbeidet av A. Reite, H.Sveian og E. Erichsen. NGU 1999
  • NGU Gråsteinen 5. Trondheim fra istid til nåtid-landskapshistorie og løsmasser. Reite, Sveian og Erichsen.
  • Åringerne i Trøndelag ved Ole Nordgård 1920.
  • Kåre G. Hugås: Bygdebok for Bratsberg annex-sogn, 2000


Eksterne lenker