WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere. WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.

WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Forskjell mellom versjoner av «Søndre Reitgjerdet»

Fra WikiStrinda
Hopp til navigering Hopp til søk
(13 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Søndre Reitgjerdet''' hørte til gården [[Reitgjerdet]] (gnr. 51, bnr. 1) som lå i [[Strinda]] kommune, sørøst for krysset mellom [[Sigurd Jorsalfars veg]] og [[Brøsetvegen]]. Flere parseller ble senere solgt ut. I 1879 kjøpte stortingsrepresentant [[Paul Fjermstad]] Søndre Reitgjerdet og han planla teglverksdrift på deler av eiendommen. Gården ble i 1899 så solgt til A/S [[Strinden Teglverk]]. Dette selskapet hadde lenge sitt hovedkontor på gården som også ble mye benyttet som boligkvarter for bedriftens egne arbeidere og funksjonærer.  
'''Søndre Reitgjerdet''' gnr 51/1 i [[Strinda]] kommune, sørøst for krysset mellom [[Sigurd Jorsalfars veg]] og [[Brøsetvegen]].
Gården var i 1661 krongods, men kom allerede i 1683 i privat eie. I 1727 blir gården kjøpt av oberst Mylenfort som i 1758 selger gården til kjøpmann Lorentz Lauritsen Bie. Fenrik Casper Fredrich Mylenfort tar tilbake gården på odel i 1764, men selger samme år til kjøpmann Oluf Tangen i Trondhjem. I 1805 blir gården solgt på auksjon til kjøpmann Frederik Bing i Trondheim. Denne overdro gården til sin svigersønn kjøpmann [[Peter Christian Buck]], og denne selger i i 1847 til Iver Jakobsen Tesli.


Flere parseller ble senere solgt ut, i 1859 [[Buckhaugen|Lille Reitgjerdet]] til Peter Christian Buck. Ved tvangsauksjon kjøper klokker Christian Lassen, Ole Saksvik, Ole I. Overvik, Ole Hollum og Ole Bjørnsen Tesli gården. I 1862 ble Sommerro kjøpt av havnefogd Fyhn, og av han solgt til staten og lagt til pleiestiftelsen [[Reitgjerdet asyl|Reitgjerdet]]. I 1862 ble også [[Bekkevoll|Bekkevold]] skilt ut og kjøpt av averrettssakfører Schulz. I 1863 ble utskilt en parsell på 68 mål, gnr 51/4 som ble kjøpt av [[Elisæus Vivikus Wessel|Elisæus Wessel]] og lagt til [[Brøset gård|Brøset]]. Den gjenværende del av hovedbruket ble solgt til premierløytnant Mathias Stabell på [[Bromstad]] gård.
I 1856 opprettet Ivar Tesli, Halvor Tesli og [[Richard Knoff]] en kontrakt om å drive teglverk på tomten, anlegget ble etter noen tids bruk nedlagt
I 1879 kjøpte stortingsrepresentant [[Paul Fjermstad]] Søndre Reitgjerdet og han planla teglverksdrift på deler av eiendommen. Gården ble i 1899 så solgt til A/S [[Strinden Teglverk]]. Dette selskapet hadde lenge sitt hovedkontor på gården som også ble mye benyttet som boligkvarter for bedriftens egne arbeidere og funksjonærer. [[Ments Lyngen]], [[Martin Tronvik]], [[Johan Island]], [[Einar Island]], [[Emilie Lyngen Skålvik]] og [[Johan Algarheim]] var alle ansatte ved Strinden Teglverk og som bodde her.


[[Bilde:Sondre-reitgjerdet-08071952-red.jpg|Luftfoto Søndre Reitgjerdet]]  
[[Bilde:Sondre-reitgjerdet-08071952-red.jpg|Luftfoto Søndre Reitgjerdet]]  
Linje 9: Linje 16:
[[Bilde:Reitgjerdet Sondre 1903.jpg|Søndre Reitgjerdet 1903]]
[[Bilde:Reitgjerdet Sondre 1903.jpg|Søndre Reitgjerdet 1903]]


Her ser vi gården Reitgjerdet Søndre sett fra kirketårnet liggende til høyre i billedkanten. Rett bak ser vi gården Brøset. Bilde tatt i 1903.
Her ser vi gården Reitgjerdet Søndre liggende til høyre i billedkanten, sett fra kirketårnet. Rett bak ser vi gården [[Brøset gård]]. Bilde tatt i 1903.


Etter nedleggelsen av teglverket i 1975, ble gården senere revet og det ble bygget boliger der gårdstunet stod.
Etter nedleggelsen av teglverket i 1975, ble gården senere revet og det ble bygget boliger der gårdstunet stod.
Linje 15: Linje 22:
[[Bilde:Garden Sondre reitgjerdet ca 1963.jpg|Søndre Reitgjerdet 1963]]
[[Bilde:Garden Sondre reitgjerdet ca 1963.jpg|Søndre Reitgjerdet 1963]]


Dette bildet er tatt fra Strinden Teglverk ca 1963. Foto: Melvin Johansen
Dette bildet er tatt fra Strinden Teglverk ca 1963. Foto: [[Melvin Johansen]]




Linje 26: Linje 33:
*[http://www.strindahistorielag.no Strinda historielag]
*[http://www.strindahistorielag.no Strinda historielag]


[[Kategori:gård]]
[[Kategori:gård]][[Kategori:Gårdene i Strinda]][[Kategori:Moholt]][[Kategori:Strindarunden]]
[[Kategori:Strinden Teglverk]]
[[Kategori:Brøsetvegen]]
[[Kategori:Reitgjerdet]]

Revisjonen fra 19. mai 2020 kl. 09:18

Søndre Reitgjerdet gnr 51/1 i Strinda kommune, sørøst for krysset mellom Sigurd Jorsalfars veg og Brøsetvegen.

Gården var i 1661 krongods, men kom allerede i 1683 i privat eie. I 1727 blir gården kjøpt av oberst Mylenfort som i 1758 selger gården til kjøpmann Lorentz Lauritsen Bie. Fenrik Casper Fredrich Mylenfort tar tilbake gården på odel i 1764, men selger samme år til kjøpmann Oluf Tangen i Trondhjem. I 1805 blir gården solgt på auksjon til kjøpmann Frederik Bing i Trondheim. Denne overdro gården til sin svigersønn kjøpmann Peter Christian Buck, og denne selger i i 1847 til Iver Jakobsen Tesli.

Flere parseller ble senere solgt ut, i 1859 Lille Reitgjerdet til Peter Christian Buck. Ved tvangsauksjon kjøper klokker Christian Lassen, Ole Saksvik, Ole I. Overvik, Ole Hollum og Ole Bjørnsen Tesli gården. I 1862 ble Sommerro kjøpt av havnefogd Fyhn, og av han solgt til staten og lagt til pleiestiftelsen Reitgjerdet. I 1862 ble også Bekkevold skilt ut og kjøpt av averrettssakfører Schulz. I 1863 ble utskilt en parsell på 68 mål, gnr 51/4 som ble kjøpt av Elisæus Wessel og lagt til Brøset. Den gjenværende del av hovedbruket ble solgt til premierløytnant Mathias Stabell på Bromstad gård.

I 1856 opprettet Ivar Tesli, Halvor Tesli og Richard Knoff en kontrakt om å drive teglverk på tomten, anlegget ble etter noen tids bruk nedlagt

I 1879 kjøpte stortingsrepresentant Paul Fjermstad Søndre Reitgjerdet og han planla teglverksdrift på deler av eiendommen. Gården ble i 1899 så solgt til A/S Strinden Teglverk. Dette selskapet hadde lenge sitt hovedkontor på gården som også ble mye benyttet som boligkvarter for bedriftens egne arbeidere og funksjonærer. Ments Lyngen, Martin Tronvik, Johan Island, Einar Island, Emilie Lyngen Skålvik og Johan Algarheim var alle ansatte ved Strinden Teglverk og som bodde her.

Luftfoto Søndre Reitgjerdet

Fjellanger Widerøes flyfoto fra 8.7.1952 viser Søndre Reitgjerdet.


Søndre Reitgjerdet 1903

Her ser vi gården Reitgjerdet Søndre liggende til høyre i billedkanten, sett fra kirketårnet. Rett bak ser vi gården Brøset gård. Bilde tatt i 1903.

Etter nedleggelsen av teglverket i 1975, ble gården senere revet og det ble bygget boliger der gårdstunet stod.

Søndre Reitgjerdet 1963

Dette bildet er tatt fra Strinden Teglverk ca 1963. Foto: Melvin Johansen


Kart over Søndre Reitgjerdet 1967

Midt i bildet på dette kartet fra 1967 ligger Søndre Reitgjerdet.

Eksterne lenker