WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Stiftsgården

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk
Stiftsgården 1915.
Foto: Flickr
Stiftsgården.
Foto: Kongehuset.no
Stiftsgården i Trondheim, på hjørnet av Munkegata og Dronningens gate, byens kongebolig og Nordens største trepalé (ca. 1150 m2 grunnflate), ble oppført som privatbolig 1774–78 av geheimerådinne Cecilie Christine Schøller.

Gården gikk i arv til hennes dattersønn, kammerjunker Stie Tønsberg Schøller von Krogh, som 1800 solgte gården til staten. Den gjorde deretter (til 1906) tjeneste som bolig for stiftamtmannen og lokaler for Stiftoverretten (til 1842).

Stiftsgården ble benyttet ved kroningene 1818, 1860, 1873 og 1906, og er fra 1906 kongens offisielle bolig i Trondheim. Når bygningen ikke benyttes av kongehuset, er selskapsværelsene åpne for publikum.

Stiftsgården regnes som et av hovedverkene i norsk arkitektur, men arkitekten er ukjent. Paleet er oppført i nyklassisistisk stil, med islett av barokk og rokokko, som et U-formet anlegg omkring en stor gårdsplass. Hovedfløyen har to etasjer og høyt valmtak. Den er forbundet med sidefløyene ved paviljonger. I hovedfløyens første etasje ligger 7 selskapsværelser på rad. I midtpartiet finnes i begge etasjer en stor sal på 113 m2. Gården rommer i dag også en større privatleilighet for kongefamilien.

Bak anlegget ligger Stiftsgårdsparken, opprinnelig gårdens hage. Parken ble anlagt i rokokkostil etter tegninger av Johan Daniel Berlin, og ble rekonstruert til Trondheims 1000-årsjubileum 1997. I parken står Harald Wårviks statue av kong Olav 5, avduket 1997


Tidslinje

  • 1774 – Byggingen av paléet ble påbegynt
  • 1777 – Gården fikk byens høyeste branntakst, 7 500 riksdaler
  • 1778 – Paleet sto ferdig
  • 1800 – Paléet selges til staten for 10 000 riksdaler
  • 1818 – Paléet for første gang tatt i bruk som kongebolig i forbindelse med kroningen av kong Karl III Johan|Karl Johan
  • 1860 – Karl IV brukte Stiftsgården i forbindelse med kroningen
  • 1873 – Oscar II brukte Stiftsgården i forbindelse med kroningen
  • 1906 – Stiftsgården ble offisiell residens for kongefamilien i forbindelse med kroningen av Haakon VII
  • 1958 – Olav V brukte Stiftsgården i forbindelse med signingen
  • 1991 – Harald V brukte Stiftsgården i forbindelse med signingen
  • 1997 – Omfattende renovering som ble påbegynt i 1991 ble avsluttet
  • 2002 – Prinsesse Märtha Louise brukte Stiftsgården i forbindelse med bryllupet


Kilde

Eksterne lenker