WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Sluppen

Fra WikiStrinda
Revisjon per 28. des. 2022 kl. 20:03 av Janh (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Sluppen før andre verdenskrig

Sluppen gård (av norrønt sloppr, 'vid kappe uten ermer', hentyder antagelig til utvidelsen av Nidelva nedenfor gården, gnr. 73/1, Strinda, øst for Nidelva, 3 km fra Trondheim sentrum, sør for Tempe vest for Stubban.

Gården er første gang nevnt 1626 og tilhørte 1661 Maren Hermand. 1683 var kapellan i Vår Frue kirke, Nils Pedersen, eier av gården.


Den tilhørte deretter Thomas Hammond, som brukte den som avlsgård. Fra 1744 var hans sønn Alexander Hammond eier.

1757 overtok hans svigersønn rådmann Andreas Christian Friedlieb, og 1772 dennes sønn, justisråd Alexander Hammond Friedlieb.


Etter ham overtok enken, Anna Cathrine Tønder, gården. Hun utvidet den 1797 ved å kjøpe til et bruk av Sundland, og overdrog 1806 gården til sin sønn av 1. ekteskap, Johan Mølmann Lysholm.

1818 overtok hans søster, fru Anna Catharina Angell, som 1828 solgte til kjøpmann Bertram Engelsen. Han bygde møllebruk og brenneri på Sluppen, og kjøpte 1841 til enda et bruk av Sundland. 1870 ble gården kjøpt av Nils Holtermann, som 1901 solgte til Fredrik Bruseth. Fredrik Buseth (1867-) var tidligere gårdbruker i Stangvik og eier av Guldgruver i Klondyke, Alaska.

Gamle Sluppen gård

Trondheim kommune kjøpte Sluppen 1917. Den brukte en del av gården som fyllplass for renholdsverket, og drev resten av gården som et større jordbruk for egen regning. Senere kom Trondheim Renholdsverks bygg på Tempe på denne tomt etter at søppelplassen var avsluttet.‎‎

Gården var en viktig melkeleverandør, og det kommunale jordbruket gikk fra først av med overskudd; senere økte underskuddene år for år, og 1945 var det slutt på kommunens gårdsdrift. Under den annen verdenskrig anla tyskerne en stor militærforlegning med 41 hus på 250 daa av Sluppen.


Gården ble utstykket til industritomter etter krigen, og mesteparten av bygningene ble revet. Fremdeles finnes en del av fjøset bevart.

Siemens Norges avdeling i Trondheim ligger i dag på tomten etter hovedbygningen og hagen.

Sluppen hadde 1819 et areal på 400 daa dyrket mark. 1866 var det dyrkede arealet 800 daa. Da kommunen overtok gården 1917, var det totale areal 965 daa (hvorav 700 daa dyrket mark), et areal som 1934 var redusert til 508 daa.

Til gården hørte husmannsplassene Brubakken, Mortensplass, Sluppdal og Sundlandsgrinda.

Justisråd Friedlieb bygde nye hus på gården. Han flyttet en stor hovedbygning som tidligere stod på Solem på Byåsen hit. Han anla også en vakker hage her.

Holtermann flyttet 1880 gården nordover, og oppførte nye bygninger.


Dokumenter


Se også

Kilde

  • Trondheim Byleksikon 1996
  • Bilde fra artikkel av Knut Mathisen i Njardarhol – årbok for Nardo Historielag 1995