WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Strinda vannverk»

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
 
Linje 4: Linje 4:
 
Etter fastlegging av nedslagsfelt og en del arbeid med saken ble kommuneingeniøren i Bærum, [[Claus Berg]] tilsatt som teknisk konsulent. I 1910 ble [[Estenstad]] kjøpt. Planer og overslag utarbeidet av Berg ble behandlet og vedtatt av Herredsstyret den 26.11.1911.
 
Etter fastlegging av nedslagsfelt og en del arbeid med saken ble kommuneingeniøren i Bærum, [[Claus Berg]] tilsatt som teknisk konsulent. I 1910 ble [[Estenstad]] kjøpt. Planer og overslag utarbeidet av Berg ble behandlet og vedtatt av Herredsstyret den 26.11.1911.
  
Overslaget lød på kr 250.000. Nedslagsfeltet til Estenstaddammen ble målt til 1.24 kv.km. Det skulle gi en disponibel vannmengde på 700 000 kbm. pr. år. På slutten av året 1911 ble ingeniør Hallfred Høyem ansatt som herredsingeniør. I mars 1912 ble arbeidet satt igang med en arbeidsstyrke på 20 - 40 mann.  
+
Overslaget lød på kr 250.000. Nedslagsfeltet til Estenstaddammen ble målt til 1.24 kv.km. Det skulle gi en disponibel vannmengde på 700 000 kbm. pr. år. På slutten av året 1911 ble ingeniør [[Hallfred Høyem]] ansatt som herredsingeniør. I mars 1912 ble arbeidet satt igang med en arbeidsstyrke på 20 - 40 mann.  
  
 
I oktober 1913 kunne bunnluken slås igjen og verket stod ferdig til bruk. Men det viste seg snart at vannkvaliteten ble en del forringet gjennom lagring i bassenget. Vannet ble brunfarget av myrmalmen og myrlaget på bunnen. Mange forslag ble lagt fram og prøver ble foretatt uten at vannet ble renere. I 1920 ble [[Ingvald Ystgaard]] ansatt som kommuneingeniør og han fikk den vanskelige oppgaven med å få vannet rent. Han utarbeidet et forslag som ble vedtatt i Herredsstyret den 23.11.21. Vedtaket gikk ut på å fjerne myra helt ned til sand og leirbunn. 50.000 kbm masse måtte fjernes. Kostnadsoverslaget var på kr. 220.000, og ble bevilget på ovenfornevnte herredsstyremøte.
 
I oktober 1913 kunne bunnluken slås igjen og verket stod ferdig til bruk. Men det viste seg snart at vannkvaliteten ble en del forringet gjennom lagring i bassenget. Vannet ble brunfarget av myrmalmen og myrlaget på bunnen. Mange forslag ble lagt fram og prøver ble foretatt uten at vannet ble renere. I 1920 ble [[Ingvald Ystgaard]] ansatt som kommuneingeniør og han fikk den vanskelige oppgaven med å få vannet rent. Han utarbeidet et forslag som ble vedtatt i Herredsstyret den 23.11.21. Vedtaket gikk ut på å fjerne myra helt ned til sand og leirbunn. 50.000 kbm masse måtte fjernes. Kostnadsoverslaget var på kr. 220.000, og ble bevilget på ovenfornevnte herredsstyremøte.

Nåværende revisjon fra 10. okt. 2019 kl. 21:04

Fra byggingen av Tømmerholtdammen
Foto hentet fra Strinda den gang da 2001
Strinda vannverk lå i Estenstadmarka også kalt Strindamarka.

Så sent som begynnelsen av dette århundre var det ingen annen vannforsyning enn brønner ved de enkelte gårdsbruk i Strinda kommune. Det var først i 1908 at arsenalforvalter Hafstad i brev til Strinda formannskap, nevner Estenstaddammen som et eventuelt uttakssted for vannforsyninger i Strinda kommune.

Etter fastlegging av nedslagsfelt og en del arbeid med saken ble kommuneingeniøren i Bærum, Claus Berg tilsatt som teknisk konsulent. I 1910 ble Estenstad kjøpt. Planer og overslag utarbeidet av Berg ble behandlet og vedtatt av Herredsstyret den 26.11.1911.

Overslaget lød på kr 250.000. Nedslagsfeltet til Estenstaddammen ble målt til 1.24 kv.km. Det skulle gi en disponibel vannmengde på 700 000 kbm. pr. år. På slutten av året 1911 ble ingeniør Hallfred Høyem ansatt som herredsingeniør. I mars 1912 ble arbeidet satt igang med en arbeidsstyrke på 20 - 40 mann.

I oktober 1913 kunne bunnluken slås igjen og verket stod ferdig til bruk. Men det viste seg snart at vannkvaliteten ble en del forringet gjennom lagring i bassenget. Vannet ble brunfarget av myrmalmen og myrlaget på bunnen. Mange forslag ble lagt fram og prøver ble foretatt uten at vannet ble renere. I 1920 ble Ingvald Ystgaard ansatt som kommuneingeniør og han fikk den vanskelige oppgaven med å få vannet rent. Han utarbeidet et forslag som ble vedtatt i Herredsstyret den 23.11.21. Vedtaket gikk ut på å fjerne myra helt ned til sand og leirbunn. 50.000 kbm masse måtte fjernes. Kostnadsoverslaget var på kr. 220.000, og ble bevilget på ovenfornevnte herredsstyremøte.

Arbeidet ble satt igang og ble ferdig i 1924. Bassenget samlet da 125.000 kbm og vannkvaliteten var utmerket.

Imidlertid var behovet for vann sterkt økende og i 1927 ble det daglig brukt mellom 1000 og 1200 kbm vann. Ved TømmerholtTømmerholtdammen bygd i 1912-13 med brunt, ubrukelig vann. Kommuneingeniøren foreslo at myrmassene også i denne dammen skulle fjernes. Her var det 100.000 kbm som måtte ut. Forslaget ble vedtatt og arbeidet satt igang i 1928. Det var ferdig den 30.10.33. Tilsammen samlet nå bassengene 375.000 kbm. Det ble lagt skinner for vagger for å kjøre myrmassen på tippeplassen. Det var ingen maskiner den gang - så all opplessing og transport ble utført manuelt. Når vi går stien fra Kvernhusflata mot Styggdalen, passerer vi rett gjennom Myrtippen. Tippen ble tilplantet etter at myrmassen hadde seget utover og festet seg.

Det er nå stor, fin skog på begge sider av stien.

Kilde

Artikler i årbok for Strinda historielag 2001: