WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Sagbruksdrift på Byneset 1610-1663

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Sagbruksdrift Strinda, Klæbu og Byneset 1610-63 er beskrevet av Folke Forfang i en artikkel fra 2020. Her er utdrag vedrørende Byneset:

Tal på sager og produksjon i denne delen av Strinda fogderi:

I det området av Strinda fogderi som forfatteren beskriver, var det 14 ulike sager mellom 1620 og 1663. 5 av disse lå i det senere Byneset herred og Leinstrand herred. Dei fordelte seg slik innafor undersøkelsesområdet i tre periodar:

Sager i Trondheim og Strinda

Nr 1. Schelbred sag
Her Mogens Lauritsen 1627-34. Produksjon 110 tylfter.
Øllegaard s. her Mogens Lauritsen 1635. Ingen produksjon.
Anders Jensen Hellekand1636-55. Produksjon 1 155 tylfter til 1644.
Nr 2. Flatås sag/Leerbekk sag
Mogens Lauritsen 1620-27. Produksjon 48 tylfter.
Morten Lauritsen 1644. Nr 3. Stene sag
Her Anders på Byneset 1623. Produksjon 40 tylfter.
Morten Lauritsen 1643-46. Produksjon 300 tylfter i 1643.
Her Michel Andersen 1643-61. Ingen produksjon, bare grunnleielister.
Nr 4. Ringvål sag
Christoffer Bjørnsen i Trondheim 1622-24. Produksjon 40 tylfter i 1623.
Ments Christoffersen 1625-26. Produksjon 44 tylfter.
Nr 5. Stav sag
Alexander Samson 1623-36. Produksjon 915 tylfter.
Alexander Samson og Mads Pedersen 1637-39. Produksjon 380 tylfter.
Alexander Samson 1640-44. Produksjon 450 tylfter til 1644.
Kanelichen s: Alexander Samson 1646-49.
Laurids Bastiansen 1650-63.


Produksjonen fordelte seg slik:

Tal på sager

Utviklinga er lettare å få oversikt over når ein viser det grafisk:

Produksjon i tylfter sgbord

Vi ser at Strinda hadde dei fleste sagene og størst produksjon. Vi ser også at produksjonen var størst i perioden 1620-30 og så vart lågare ettersom tida gjekk. Her er det tydelig at den best tilgjengelige skogen tidleg vart uthogge, for mens denne delen av Strinda fogderi hadde minst produksjon i perioden 1661-63, så hadde heile Strinda fogderi størst produksjon i samme periode.

Dei største produsentane i tre periodar
Det var mange store og små produsentar i denne perioden. Vi vil her vise kven som var dei største i tre periodar, 1620-30, 1631-43 og 1661-63:

Dei største produsentar.png

Opplysningar om den enkelte sageigaren finn ein i lista bakerst i artikkelen.

Bondesager
Dei aller fleste sageigarane på denne tida var enten borgarar eller prestar. I denne delen av Strinda fogderi var det berre ei bondesag, Solem sag i Klæbu. Dette var ei lita sag som var i drift frå 1619-43 med total produksjon på 611 tylfter. I åra 1619-26 var presten i Klæbu medeigar.


Sageigarane på Byneset, Leinstrand, Tiller, Klæbu, Trondheim og Strinda:
Her skal vi vise ein alfabetisk oversikt over sageigarane på i perioden 1618-1663, og kven dei var.

  • Albert Jacobsen. Trondheimsborger som hadde Lusklett sag på Tiller.
  • Alexander Samson var fra England. Han var skipper for Jacob Pedersen i 1606, rådmann i Trondheim 1622-26 og 1632-39, og borgermester 1629-31 og 1635-36. Han Han hadde Staff sag på Leinstrand og fem andre sager i Trøndelag.
  • Anders Jensen Hellekand var fra Århus i Danmark. Han var fogd i Herjedalen 1627-31, rådmann i Trondheim 1636-50, borgermester 1651-63, og toller 1636-61. I 1639 bygde han reperbane i Trondheim sammen med Otte Lorch. Anders hadde Skjelbred sag på Byåsen, dessuten sju andre sager i Trøndelag.
  • Anders Sollum. Bonde i Klæbu/Tiller, der han hadde Solem sag.
  • Christen Bastiansen Stabell. Han var stiftskriver i Jemtland 1641-44 og rådmann i Trondheim 1650-58. Han vart gift med Maren Christensdtr Jyde, sannsynlegvis i 1642, enka etter Eiler Christoffersen Schøller. Han hadde Wige sag på Ranheim og Øvre Jerven sag ved Jonsvatnet og ei i Orkdal.
  • Christoffer Bjørnsen. Christoffer Biørnsen (Darre). Borgermester Trh 1625-26 og 1631-32, rådmann 1610-22 og 1627-35. Han hadde Ringvål sag på Leinstrand.
  • Eilert Christoffersen Skjøller. Han var født i Ribe i Danmark. Fogd for Bakke kloster 1611-28. Han var gift med Maren Christensdtr Jyde, datter til borgermester Christen Jensen Jyde (død 1613), var fogd i Namdal i 1580, rådmann i Trondheim 1610, og borgermester 1610-13. Bror til Eilert, Casper Christoffersen Skjøller, var gift med søstera til Maren, Ellin. Eilert hadde Wige sag på Ranheim og Torp sag i Malvik.
  • Gaute Tiller. Bonde på Tiller der han hadde Solem sag.
  • Anders Jacobsen på Byneset. Han var sogneprest på Byneset 1625-41 der han hadde Steen sag.
  • Bernt Brundsmand. Bernt Johansen Brunsmann, sogneprest Hospitalet 1630-59. Faren var innvandra tysker. Han hadde Thallens sag på Kvåle i Klæbu og tre sager i resten av Trøndelag.
  • Hans Jørgensen i Klæbu. Sogneprest i Klæbu 1614-20, der han hadde Solem sag.
  • Michel Andersen på Byneset. Her Michel Andersen Pristrop, sogneprest på Byneset 1641-58 der han hadde Steen sag.
  • Mogens Andersen på Klæbu. Her Mogens Andersen, kapellan på Støren 1610, prest i Klæbu 1620-22, der han hadde Solem sag.
  • Mogens Lauritsen. Her Mogens Lauritsen Blix,kapellan til Domkirka 1612-20, sogneprest i Domkirka 1620-29. Han hadde Flatås sag og Schielbred sa på Byåsen, og tre sager i Gauldal.
  • Jacob Pedersen. Han var født i Vammenby i Danmark. Fogd Trondheim gård 1573-79, forvalter Romsdal len 1579-88, forvalter Giske gods 1588-1602, fogd Sunnmøre 1588-1602, fogd Romsdal 1602-09, lagmann i Trondheim 1609-23. Gift med Margrete Pettersdtr Falch. Han hadde Han hadde Wige sag på Ranheim og Torp sag i Malvik, pluss to sager i Skaun og ei i Orkdal.
  • Jens Jensen Friis. Sønn av Jens Nilsen Friis. Gift med Anne Eilertsdtr Skjøller. Han hadde tre sager ved Jonsvatnet og totalt åtte sager i Trøndelag.
  • Jørgen Gramb. Jørgen Johansen Gram, født i Gram i Danmark. Borgermester Trondheim 1611-20. Han hadde Leirfoss sag i Nidelva og to andre sager i Trøndelag.
  • Laurids Bastiansen. Lauritz Bastiansen Stabell, fogd Inderøy 1631-34, fogd Stjørdal 1634-41, borgermester 1644-69. Gift (1) med Karen Eilertsdtr Skjøller. I 1640 makeskiftet han 23 gårder i Inderøy/Stjørdal med 24 gårder i Strinda/Stjørdal (NRR VII s 640). I 1663 kjøpte han 27 av kronens gårder i Strinda og Stjørdal. Han hadde Staff sag på Leinstrand 1650-63, og totalt 14 sager i Trøndelag.
  • Ludzia s. her Mogens Andersen i Klæbu. Enka etter her Mogens Andersen i Klæbu. Ho hadde Solem sag.
  • Mads Pedersen. Skriver på Trh gård 1637-42. Sorenskriver i Salten 1653, og fogd i Tromsø 1658-61. Gift med Inger Ottesdtr, dtr til Otte Lorch. Hadde Staff sag på Leinstrand 1637-39 og seks sager totalt i Trøndelag.
  • Mendt Christophersen. Korektor katedralskolen 1621-29. Kapellan til domkirka 1629, og sogneprest til domkirka 1630-57. Sønn av borermester i Trh Christoffer Biørnsen. Han hadde Ringvold sag på Leinstrand.
  • Morten Lauritsen. Han var skriver Trondheim gård 1628-29, fogd i Stjørdal og Verdal1629-33 og fogd i Orkdal 1633-47. Han var gift med Maren Eilertsdtr Schøller, og hadde Flatås sag på Byåsen i 1644, Steen sag på Byåsen 1643-46, og Wige sag på Ranheim 1661-63. Totalt hadde han 17 sager i Trøndelag.
  • Nicolay Poffuelsen. Han var lagmann i Trondheim 1653-58., ei drivende kraft for Løkken verk, og medlem i landkommisjonen 1661. Han hadde Leirfossen sag i Nidelva og Dragsten sag i Selbu rundt 1660.
  • Peder Bolstad. Han var bonde på Tiller der han hadde Bolstad sag.
  • Peder Tiller. Bonde på Tiller der han hadde Solem sag.

Se også

  • Hele artikkelen i pdf-format,se her

Kjelder

  • Denne artikkelen bygger på ei undersøking av opplysningar for perioden 1590-1663 om sagbruksdrift i Norge i skattelistene som ein finn på Digitalarkivet.

Det er to listetyper som er av interesse, grunnleielistene og skattelistene. Grunnleielistene er berre brukt for Trøndelag, mens skattelistene er brukt for heile landet. For Trøndelag er alle sagene identifisert med navn, plassering og sageigar gjennom heile perioden, mens det for resten av landet bare er registrert talet på sager og produksjon for kvart år.

  • Listene som er brukt finn ein i Digitalarkivet her:

• Lensregnskapa 1610-60:
o Sagavgift for Trøndelag 1620-60
o Landskatten fram til 1638
o Unionskatten 1638-44
o Kontribusjon 1644-60
• Stiftsamtsregnskapen 1661-63
• Landkommisjonen 1661 i listene for lagdømma 1661
Kartutsnitta er henta frå Norgeskart på nettet.

  • Personopplysningane om sageigarane er i hovedsak henta frå bøkene til Svein Tore Dahl:

Svein Tore Dahl 1999: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1536–1660
Svein Tore Dahl 1999: Embetsmenn i Midt-Norge i tiden 1660–1700
Svein Tore Dahl 1999: Embetsmenn i Nord-Norge i tiden 1536–1700
Svein Tore Dahl 2000: Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536–1700

  • Opplysningene frå Kristiansunds historie er henta frå:

Johnsen, Arne Odd, Kristiansunds historie 1:1-2, Kristiansunds historienemnd 1942-1951, side 66.

  • Norske Riksregistranter (NRR) digitalt frå Nasjonalbiblioteket.