WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Taksvale

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Taksvale
Foto: Wikimedia
Taksvale (Delichon urbica)

Global utbredelse

Taksvala hekker i det meste av den palearktiske region; fra Europa og Nord-Afrika østover i et bredt belte til Øst-Sibir, Sakhalin, Japan, Taiwan og Sør-Kina. Enkelte par kan også hekke i det sørlige Afrika, som er det normale vinterkvarteret. Den mangler i de høyarktiske områder, men skal ha gjort hekkeforsøk på Svalbard. I dette utbredelsesområdet er arten delt inn i 5 underarter, men enkelte hevder at den skal deles i 2 atskilte arter.

Norsk utbredelse og habitatvalg

Taksvala er vanlig i Sør-Norge, og finnes mer tallrikt i de større byene enn de andre svalene. Den hekker også lenger til fjells, ofte med reirplassering i bergvegger. Bestanden avtar sterkt mot nord, men den mangler som hekkefugl bare i de aller nordligste kyststrøk av Troms og Finnmark. Arten er ujevnt fordelt også i kjerneområdene, slik at større områder kan være uten taksvaler, mens den i nærliggende områder kan være svært tallrik. Arten hekker svært vanlig på seterbygninger i de sentrale fjellstrøkene. På Vestlandet kan den av og til også prøve å hekke på ferger.

Hekkebiologi

Arten er en typisk kolonihekker. Koloniene består av fra 2 til 100 par, gjennomsnittlig ca. 5 par. Reiret plasseres på hus, broer, i bergvegger og andre vertikale flater, ofte under et overheng. Reiret bygges av begge kjønn. Eggleggingen starter i slutten av mai til ut i juni. Eldre fugler kommer først tilbake fra vinterkvarteret, og starter også hekkingen noen uker tidligere enn de unge. Kullet består av 4-6 egg og ruges i ca. 15 dager. Ungene fores hovedsakelig med bladlus, og de forlater reiret etter 25-30 dager. Ungene blir matet av foreldrene i en tid etter at de er fløyet ut, og de vender tilbake til reiret for å overnatte i denne tida. Ofte blir et nytt kull lagt en ukes tid etter at ungene i det første kullet forlot reiret. Ungene i dette kullet forlater som regel reiret i løpet av august. Andelen av parene som starter to kull avtar mot nord. I utenlandske undersøkelser er hekkesuksessen relativt høy: 60-80% av eggene som blir lagt gir flygedyktige unger. Trolig er hekkeresultatet hos oss noe dårligere på grunn av værforholdene.

Trekkforhold

Taksvala trekker sørover på bred front fra slutten av august. De siste fuglene forlater oss i løpet av september. Taksvala flyr ofte så høyt over bakken at de ikke kan sees, og de overnatter trolig også på vingene. Dette gjør at de ikke sees så ofte som de andre svalene på trekket. Det samme gjelder om vinteren, og en kjenner dårlig til hvilket område den overvintrer i. Trolig finnes den over det meste av Afrika sør for Sahara. Det kan nevnes at i en periode med svært dårlig vær i Sør-Afrika ble det funnet flere døde taksvaler enn låvesvaler og sandsvaler, til tross for at de to artene observeres langt oftere i dette området. Vårtrekket starter trolig i mars. De første fuglene når Europa tidlig i april, og Norge i starten av mai. De første som kommer er voksne hanner, noe senere kommer de voksne hunnene. Ungfuglene kommer et par uker senere enn sine voksne artsfeller og må ofte bygg nye reir, siden de voksne har okkupert fjorårsreirene.

Utbredelse på Strinda

Taksvala har avtatt i antall på Strinda siden tidlig på 1950-tallet.[1]

Referanse

  1. Olav Hogstad: «Fugler i Strindaområdet for 50-60 år siden og i dag».

Litteratur

  • Olav Hogstad: «Fugler i Strindaområdet for 50-60 år siden og i dag». Strinda den gang da 2008. Strinda historielag.

Kilde