WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Sykehus, leger, helsesøstre

Fra WikiStrinda
Revisjon per 11. jan. 2016 kl. 10:53 av Torbjorn (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Trondhjems Hospital ble bygget allerede i 1277 av erkebiskop Jon Raude. Etter statuttene skulle hospitalet være felles for byen og de to trønderske fylker. I 1780 ble Tronka bygget, et "dollhus" for sinnslidende. Først lå DollhusetTrondhjems Hospitals område, inntil Tronka ble tatt i bruk i 1842. Dette var sin tid sykehus inntil 1919 da Østmarka sykehus ble bygget.

Behovet for sinnsykehus økte og for å rette på dette skulle det bygges et statsasyl på Rotvoll Nedre. Rotvold asyl ble åpnet i 1872.

Reitgjerdet asyl ble etter vedtak om bygging i 1854 tatt i bruk som pleiestiftelse for spedalske i 1861. Dette fungerte til 1921, da pasientene ble overført til Bergen. Tallet på spedalske i Norge var 2258 i 1856 og 45 i 1936. Reitgjerdet ble så omdannet til sinnsykeasyl for vanskeligere mannlige sinnsyke fra hele landet.

Smittestoffene for lepra, tyfus, difteri, kolera og dysenteri ble funnet i perioden 1874-1897. Allerede først på 1800-tallet kom vaksinasjon mot småkopper.

Ved kgl. res . av 1836 ble det lagt fram en ny plan for inndeling av sivile legedistrikter, en for Orkdal, en for Strinda og Selbu og en for Fosen. Lege Carl Schultz - amtlege var statskirurg i Trondheim og amtslege i Sør-Trøndelag fra 1823. Fra 1. juli 1917 ble Strinda og Malvik skilt ut som eget legedistrikt, fra 1.juli 1919 ble Strinda kommune eget legedistrikt.

Følgende distriktsleger har fungert i Strinda:

Hans Fritzner (1815-1870), distriktslege i Strinda 1857-1870
Arnoldus Schytte Berg (1812-1897), distriktslege i Strinda 1870-1887
Hans Karenius Hartmann (1828-1922), distriktslege i Strinda 1888-1907.
Klaus Theodor Herlofsen (1853-1918), distriktslege i Strinda 1907-1918, amtslege for Søndre Trondhjems amt fra 1909.
Eliot Sofius Rüsing (1862-1926), distriktslege og amtslege (senere fylkeslege) 1918-1926.
Joakim Sveder Bang (1868-1931), distrikts- og fylkeslege 1926-1931.
Trygve Næs (1891-), distrikts- og fylkeslege fra 1931.

Fra 1930 ble helsesøsterinstitusjonen gjennomført i Strinda. Følgende helsesøstre har vært tilsatt:

Antonie Sandvik fra mai 1930-mai 1942.
Klara Buhaug fra september 1942 til november 1947.
Birgitte Ramberg fra 18.september 1944 til mars 1946.
Kristi Stolsmo fra september 1946.
Astri Angvik fra 8. desember 1947.

Ved bybrannen i 1842 ble Hospitalsstiftelsens bygninger ødelagt. Det Borgerlige sykehus - Kalvskinnet sykehus fungerte til ekstraordinært fylkesting 20. februar 1897 gjorde endelig vedtak om å bygge felles sykehus for Strinda og Trondheim. Dette ble tatt i bruk på Øya i 1902.

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 3. bind.
  • 2. Trondheimbyleksikon

Interne lenker