WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Schøningsdal
Schøningsdal gård, gnr. 423, bnr. 425, Schøningsdal 5 i Trondheim kommune. Gården ligger øverst i Møllebakken, med hovedhusets langside mot Sverresborg i sør. Bymarka er mot vest, Elsterparken mot nord ,og mot øst en gedigen utsikt til Trondheimsfjorden, samt Trondheim by.
1761
Gerhard Schøning, en av stifterne av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab og Rektor ved Trondheim katedralskole, fikk den 23 november 1761, av Trondhjems Magistrats Fæstebrev bevilget « at oprydde og bruge en Plads under Uddmarksgrunden», og plassen var øverst i Møllebakken, en 200 mål stor utmarksplass i Bymarka for sitt arbeide under 100 års jubileet for Danmark-Norge Eneveldet.
Her bygget Gerhard Schønning og trønderinde Fredrikke Jensdatter Hveding hus, dyrket jord og gav landstedet navnet Schøningsdal.
De solgte Schøningsdal i 1765 da Gerhard Schønning ble professor ved Sorø Akademi i Danmark.
1765
Soldat og bokholder på Sukkerhuset Peder Tangen Heide og Elisabeth Marie Jensdatter Hveding eide Schøningsdal fra 1765 til 1773.
1773
Generalauditør Frederik Collin og Bernhardine Møllmann eide Schøningsdal fra 1773 til 1803.
På denne tiden var det en langvarig stridssak om rettighetene til Trondheim bys Utmark. Det ble nedsatt en Kommisjon for å løse striden. Den besto av 12 eligerte menn fra handelsstandens middelklasse som forsvarte allemannsretten for byens borgere. Motparten var magistraten, partriserne og byens sosiale og økonomiske overklasse, de ville privatisere Utmarksplassene ved Arvefeste. Kommisjonen avsa sin dom i 1779. Utmarksplassene ble privatisert ved Arvefeste.
Mye tyder på at husene som Gerhard Schøning bygde, ble revet og igjenbrukt som bygningsmateriale i nye hus på gården under denne stridssaken.
Gården ble oppbygd som Lystgård, og den ble da kalt for Collingård.
Gårdens verdi steg fra 300 riksdaler i 1773, til 2879 riksdaler i 1803 da Frederik Collin døde og gården ble solgt. Frederik Collin eide også Fagerlia Gård og Lagmannsseter. Han ble kalt « Bymarkas Matador»
1803
Prokurator og bankdirektør Ole Iversen eide Schøningsdal fra 1803 til 1804.
1804
Kjøpmann Andreas Erlandsen eide Schøningsdal fra 1804 til 1814.
1814
Kjøpmann og falskmynter Pascal Paoli Essendrop og Anne Bolette Regitze Lehne eide Schøningsdal fra 1814 til 1816.
Paschal Paoli ble i 1803 «dømt fra livet for at have udgivet falske åtteskillinger av sølv».
Dommen ble omgjort til livsvarig fangenskap på Munkholmen.
Der traff han kommandantens datter, de kom i «lykkelige omstendigheter» og ble gift. Etter noen år ble han frigitt og begynte på nytt sitt kjøpmannskap.
1816
Jacob Schavland Gram, Trondhjems 2. ordfører, stortingsmann, direktør i Norges bank engelsk konsul eide Schøningsdal fra 1816 til 1853. Han var gift 2 ganger, første ekteskap med Ingeborg Henrikke Fogseth. Etter Ingeborgs død giftet han seg på nytt med Inger Marie Bing. Gården ble da kalt for Gramgården.
«Her samlet de sine venner og snakket seg varm i politiske debatter. De holdt «garden parties» etter engelsk mønster. Her var det plass nok for mange gjester og man var langt borte fra byen og kunne nyte landlivets behageligheter».
Hovedveien mellom Trondhjem og Byneset, Gamle Bynesvei gikk over eiendommen. Gram bidro økonomisk til utbedring av veien gjennom det gamle Korsskaret. Navnet ble da endret til Gramskaret, som takk for den økonomiske støtten.
Deretter ble Schøningsdal solgt på auksjon, epoken som Lystgård var over og den gikk inn i en ny epoke som et vanlig gårdsbruk.
Sogneprest i Ihlen skriver dette om Schøningsdal gård: «Rektorens, general auditørens og konsulens dage er forbi. Schøningsdal skal ikke lengre være en avls- og lystgård og et samlingsted for en liten bys noblesse i sommertiden. Den skal nu livnære almindelige strevsomme mennesker som vil dyrke dens gode jord og leve av hva den vil frembringe».
«Alle som ferdes i Bymarka kjenner den vakre gården med de enkle fine bygningene i den almindelige trønderske firkant omkring et lukket gårdstun. Alle hus hviler på høye gråstensmurer. Her finnes lite av decor, kun en del over inngangen som man i tidligere tider ga et rikere utstyr».
1853
Ellev Olsen Osøjen og hustru Gurine Ingebrektsdatter, kjøpte gården i 1853 sammen med husmannsgutten Johan Pedersen Myhre og hustru Beret Nilsdatter Halde fra Inderøy.
Myhre selger seg ut fra gården i 1874. Som enke flyttet Beret først til byen, men her vantrivdes hun i den grad at hun flyttet tilbake til sitt kjære Schøningsdal . Der ble hun boende til sin død i 1893. Deres formue, kr. 30.000 testamenterte de til et legat for arbeidsfolk i Trondheim, Myhres legat.
1874
Ellev Olsen Osøjens sønn, skogforvalter Olaus Ellefsen og hustru Beret Sivertsdatter fra Soknedal eide Schøningsdal fra 1874 til 1881.
Beret kom til Schøningsdal som tjenestejente og traff sin Olaus der.
Olaus dør av tuberkulose i 1880, bare 35 år gammel.
1881
Enken Beret Sivertsdatter tar nå etternavnet Schøningdal og gifter seg på nytt med drengen på gården, Jens Johnsen Bjørgen. De eide Schøningsdal sammen fra 1881 til 1887.
«Gården er efterhvert drevet frem og nye uthus bygget. Velstelt og ordentlig er den, en av de aller beste i Bymarka med 2 hester og 14 kyr».
Gården hadde ansvaret for brøyting av byens gater ved store snøfall. Ved Gramskaret lå en stor treplog som det måtte flere hester til for å trekke.
«Byfolk har hatt sommeropphold her oppe i Bymarkas friske luft. I 17 somre bodde gullsmed Aas der. Borgermester Løken og hans familie holdt til der i 10 år. Da var det igjen politiske diskusjoner i stuene på Schøningsdal».
1887
Olaus Ellefsen og Beret Sivertsdatter sønn, skogforvalter Ellef Ellefsen kjøper ut den tidligere drengen Jens Johnsen Bjørgens halvdel , og eier Schøningsdal sammen med moren fra 1887 til 1907.
1907
Skogforvalter Ellef Ellefsen og hustru Julie Ellefsen eier Schøningsdal sammen fra 1907 til 1933. Fra 1920 leverte de juletre til Trondhjem torg. De drev gården med beite og vedrett i Bymarka.
Den russiske maleren Piskudow bodde på «salen» mot øst sammen med sin papegøye rundt 1919. Han malte da Schøningsdal gård og et portrett av Ellef Ellefsen. Flere av hans arbeider henger på Ringve Museum, deriblant et portrett av museets grunnlegger, Victoria Bachke.
1933
Datteren, Beret Ellefsen Moen og husbond Sigurd Moen fra Soknedal eier Schøningsdal fra 1933 til 1973.
Gården ble annektert av tyskerne under krigen, det ble reiste forlegninger og kanonskyts.
Kårboligen ble ødelagt da en ammunisjons bil med 60 granater skled på det glatte føre i toppen av Møllebakken, dundret gjennom 3 piggtrådgjerder og traff husets tømmervegger som flyttet seg 90 cm. Ingen mennesker ble skadet. En horisontal to mannsbolig ble bygd opp igjen på samme sted.
I 1950 årene ble jordene rundt gården utparsellert til boligtomter.
Gården avsto også eiendom til Theisendammen og senere deler av golfbanen ved Theisen dammen.
Det var gårdsdrift på gården fram til 1960 tallet.
1973
Sønnen, Kåre Moen og hustru Laila Moen eier Schøningsdal fra 1973 til 2005. De bygget et nytt eget hus på eiendommen. På gården bodde Kåres tante, Olga Ellefsen. Deler av huset ble også brukt om somrene når Kåres bror, Eilif Moen og hans familie fra Skottland bodde der. I denne perioden ble driftsbygningen, smia og stabburet revet. Dette ga tomter til nye hus som ble bygd rundt gården.
2005
Bygningsingeniør og bankmannen Terje Myran og husøkonom Hilde Bente Lund er dagens eiere av Schøningsdal.
Schøningsdals bygninger er i dag hovedhus og uthus som står på en 1025 kvm stor eiendom. Det er utført en omfattende antikvarisk restaurering av dagens bygningsmasse og hage. Terje Myran har vært prosjekt- og fagansvarlig under restaureringen.
Hovedhuset er oppført mellom 1778 og 1803, mest sannsynlig i 1779 av Frederik Collin. Huset er i Louis-seize stil. Det har 2 etasjer og en brutto grunnflate på 350 kvm.
Schøningsdal er bygget på breie gråsteinsmurer. Huset over grunnmuren er en reisverkskonstruksjon fylt med leire og flus stein og med stående Trondhjemspanel utvendig. Det er liggende Vestlandspanel på vestveggen. Innvendig er veggene pusset med kalkmørtel og panelt. Det er utført en miljøvennlig etterisolering av huset. Hele huset, både inn og utvendig er malt med Linoljemaling. Vinduene er stort sett 2rams med 10 ruter hver, mot vest er det satt inn krysspostvindu. Hoveddøren er 2 blads, over den henger våpenskjoldet som er en palmegrein. Taket er halv-valmet med skifersten
Uthuset er sammenbygd med hovedhuset mot øst. Det er i 1,5 etasje og har en grunnflate på 70kvm. Det er bygd på breie gråsteinsmurer. Huset over er plank på reisverk. Vinduene er 1og 2rams.
Hagens gamle beplantningen er videreforedlet og tatt vare på. Disse plantene var på eiendommen i 2005: Alm, Hegg, Selje, Rød-hyll, Lønn. Villrosen Rosa Canina, hvit Alba rose og Rosa Rugosa roser. Gul stikkelsbær og ripsbærbusk. Bringebær, Rabarbra, Hvit Snøbær, Skogskjegg, Stor konvall, Hvite og Blå Lupiner, Vårpengeurt, Ormegress og flere ville blomstervekster. Nye planter som tilføres er gamle kulturplanter.
Kilde
- 1. Hilde Bente Lund
- 2. Byggmester Torgeir Moslet 30.04.2007. Høyskolen i Sør-Trøndelag – Hist , Fag: LO989B.Dokumentasjon,tilstandsvurdering, merking og datering av trehus .Registrering og oppsummering av observasjoner gjort ved restaurering av Schøningsdal Gård i 2006.
- 3. Bang Hansen, sokneprest i Ila 1929-49, Ihlens kallsbok 1935 s.154-162
- 4. Vibeke Helgesen, Adresseavisen 24.05.1969. Schøningsdal – gaven til Katedralskolens rektor.
- 5. Asbjørn Lund, Arbeider-Avisa 27.08.1988. Schøningsdal