WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Strinda sorenskriverembete

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Strinda sorenskriverembete, tidligere rettsdistrikt, som er kjent siden 1637. Sorenskriverintitusjonen har sin opprinnelse i den edsvorne skriveren, som bisto lagrettemennene ved domsavsigelser. Sorenskriveren er dommer i straffesaker og sivile saker. Han er også skiftedommer, namsdommer, tinglysningsdommer og notarius publicus. Sorenskriverembetene i Norge ble opprette i 1591 og 1634, og fikk sin endelige utforming på 1600-tallet. Den første kjente sorenskriver i Strinda var Mads Pedersen, som ble innsatt i embetet 1637, og samme år nevnes også Peder von Ham som ting skriver.

Embetsdistriktet omfattet Buvika, Byneset, Børsa, Børseskogn, Geitastrand, Leinstrand, Malvik, Selbu, Strinda, Tiller og Tydal herreder. På 1600-tallet varierte det om Selbu lå under Strinda eller Stjør- og Verdal sorenskriverembete. 1799 ble Selbu tinglag endelig skilt fra Stjør- og Verdal og lagt inn under Strinda. 1959 ble Strinda sorenskriverembete delt og områdene utenfor Strinda kommune ble underlagt det nye Midttrøndelag sorenskriverembete, som fikk kontorer i Trondheim (Munkegata 20).

1964 ble Strinda sorenskriverembete underlagt Trondheim byrett og innlemmet i Trondheim domssogn.


I eldre tider holdt sorenskriverne selv kontorer i forbindelse med boligen. 1888 hadde sorenskriver Schaanning bolig og kontor i Kjøpmannsgt 38. Senere hadde sorenskriveren kontor i Søndre gate, først i nr. 14, deretter nr. 6 og så i nr. 13, før embetet i 1950 fikk lokaler i Tinghuset i Munkegata.

Sorenskriveren i Strinda hadde fra gammelt av ikke egen embetsgård, og sorenskriverne hadde derfor bolig på ulike steder, inntil det 1920 ble innkjøpt en egen sorenskriverbolig i Trondheim (Gamle Åsvei 27).

Sorenskriverens inntekter var dels en fast gasje, dels sportler, dvs. avgifter i forbindelse med diverse embetshandlinger, og var før 1872 stipulert til 7872 kr. Da sorenskriveren 1872 ble satt på fast lønn ble denne fastsatt til 5200 kr.


Sorenskrivere 1637-1963


Kilde

  • Arnet Olafsen. Våre sorenskrivere 1814-1927.
  • Trondheim Byleksikon 1996