WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Strindamarka

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Strindamarka ligger mellom Bjørkmyr og Jonsvatnet, Bratsberg og Jakobsli. Utmarka i gamle Strinda kommune er nærmeste turterreng for ca. 60.000 mennesker. Dette gjør Strindamarka til Trondheim viktigste turterreng, - nest etter Bymarka.

Kart over Liaåsen
Stokkanhaugen, Fortunalia, Steinan, Risvollan og

Bratsberg er eksempel på noen av boligområdene i Trondheim som ligger kloss inntil Strindamarka. Fra Eberg/Moholt, Jakobsli og Risvollan er det tilrettelagt for at en skal kunne gå og sykle til marka. Parkeringsplasser og offentlige bussruter rundt hele området gjør det enkelt å nå Strindamarka også for den som bor lenger unna. Strindamarka er bare 30 km2, men henger sammen med store utmarkasområder østover mot Sylane. Går man skitur fra Lohove til Sverige, trenger en bare å krysse hovedveg tre steder; nord for Jonsvatnet, i Mostadmarka og på Selbuskogen.


Flere marker i en

Strindamarka består av mange mindre "marker", med Estenstadmarka som den mest kjente. Her er stiene velbrukte og navn godt skiltet. Mange av navneskiltene peker opp mot Estenstadhytta.

Den nordligste delen av Estenstadmarka kalles gjerne Stokkanmarka. Her kan en oppleve rester av gammelt kulturlandskap og trimme langs en variert lysløypetrase. Lenger øst ligger Aunemarka, mellom Estenstaddammen og Vikeraunet. Området i sørøst heter Røstadmarka. Også her kan en gå en fin lysløyperunde om vinteren, med start fra skolen i Bratsberg. Og mellom Risvollan og Tømmerholt ligger Tomsetmarka.

Nesten uansett hvor i Strindamarka en befinner seg vil ordet "kupert" være en naturlig karakteristikk. Mange åser og smådaler gjør at turgåerne får med seg mange motbakker og nedoverbakker. De større myrdragene, som Austlimyra og Fåfengmyra, er imidlertid en kjærkommen avveksling. Naturlig nok flater også landskapet ut ved de kunstige dammene Estenstaddammen og Tømmerholtdammen.


Turterreng fra 1930-tallet

For ca 80 år begynte Strinda kommune å tilrette­ legge Estenstadmarka for turbruk. Metoden var bl a "ungdomsarbeid", et sysselsettingstiltak som ble igangsatt på grunn av høy arbeidsledighet. Det ble ryddet bort busker og kjerr. Våte partier ble grøftet og det ble lagt klopper over bekker og grøfter der det gikk stier.

Den første lysløypa ble anlagt i 1965 fra Lohove. Den ble senere utvidet til Stokkanmarka. I dag er det til sammen 13 km med lysløyper og 60 km med skiløyper i marka. At Estenstadhytta ble reist i 1958/59 fikk svært positive følger for utfarten i marka. Lenger nord ligger Tjønnstuggu ved Solemstjønna, som drives i regi av Ranheim Idrettslag.


Jord, kalk og skog

Oldtidsfunn tyder på at det har vært bosetning i Strindamarka helt siden steinalderen. Allerede i perioden 180 f Kr - 80 e Kr ble det drevet jordbruk i dette området. Pollenanalyser viser at det ble dyrket bygg og rug, like ens humle, som trolig ble brukt til ølbrygging. Da Svartedauden kom, ble gårdsbrukene i området lagt øde, men ble senere gjenopptatt.

I dag er det først og fremst skogen som er av næringsmessig betydning i Strindamarka, for både private skogeiere og Trondheim kommune. Strinda kommune snauhogde store deler av Estenstadmarka på begynnelsen av 1900-tallet. Gran- og furutrærne vi ser i dag er et resultat av systematisk skogplantning fra 1916. Fram til 1937 ble det plantet ut 61.000 planter. Arbeidskraft var ansatte, organisasjoner, arbeidsledige og skolebarn fra Åsvang skole, Strindheim skole og Nidarvoll skole. Planting pågikk fram til ca 1957.


Fakta

• Areal: vel 30 km2 i Trondheim kommune

• Topografi: Kupert landskap med Liaåsen (429 moh) som høyeste punkt. Andre høye åser er Tomsetåsen (412 moh), Sæteråsen (379 moh) og Månen (348 moh)

• Natur: Barskogen dominerer, men blandingsskog og løvskog finnes. Flere myrpartier med Fåfengmyra og Austlimyra som de største. To kunstige dammer ved Tømmerholt, ellers mindre myrtjønner. Rikt dyreliv, med elg, rådyr og skogsfugl. Berggrunnen domineres av grønnstein og innslag av sandstein og skifer.

• Hovedinnfallsporter: Lohove, Bekken, Stokkanhaugen, Vikåsen, Sim, Bratsberg, Bjørkmyr m fl.

• Tilrettelegging: 160 km med turveger, stier og tråkk, 60 km med skiløyper og to lysløyper på til sammen 13 km. God skilting, spesielt i nordlige deler.

• Jakt og fiske: Fiskekort for Estenstad- og Tømmerholtdammen inngår i Jonsvannskortet, som administreres av Trondheim Omland Jakt- og Fiskeadministrasjon (TOFA). Det er ingen jakt på kommunal grunn nord for Styggdalen, men mellom Styggdalen og Bratsberg jaktes det på elg, rådyr og storfugl i regi av grunneierne. Det er ikke salg av jaktkort i området.

• Kart: Topografisk kart (M711) Trondheim 1621 IV, Turkart for Strindamarka (utgitt 1994 av Wing Orientering og NTHI i samarbeid med Totalkart AS), Turkartet "På tur i Strindamarka" (utgitt av Trondheimsregionens friluftsråd m fl 2007). Wing Orientering, NTNUI og Nidarøst har utgitt orienteringskart for området.


Kilde

  • Kristine Stene. Oppdag Strinda-,Malvik- og Nordmarka