Slekten Meincke

Slekten Meincke har satt dype spor etter seg i Trondheims og Strindas historie.

Scannet fra Boken Trondhjem i svundne tider - En tusenårs vandring gjennem byen. Forfattet av O.J.Johansen i 1929:

Slekten Meinckes minnesmerker. Det vrimler av minnesmerker efter slekten Meincke, store vidder, grønne sletter, frodige marker og storstilede bygninger med høireiste tak omkranset av parker, haver og alleer ligger rundt om i byens omegn og gir oss en romantisk skildring av denne mektige handelsslekts liv og virksomhet. Det var ikke bare mennene som var driftige i denne slekt. Heinrich Meinckes søstre fru Catharina Meincke Lysholm og fru Anna Meincke Krogh har også efterlatt sig minner som vidner om en storstilet virkelyst.

Meinckegården i Ilsviken. Den gamle gård i Ilsviken er Meinckenes eldste minnesmerke og dette hus betraktes som slektens moderhjem. Gårdens saga er meget lik Frogner ved Oslo,der i slutten av det 18. århundre tilhørte den store Kristianiakjøbmann Anker. Frogner benyttes nu til lokaler for Oslo bymuseum og en lignende skjebne har Meinckegården også fortjent.

Stolt kneiser Havsten gård på sin vidunderlige høide, med en henrivende utsikt utover byen og de fjerntliggende sagabygder, og det er meget lettforståelig, at den fornemme og energiske fru Lysholm valgte denne herlige beliggenhet til tomter for sin nye herskapsgård.

Fru Catharina Meincke Lysholm var datter av Hilmar Meincke i Ilsviken og hustru født Mølmann. 19 år gammel blev hun i 1763 gift med kjøbmann Broder Brodersen Lysholm. Han døde allerede i 1772 og fruen fortsatte forretningen under eget navn helt til i 1791, da hun overdrog firmaet til sin kompagnon etatsråd Hans Knudtzon.

Fru Lysholms handelshus var et Trondhjems største og inntok en ledende stilling på eksportens og skibsfartens område. Fruens forretningsgård lå i Kjøbmannsgaten 40. I 1772 kjøpte Lysholm Havsten.

Fruens søstersønn rittmester Broder sier i sine optegnelser, at gården i den tid kun var å betrakte som en seter. På grensen mellem Havsten og gården Dalhaug står en merkesten med innhugget initialer C. L. samt årstallet 1772. Fra denne sten til gårdens grense i øst er 1000 meter og fra Havstens grense i nord til Munkvold er det omtrent samme distanse. Dette store areal lå før fru Lysholms tid som skog og femark.

Fru Lysholm satte sig til opgave rydde og opdyrke disse store vidder for skape et mønsterbruk på jordbrukets råde som det skulde stå glans av i hele Trøndelagen. Fru Lysholm fullførte sin oppgave med hel fullkommenhet. Hun lot opdyrke 1000 mål og bygget herlige husbygninger som ennu delvis er bevart.

C. W. Schnitler forteller at fru Lysholm beordret gartner fra Kjøbenhavn, som plantet en stor have og flere hundre meter alleer. Den store lerkelund og de vakre lindetrær som fremdeles pryder gårdens omgivelser står som minnesmerker efter den meget virksomme Catharina Meincke Lysholm.

Fru Anna Meincke Krogh på Munkvold var en søster av fru Lysholm og det ser ut som at heller ikke hun vilde stå noget til¬bake for Havstensfruen på jord¬brukets område.

Fru Krogh var kammerrådens næsteldste datter. Hun var født 1745, opkalt efter sin oldemor fru Anna Hammond Mølmann. Gift med den bekjente generalveimester Nikolai Fredrik Krogh.

Hilmar Meinckes døtre bragte store medgifter og det nettop arven efter den mektige kjøbmann i Ilsviken, som blev brukt til opdyrkning og bebyggelse av Meinckedøtrenes bekjente gårder på Byåsen.

Fire år efter (1776) at fru Lysholm påbegynte sitt store byggverk på Havsten kjøpte Krogh Munkvold og senere også Kystad.

I den katolske tid var Munkvold underlagt Munkholmen som klostergods og grunn derav har gården sitt navn. Efter reformasjonen kom Munkvold på private hender. Av gårdens eiere kan nevnes Christoffer Caspersen Schøller, borgermester og kjøbmann i Trondhjem Lars Briz, kaptein Coldevin og rådmann Hans Horneman. Det var neppe noen av disse eiere som bodde gården, i all fall i noen nevneverdig tid, da husene og jordveien var ubetydelig.

Efter at slekten Krogh-Meincke blev eiere, oprant det en ny æra for begge disse eiendommer. Store strekninger blev opdyrket og tillagt gårdene. På Munkvold blev det opført herskapelige bygninger. Av disse gjenstår ennu uthusene. Hovedbygningen og staburene brente i 1874. Gårdens nuværende hovedbygning blev opført efter denne brand.

Den store vakre hovedbygning, som fremdeles står på Kystad blev opført av fru Meincke Kroghs sønn rittmester og veimester Broder Krogh i 1817.

På Munkvold blev det også anlagt et skjønt haveanlegg i forbindelse med fru Lysholms anlegg på Havsten, sier W. Schnitler (i Norske Haver). På begge sider av veien fra Marienlyst til Havsten plantet fru Lysholm trær hvorav mange fremdeles står. Veien gikk gjennem en portal i hovedbygningen på Havsten og fortsatte i rett linje til Munkvold. Alleen mellem Havsten Munkvold bestod av lindetrær, som dannet en buegang mellem disse to søstres gårder. Av denne alle gjenstår rester på sydsiden av Havsten gård.

Yderligere kan nevnes at gården Ferstad med sin gamle herskapelige bebyggelse er et minnesmerke efter slekten Meincke. Denne gård lot fru Meincke Lysholm bekoste opdyrket og bebygget til sin svigersønn, løitnant, senere general Bang.

Lade gård

Den store elegante empirebebyggelse er slekten Meinckes mest imponerende minnesmerke. Lade er en av Norges navnkundigste gårder og dens glansperiode begynte i Harald Hårfagres tid. Da kong Harald fartet rundt om landet for samle Norge til et rike, møtte han Håkon Griotgardsson på Lade og han gikk over Harald og blev en av hans fornemste menn.

På Lade bygget Harald Hårfagre sin hovedgård, hvor han ofte residerte.

Høvdingen Håkon Griotgardsson blev av kongen ophøiet til jarl over Trøndelagen, og hans efterkommere, de bekjente Ladejarler, fikk gården som ættegods.

I den hedenske tid var gården Lade kjent som sete for guden Thor og hovet på Lade var et de eldste offersteder i Norge. Efter Griotgardsson gikk gården over til hans sønn Sigurd Jarl og videre til dennes sønn Håkon Jarl som blev drept av trællen Kark på Rimul.

I 995 kom Olav Trygvasson til Lade. Han nedbrøt hovet og gudebilledet og dermed ophørte hedenskapsdyrkelsen for alltid.

Efter Olavs fall ved Svolder tok Håkon Jarls sønner jarlene Erik og Svein ophold på sin fedrenegard, og i deres tid feiredes bryllup på Lade idet Einar Tambarskjelver blev viet til jarlens søster Bergliot. I Olav den Helliges tid ophørte Lade være residens for kongen og jarler.

Efter kristendommens innføreIse blev Lade underlagt kirken som klostergods. Ved reformasjonen kom gården under staten som krongods.

I slutten av det 16. århundre blev Hans Olsen Rød eier av Lade. Av gårdens senere eiere kan nevnes Otto Jenssen Bjelke, Inger Ottesdatter Bjelke, Casper Christoffersen Schøller, Peder Madsen Hjort, visestatholder Johan Wibe, Herman Treskow, rådmann Simon Wolff og Markus Bredahl. Efter disse eiere finnes ikke spor av minnesmerker på gården.

gg g

g

g

ggg g g g

g g g g g g g g g g gg g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g g

gg m n nn

Hilmar Meincke til Lade. [[Bilde:|Bilde:]]

Kilder

• 1. Boken Trondhjem i svundne tider - En tusenårs vandring gjennem byen som ble forfattet av O.J.Johansen i 1929