WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Sosiale oppgaver og organisasjonslivet

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Strinda hadde etablert eget sosialkontor før krigen, dette administrerte trygder, i første rekke grunnpensjonen i alderstrygden og barnetrygden. Husmorvikarordningen ble administrert av kontoret fra 1948. I 1952 ble det organisert hjemmehjelpsordning. Morstrygden kom i 1947 og kommunal tuberkulosetrygd fra 1950. Kommunal uføretrygd fulgte i 1952. Alderstilleggpensjon ble også administrert av sosialkontoret. Edruskapsvervet ble direkte underlagt kontoret fra 1962, og var tidligere underlagt sokneprest Ole Winsnes.

Strinda hadde intet barnehjem i kommunen før 1962. Høsten dette år åpnet Frelsesarmeens barnehjem Lykkebo i Øystein Møylas vei på Sluppen med plass for 24 barn. Organiserte lekeplasser for barn fantes ikke før i 1950 da den første lekeplassen med parktanter og oppholdsrom kom på Stavne. Senere kom en tilsvarende på Lian. I 1950-årene kom nye lekeplasser i de fleste av de nye boligområdene. Den første daginstitusjonen ble bygd i 1962 på Prestegårdsjordet. Den ble drevet av NTH og beregnet på barn av funksjonærer. Da det ble gitt kommunal støtte ble det plass til 2 barn fra hver av kommunene Strinda og Trondheim. Alle lekeplasser ble bygget ut i privat regi, de fleste av støtteforeninger under husmorlagene, og et par av Røde Kors.

Arbeidsstuer for barn hadde eksistert i Trondheim i mange år. Flere barn fra Strinda søkte disse, og med støtte fra Thonning Owesens legat ble det også opprettet stuer i Strinda. Stavne Arbeidsstue, Berg Arbeidsstue og Rønningen Lekeplass ble opprettet. På Buran Arbeidsstue i Trondheim kom opptil 60% fra Strinda.

Eldreomsorgen bedret seg etter hvert. På Persaunet hadde Strinda kommune et gamlehjem med plass til 30-40 personer. I 1958 ble det bygt nytt pensjonærbygg, og nytt sykehjemsbygg til 62 personer. På Ranheim kom Ranheim Hus for eldre i 1952, bygd av Ranheim sanitetsforening med støtte fra Ranheim Bruk. Også Hasselbakken Aldershjem på ble utbygd.

Charlottenlund sanitetsforening, Ranheim sanitetsforening, Strindheim og Berg sanitetsforening drev fotpleie for eldre fra 1959. På Byåsen var det ingen organisert eldreomsorg, men Byåsen Sykepleieforening drev pleie av eldre i hjemmene. Jonsvatnet Sanitetsforening deltok også i det sosiale arbeidet.

Kontrollstasjoner for mor og barn ble en interkommunal oppgave, men flere organisasjoner bidro til utvidet kontroll. Særlig var Ranheim sanitetsforening aktiv og lønnet egen sykesøster og engasjerte lege til faste kontordager for spebarnskontroll.

Trondheim kommune eide sykehuset på Øya, men da dette ble fylkeskommunalt fikk også Strinda kommune behandlingstilbud på Røde kors og på St. Elisabeth. Strinda sykehus hadde et blandet tilbud med vekt på kirurgi fra 1924. 5-12 plasser ble brukt som fødeavdeling av et totalt antall plasser på 65.

Strinda Landbrukslag og Bratsberg Bondelag var de dominerende organisasjonene innen landbruket. Gjennom hele etterkrigstiden var samtlige større rikspartier organiert med partilag i Strinda.

Sanitetsforeningene og Strinda Røde Kors var de mest utpregede humanitære og sosiale organisasjonene. Husmorlagene var alle tilsluttet Norges Husmorforbund, organisert gjennom Sør-Trøndelag krets. Stavne Hjemmenes Vel, Berg Husmorlag, Rønningen Husmorlag og Selsbakk Husmorlag ble dannet. Avholdsbevegelsen i Strinda fantes flere steder og IOGT-foreningene på Nidarvoll og Ranheim var de største.

Speiderbevegelsen i Strinda var aktiv. Av ungdomsorganisasjoner fantes Strinda Bygdeungdomslag med tilslutning fra hele kommunen, men med tyngden rundt Lohove. Politiske ungdomsorganisasjoner fantes også.

Av idrettsforeninger og klubber var følgende lag i virksomhet ved 2. verdenskrigs slutt: Bratsberg Idrettslag, Byåsen Idrettslag, Byaasen Skiklubb, Charlottenlund Tennisklubb,Charlottenlund Sportsklubb, Jonsvatnet Idrettslag, Marienborg Sportsklubb, Nidarvoll Idrettslag, Selsbakk Idrettsforening, Stavne Idrettsforening, Idrettslaget Strinda, Strinda Idrettslag, Strinda Miniatyrskytterlag og Tempe Idrettslag. Tempe og og Nidarvoll Idrettslag gikk senere sammen til Nidelv Idrettslag, og Idrettslaget Strinda og Marienborg Sportsklubb dannet senere Strindheim Idrettslag.


Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 4. bind. Og bygda ble by.


Interne lenker