WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune, Trondheim kommune og Trøndelag fylke.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Statspolitiet

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Statspolitet er en betegnelse som i norsk historie er brukt for to forskjellige enheter relatert til det norske politiet.

Statspolitiet 1932–1936

Statspolitiet var et en utrykningsstyrke på 76 mann som hadde bekjempelse av opprør som hovedoppgave. Den ble opprettet ved stortingsvedtak 11. juni 1931 direkte underlagt Justisdepartementet. På dette tidspunktet var politiet for øvrig et kommunalt ansvar. Mest kjent og beryktet ble statspolitiet for sin innsats mot de streikende under Menstadslaget. Dette førte til at arbeiderbevegelsen etter regjeringsovertakelsen i 1935 gikk i gang med å reformere politietaten. Statspolitiet ble oppløst og skiftet navn til Utrykningspolitiet da Politiloven av 13. mars 1936 ble vedtatt og politivesenet underlagt staten.

Statspolitiet 1941–1945

Statspolitiet var en nasjonalsosialistisk politistyrke som bestod av norske tjenestemenn. Styrken ble opprettet 1. juni 1941 under den tyske okkupasjonen, etter initiativ fra blant annet dets senere sjef Karl Marthinsen [1], var et væpnet politisk politi etter tysk mønster. Det skulle først og fremst settes inn mot politiske forbrytelser, flyktninger, spionasje, sabotasje og væpnet motstand eller annen form for opprør mot okkupasjonsstyret eller de norske nazi-myndighetene. Det var organisert med et hovedkontor i Oslo og seks underkontorer i Oslo og Aker, Stavanger, Bergen, Statspolitiet i Trondheim, Tromsø og Kirkenes. Statspolitiet var direkte underordnet sikkerhetspolitiets sjef i det av Josef Terboven opprettede kommissariske Politidepartementet, men kunne også motta kommando direkte fra tysk Sicherheitspolizei. Det opererte uavhengig av det ordinære politiet.

I statspolitiet var det bare fire ansatte som ikke var medlemmer av Nasjonal Samling. Under Karl Marthinsen ble etaten kraftig utbygd og nådde et toppunkt i 1944 med 350 ansatte. Til sammen rundt 919 personer var tilknyttet Statspolitiets ulike avdelinger under krigen. I tillegg trolig 57 personer knyttet til tjenesten på ulikt vis. Dessuten hadde 37 personer i påtalemyndigheten nært samarbeid med Statspolitiet.

Statspolitiet spilte en sentral rolle blant annet under deportasjonen av jødene. Medlemmer av Statspolitiet ble kjent skyldig i tortur, omfattende mishandling, drap og henrettelser under landssvikoppgjøret i årene etter 2. verdenskrig. I landsvikoppgjøret ble Reidar Haaland, Arne Saatvedt, Hans Jacob Skaar Pedersen, Holger Tou, Ole Wehus, Olav Aspheim og Einar Dønnum dømt til døden og henrettet. Til sammen 36 statspolitimenn ble drept, falt i kamp eller ble likvidert under krigen.


Kilde

  • 1. Eirik Veum. Nådeløse Nordmenn. Statspolitiet 1941-45.
  • 2. Wikipedia

Eksterne lenker

Wikipedia