WikiStrinda er Strinda historielags leksikon over historiske personer, begivenheter og bilder i tidligere Strinda kommune og Trondheim kommune, samt områder påvirket av trøndere.
WikiStrinda inneholder også artikler av nasjonal interesse, spesielt knyttet til emigrasjon fra Trøndelag.


WikiStrinda er også på Facebook, besøk oss her.


Ringve

Fra WikiStrinda
Hopp til: Navigasjon, søk

Ringve (som betyr lund av rognetrær) kan ha vært en av helligstedene i Strinda.

Ringve gård, gnr 2/1 i Strinda, senere 418/8 I Trondheim ligger på en isolert høyde, sentralt på den østlige delen av halvøya. Navnet kommer av gammelnorsk Reynividir, som kan utlegges 'rogneskogen'. Her ser vi et flyfoto tatt av Norkart A/S fra Trondheim kommunes hjemmesider som viser det unike hageanlegget rundt Ringve.

Flyfoto tatt av Norkart A/S

Gården, som lenge hadde samme eier som Lade gård, er første gang nevnt i 1521 da brukeren, Jon, betalte en skatt som tilsvarte 14 mark og 9 skilling.

Dette viser at han var en velstående mann og han eide også jordegods, men det er lite sannsynlig at han har eid noe i Ringve som i sin helhet ser ut til å ha tilhørt Bakke kloster. I 1557-1559 het brukeren på Ringve også Jon og han kan være identisk med bonden i 1521. I 1647 oppføres brukeren som Casper Ringued. Gården skyldte 5 spann og eieren var Casper Christoffersen Schøller. Fornavnet til brukeren kan indikere at det var Caspar Schøller selv som brukte gården. I 1661 var Ringve benevnt som Casper Christoffersens egen odel og det bodde kun en husmann på gården. Den var sannsynligvis brukt under Lade.

Bilde fra september 2008. Foto Jan Habberstad

Ved Casper Christoffersens død i 1661 ble Ringve delt i tre og 1/3 lagt under Lade, mens resten ble overdratt til hans sønn Christoffer Caspersen Schøller. Ved hans død gikk gården til hans fetters datter, Maren, gift med rådmann Jan Wessel. De var Tordenskiolds foreldre og de brukte Ringve som sin lystgard. Sjøhelten Peter Wessel Tordenskiold må i guttedagene ha tilbrakt flere sommere på Ringve. Gården tilhørte Wessels etterslekt til 1778, og i 1775 var det fire husmannsplasser der. Ringve var dragonkvarter og det bodde en ryttersoldat på gården, som måtte fø på soldatens hest.

Ringve og Wesselslektens hjemsted skulle senere bli en av Trondheims mest besøkte turiststeder etter at Ringve Museum åpnet.


Tordenskiolds kro. Foto Jan Habberstad

Kjøper i 1778 var visepastor Peder Schjelderup som eide gården i 1801 da det bodde 21 personer på Ringve. Foruten eieren og hans 19 år gamle sønn, Søren, fantes husholdersken Frederika Vold, tre tjenestekarer, fem tjenestepiker, to gårdsarbeidere med familie, en losjerende mann og en husmann med familie. Sistnevnte bodde plassen Lillelade som sør for Ladebekken.

Søren Schjelderup var landmann og etter ham ble fabrikkeier Richard Knoff i 1853 eier av Ringve. Han var gift med med Schjelderups niese og gikk i gang med omfattende byggearbeider. Gården hadde i 1866 480 daa. dyrket mark og Knoffs husholdning besto i 1865 forvalter, to tjenestekarel, dagleier og tre tjenestepiker. Knoff kom i økonomiske vanskeligheter og Ringve ble i 1878 solgt til bergmester Anton Sophus Backe. Han fullførte ombyggingen av anlegget, men det var utvilsomt hans myndige hustru Barbara Anker som var den drivende kraft, mens bergmesteren forvaltet sitt embede. Familien Bachke drev 1909-1917 Ringve som Aktieselskabet Ringved A/S og selskapet stykket ut store deler av gården, men så sent som i 1935 var det 130 daa. dyrket mark tilbake. Gården ble i 1917 overtatt av konsul Christian Anker Bachke.

Christian Anker Bachke testamenterte den til et musikkhistorisk museum og dette vedtaket ble satt ut i livet av Bachkes hustru, den russiskfødte Victoria Bachke. Hun kunne i 1952 åpne Ringve Museum og senere har gårdsanlegget suksessivt blitt tatt i bruk til museumsformål. Den gjenværende jordveien blir brukt av Ringve botaniske hage, som åpnet i 1973. Les mer om dette i Christian Anker Bachkes gavebrev.


Ringve Musikkhistoriske museum. Foto Jan Habberstad 2008

Se også

Kilde

  • 1. Strinda bygdebok 1. bind.
  • 2. Lystgårdene på Lade. En reise i Trondheims Arkadia.Ringve Museums skrifter VIII. Redaktør Sissel Guttormsen.

Eksterne lenker