WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.
WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.
Sagbruksdrift Strinda, Klæbu og Byneset 1610-63
Sagbruksdrift Strinda, Klæbu og Byneset 1610-63 er beskrevet av Folke Forfang i en artikkel fra 2020.
Innleiing
Området som denne artikkelen analyserer i Trøndelag er det som på første halvdel av 1600-tallet var Strinda fogderi, unntatt dagens Skaun kommune, Geitastrand og Malvik kommune.
Den første lista med opplysningar om sagbruksdrift i dette området var i skattelista for 1610 (landskatten) for Strinda fogderi. Lista gir følgjande opplysningar:
• Harchel Bleckum hadde ei sag på Strinda, det kan være Leirfossen sag. Produksjon 30 tylfter.
• Peder Bolstad hadde Bostad sag i Klæbu, produserte 10 tylfter
Det kom sannsynlegvis mange sager dei neste seks åra, men det fins dessverre ingen skattelister for sagene i denne perioden. I 1616 la kongen ned forbud mot sager på kongens eller kirkas grunn.
I skattelista for 1617 var det berre to sager som begge hadde fått tillatelse til å drive videre trass i det generelle forbudet. Dette var:
• Borgermester i Trondheim Jørgen Gram med Leirfossen sag som produserte 400 tylfter.
• Lagmann Jacob Pedersen i Trondheim og ombudsmann for Bakke kloster Eilert Christoffersen Skjøller for Wigde sag på Ranheim, som produserte 400 tylfter.
Men allerede i 1618 oppheva kongen forbudet, og dette resulterte i ein sterk vekst i sagbruksnæringa. Den følgjande analysen av sagbruksnæringa dreier seg om perioden etter at kongen oppheva sitt eige forbud i 1618, perioden 1620-1663.
Sagbruksdrift i Norge, se egen artikkel
Utviklinga 1658-1663
I 1656 vart alle sager i Orkdal fogderi og i Hølonda tinglag i Gauldal fogderi forbudt på grunn av at skogen vart reservert for det nystarta Løkken gruver. Dermed vart 25-30 % av produksjonskapasiteten i Trøndelag tatt bort. Dei første åra vart produksjonen frå sagene i desse områda erstatta av sager i Gauldal fogderi. Gauldal leverte produksjonen til den samme fjorden som Orkdal, og ubrukt produksjonskapasitet i Gauldal kunne dermed erstatta produksjonen frå Orkdal.
Etter 1660 må det ha vore svært gode prisar på sagbord, noko som førte til mange nybygde sager. Først og fremst i Nord-Trøndelag, men også i resten av Trøndelag. Omfanget av nybygde sager i ulike områder gir eit bilde av kor stor del av potensialet som allerede var utnytta.
Sagbruksdrift 1661-1663 : Fosen Tallet på sager Produksjon Gamle sager 26 14 364 Sager bygd etter 1658 11 4 753 Totalt 37 19 117 Resten av Sør-Trøndelag Gamle sager 52 24 058 Sager bygd etter 1658 14 7 970 Totalt 66 32 028 Nord-Trøndelag Gamle sager 12 9 825 Sager bygd etter 1658 52 33 426 Totalt 64 43 251
Se også
Artikkelen i pdf-format
Kilde
- Folke Forfang